Tidligere spesialsoldat i IDF: Villig til å dra til Iran og dø der

– Jeg er villig til å dø i Teheran om det kan bidra til å skape en bedre verden for mine fremtidige barn her i Israel.

Det sier Stav Cohen (30) når vi besøker han i leiligheten hans i Tel Aviv.

Han er advokat, men også reservist i den israelske hæren (IDF). I tolv år var han spesialsoldat, og han tjenestegjort både under krigen i Gaza og på den okkuperte Vestbredden på tett hold.

Om israelske soldater nå må inn i krigen i Iran, får han trolig en telefon.

Cohen uttaler seg ikke til NRK på vegne av IDF, men på bakgrunn av sin erfaring i hæren.

– Jeg er villig til å dra til Iran om det er nødvendig for å frigjøre det iranske folket, men også for oss. Det er umulig å leve i en virkelighet der det når som helst kan skytes raketter mot Israel, sier han.

I tillegg føles saken personlig. Cohens egen bestemor måtte flykte fra Teheran for mange år siden på grunn av sin jødiske tro, forteller han.

Kan være soldater på bakken allerede

Så langt har israelske myndigheter avvist at de er villig til å sende soldater inn i Iran. Det samme har amerikanerne, som har gått til angrep sammen med israelerne.

I stedet har de to landene gjennomført omfattende luftangrep mot Iran.

Sammenligning av to bilder

Før

Etter

Irans øverste leder, Ali Khamenei, ble drept etter israelske og amerikanske angrep mot palasskomplekset Beit-e Rahbari

Vantor/Handout via REUTERS

Likevel florerer det rykter om at folk fra den israelske etterretningstjenesten Mossad og spesialsoldater i IDF allerede er på bakken i Teheran. Det har blant annet en ikke-navngitt kilde opplyst til den arabiske kringkasteren Al-Arabiya, og uttalelsen har blitt bredt sitert av andre medier.

– Kanskje har vi allerede soldater der. Jeg vet ikke. Jeg sitter ikke på den informasjonen, men som en fotsoldat som kan ende opp i Teheran, er jeg beredt, sier Cohen til NRK.

Det er imidlertid ikke alle som har troen på at styrker på bakken vil utgjøre en stor forskjell i Iran, som har over 90 millioner innbyggere.

– Israel kan ikke kontrollere utviklingen på bakken i Iran. Det er et altfor stort land, og det er langt unna. Vi har kun 10 millioner innbyggere.

Det sier politisk kommentator i The Times of Israel, Tal Schneider, på telefon til NRK.

– Vi har et sterkt forsvar, men det er ikke nok til å skape en slik endring i et annet land. Selv i Gaza, som kun har 2 millioner mennesker og som er rett over grensen vår, har ikke myndighetene klart å nå målene sine, sier hun.

– Å kontrollere utfallet i Iran er umulig.

Mulig valgtaktikk

Israel og Iran har vært erkefiender i over 46 år. Vendepunktet kom med den iranske revolusjonen i 1979, da det sekulære monarkiet ble erstattet med en islamsk republikk.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har selv sagt at det er mål å styrte regimet. Netanyahu har i mer enn 20 år hevdet at Iran er bare måneder og år unna å utvikle en atombombe, uten at det har vist seg å stemme. Det har vært en viktig kampsak for ham gjennom hans politiske karriere.

Til høsten er det også valg i Israel. Da skal israelerne på nytt ta stilling til om at de vil at Netanyahu skal bli sittende i sjefsstolen.

– Det at Irans øverste leder Ali Khamenei ble drept, tror jeg vil øke støtten til Netanyahu. Men det kommer an på når valget blir, og hvor mye velgerne kjenner på konsekvensene av krigen, sier Schneider.

– Det er vanskelig å si nå om han vinner valget, for israelere har vært dypt splittet i synet på ham i mange år, og velgerne skifter ofte mening, sier hun.

Da NRK snakket med Israels chargé d'affaires i Oslo, Eytan Halon, tidligere denne uken, avviste han blankt at en regimeendring var Israels mål i Iran.

– Ingen vil gråte hvis det iranske folket klarer å styrte dette forferdelige regimet. Men det er iranerne som må gjøre det. Vårt formål er ikke å styrte regimet, sa Halon.

Han avviste at det var aktuelt å sende israelske soldater til Teheran.

Vil lamme atomprogrammet

USA og Iran var i intense forhandlinger om atomprogrammet til Iran. Men midt i forhandlingene valgte Israel og USA å bombe Iran sist lørdag. Det samme skjedde også sist USA og Iran forhandlet i fjor sommer.

Israel og USA har hevdet at angrepet mot Iran er rettet mot landets atomprogram. Frykten er at det iranske regimet er i ferd med å anskaffe seg atomvåpen, og at det kan utløse et nytt våpenkappløp i Midtøsten.

Men det internasjonale atomenergibyrået IAEA avviser de israelske og amerikanske påstandene om at Iran var dager og uker unna å utvikle atomvåpen.

– Vi har mange grunner til å være bekymret, men har aldri hatt informasjon som indikerer at Iran har et systematisk program for å utvikle atomvåpen, sa sjefen i IAEA Rafael Grossi til CNN i går.

Den forrige atomavtalen, som ble inngått mellom Iran og stormaktene i 2015, ble torpedert av president Donald Trump som rev den filler og ensidig trakk USA ut av avtalen for åtte år siden.

Oman, som megler i forhandlingene, sa natt til lørdag at de hadde oppnådd et gjennombrudd i forhandlingene om en ny avtale, ifølge avisen Le Monde. Kun noen timer senere falt de første bombene over Teheran.

– Uttalelsen fra Oman tilsier at de nærmet seg enighet. Er Israel genuint interessert i en ny atomavtale?

– Jeg vet ikke om vi kan stole på at det virkelig var nært et gjennombrudd i atomsamtalene. Slik jeg har forstått det, var det enorm avstand mellom partene, sier Schneider.

– Hvis en slik avtale ikke omfatter at Iran kvitter seg med sine ballistiske missiler som er rettet mot Israel, har det antakeligvis ingen interesse for oss, tilføyer hun.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) hadde lenge uavhengige inspektører som overvåkte Irans atomprogram og kontrollerte landets anrikning av uran. Etter at Trump trakk USA ut av avtalen nektet imidlertid iranske myndigheter ekspertene å komme inn landet.

Ifølge en hemmeligstemplet rapport fra FN-byrået som nyhetsbyrået Reuters har sett, hadde Iran i sommer anriket nok uran til å lage ti atombomber.

Cohen er klar i sin tale:

– Vår topprioritet nå er å bli kvitt Irans ballistiske missiler og fjerne muligheten for at de anskaffer seg atomvåpen, sier han.

– Planen er å sikre at Israel ikke blir utsatt for en eksistensiell trussel fra det iranske regimet. Det er målet. Det vi må tenke på, er hvordan vi skal oppnå det.