Tidligere PST-topp tapte oppsigelsessak i lagmannsretten

Øyvind Tenold hadde 30 år bak seg i politiet, inkludert stillinger som kriminalsjef, politiinspektør, politimester og sjef for Politiets sikkerhetstjeneste i distrikt Vest, da han i 2022 ble oppsagt.

VG skrev for noen år tilbake om hvordan Tenold mente dette var gjengjeldelse for at han hadde varslet mot den sentrale ledelsen i PST, vedrørende det han mente var feilvurderinger og mangler. Varslene ble behandlet av Justisdepartementet, som avsluttet saken uten å gi Tenold medhold.

Nektet å møte

Oppsigelsen kom da Tenold, etter et fravær i permisjon, ikke fikk fornyet sin sikkerhetsklarering. I Borgarting lagmannsrett har tvisten stått om hvorvidt prosessen frem til dette vedtaket var rettmessig eller ei. Faktum i saken er at Nasjonal sikkerhetsmyndighet hadde gitt grønt lys for sikkerhetsklarering. Deretter ble dette autorisert av politimesteren i Vest, noe som er en nødvendig forutsetning for å gjeninntre i sikkerhetsklarert stilling.

Etter dette ble imidlertid Tenold innkalt til ytterligere en samtale, denne gangen i PST, som skulle være hans faktiske arbeidssted. Det endte med at autorisasjon ble avslått, fordi Tenold nektet å møte til samtalen. Som konsekvens av dette, trakk NSM sikkerhetsklareringen.

– De fant en metode for å sette meg ut av spill, sa Tenold til VG i 2022.

– Stor prinsipiell betydning

Tenold har anført at PST ikke hadde rett til å innkalle til en slik autorisasjonssamtale, ettersom han allerede var autorisert av politimesteren. Det er lagmannsretten ikke enig i. Lovens ordlyd er at autorisasjonen skal gjøres av «virksomhetens leder». Retten legger til grunn at selv om det ikke er klokkeklart om det er politimesteren eller PST-sjefen som er «virksomhetens leder», så er ikke ordlyden mer uklar enn at begge kan legges til grunn.

Lagmannsretten stiller seg videre bak tingrettens fremheving av at Tenold «i denne sammenhengen ikke er en helt vanlig privat borger. Han var ansatt i politiet og i ferd med å gjeninntre som distriktsleder for PST. Det er altså ikke en offentlig myndighet som kalte inn en utenforstående privat borger til en samtale, men et offentlig organ hvor Tenold var faglig underordnet», og at man derfor ikke er i kjerneområdet for legalitetsprinsippet.

Konklusjonen blir da at den PST-sjefen hadde hjemmel til å innkalle til samtale, selv om politimesteren allerede hadde sagt OK, og Tenold dermed ikke hadde rett til å nekte oppmøte. 

– Et svært skuffende resultat for min klient, der vi er kritiske til deler av begrunnelsen, sier Frode Sulland, som har representert Tenold i søksmålet mot departementet. Han trekker særlig frem spørsmålet om rettens tolkning av begrepet «virksomhetens leder».

– Der mener vi lagmannsretten legger for lite vekt på legalitetsprinsippets gjennomslag. Vi legger merke til at det ikke tilkjennes sakskostnader, under henvisning til at saken har «stor prinsipiell betydning på et viktig samfunnsområde, som ikke tidligere har vært behandlet i domstolene». Dette er relevant når vi nå skal vurdere om dommen skal ankes til Høyesterett, sier Sulland.