Tidenes dyreste borgerlige valgkamp går i grøften

Oslo 20250908. Sylvi Listhaug og Erna Solberg i partilederrunden etter stortingsvalget 2025. Foto: Rodrigo Freitas / NTB Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Ap triumferer. Borgerlig side er splittet. Så hva nå?

Dette er en kommentar

For Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet var gjenvalget en forløsning. Statsministeren kan nå, med rette, si at han bidro til å snu utviklingen for partiet.

Stemningen på de fire borgerlige valgvakene var så ulik at man ikke skulle tro de var i samme blokk.

Men så er det kanskje et tegn på at koalisjonen som styrte Norge i åtte år fra 2013–2021, går mot slutten.

Hos Fremskrittspartiet var det hæla i taket på fasjonable Bristol, etter partiets beste resultat noensinne. For Sylvi Listhaug er det en triumf. De har fulgt strategien og både fanget en høyrebølge (særlig blant unge) og breddet ut partiet. KrFs valgvake så etter hvert ut som en nattklubb på Ibiza.

Hos Høyre var det gravøl etter et elendig valg. Etter å ha tatt Høyre til historisk suksess, er dette begynnelsen på slutten på Erna Solbergs tid som partileder. Verst var det for Venstre, som ble banket tilbake under sperregrensen ... igjen.

Det er to vinnere, to tapere. Men som blokk tapte hele borgerlig side.

Alle sammen. For ett år siden var dette valget borgerlig side «skulle» vinne mot en nesten historisk upopulær regjering.

I stedet ble valgkampen en oppvisning i borgerlig splittelse.

At det kan bli et vendepunkt for dynamikken på borgerlig side, har vært klart lenge. Det kan også bli et vendepunkt for muligheten til å samle seg.

TRIUMF. Frp-leder Sylvi Listhaug. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Den viktigste grunnen til den rødgrønne seieren, er Aps snuoperasjon. Sp ut, Stoltenberg inn, en fornyet selvtillit som sosialdemokratisk styringsparti.

Men noe skyldes også borgerlig side.

Det er ikke på grunn av manglende finansiering. Aldri har de borgerlige partiene fått mer penger. Støtten til de politiske partiene nådde et rekordnivå, meldte E24 på søndag, med 240 millioner kroner de siste to årene. De borgerlige partiene samlet inn 129,9 millioner, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt hanket inn 110,6 millioner.

I tillegg har tre ulike aktivistorganisasjoner – pluss Christen Sveaas via sitt eget selskap – pumpet penger inn i både markedsføring og kampanjer. Alt til ingen nytte. Investeringen ga lite return on investment.

At debatten om formuesskatten ble turboladet, var neppe heller et bidrag til å flytte usikre velgere over streken.

Til slutt var det bare Frp som trakk velgere over midtstreken, men borgerlig side greide aldri å fremstå som en samlet front med et felles prosjekt.

Siden 1985 har en blå tråd på borgerlig side vært nettopp forholdet til Frp. Alltid tornefullt, aldri enkelt. Det satt langt inne for de andre borgerlige partiene å slippe Frp inn i varmen, enn si gå i regjering med dem. Og selv etter det, var forholdet turbulent, særlig mellom sentrum og Frp (jeg var selv politiker i Høyre i en del av denne perioden).

Frp har vært gjennom sin egen reise. Partiet er ikke lenger «fjøslykten» som tiltrekker seg mye rart, som det het i et sitat fra en tidligere partilederen. Dette valget er Frps suksess som bredt folkeparti.

Men for borgerlig side er det nye styrkeforholdet også en utfordring. Høyre har de siste femten årene bundet koalisjonen sammen. De har vært en politisk bru mellom sentrum og Frp, men partiet har også hatt kraft til å sette makt bak kravene. Nå er den kraften borte. I hvert fall for nå.

Hva vil skje på borgerlig side når Frp er desidert størst? Sagt på en annen måte: Kan borgerlig side samle seg med Frp som største parti?

Denne perioden betyr slutten for drømmen om flertallsregjeringer.

Ap vil forsøke å søke støtte over blokkgrensen i mange saker – men vil også kunne møte flertall mot seg i flere saker. Kanskje står hele blokkdannelsen i norsk politikk for fall? Motsetningene innad i de to blokkene er store.

Det er illustrerende for borgerlig sides utfordring at mange av både Høyre og Venstres velgere i valgkampen foretrakk Støre fremfor Listhaug som statsminister.

Særlig for liberale Venstre kan situasjonen bli vanskelig, tror jeg.

For Frp er det en ny rolle. De vil raskt få spørsmålet: Hva er partiets vei til ikke bare valgsuksess, men makt?

Norsk politikk må endre seg radikalt om den veien ikke går via andre partier. Men hvilke, det vil bli svært interessant å følge gjennom stortingsperioden.

Undertegnede var politiker og statsråd for Høyre frem til 2021, men gikk ut av politikken da jeg startet i E24.