Tallet som står sentralt i Sveaas’ milliardkrav

Var det «nye» Solstad-rederiet verdt 1,5 milliarder eller opp mot 10,1 milliarder kroner? Svaret blir viktig for Christen Sveaas’ krav om erstatning i rettsbataljen som spilles ut i Oslo tingrett.

Kistefos-sjef Bengt Rem i tingretten under første dag av rettssaken mellom Christen Sveaas og hans investeringsselskap Kistefos og Kjell Inge Røkkes Aker og flere andre saksøkte. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Bøhmer Vold

Verdien av 35 skip som ble overført til et nytt selskap da rederiet Solstad ble refinansiert, er et av stridstemaene i krangelen som nå skal avgjøre av tingretten.

Det er også det tallet som er grunnlaget for Christen Sveaas-selskapet Kistefos’ krav om erstatning på opp mot 1,4 milliarder kroner.

– Det var der den alvorlige skjevdelingen skjedde, sier Kistefos-advokat Olav Perland i innledningen av rettssaken tirsdag.

Strid om verdier

Løsningen på Solstads gjeldsproblemer innebar blant annet at de 35 skipene ble lagt inn i det nye selskapet kalt Solstad Maritime som et innskudd.

Men Kistefos hevder at verdsettelsen på 1,5 milliarder kroner var altfor lav.

Og siden Aker, gjennom refinansieringen, fikk en større eierandel i det nye enn i det gamle Solstad, mens de andre aksjonærene fikk en mindre eierandel, skjedde det en forskjellsbehandling, mener Kistefos.

Wiersholm-advokat Olav Perland representerer Kistefos. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Bøhmer Vold

Perland kaller det en milliardoverføring til Aker i sitt innledningforedrag.

Selv har Kistefos med sine sakkyndige laget regnestykker som tilsier at egenkapitalverdien, altså aksjonærverdien, var langt høyere – på mellom 7,7 og 10,1 milliarder kroner.

– Det lå betydelige merverdier i Solstad. Det er kampen om merverdiene denne saken handler om, sier Kistefos-advokat Perland.

I saksøkernes fremstilling var det ikke noe stort problem for Solstad å hente kapital, fordi offshoremarkedet var i kraftig bedring, og de mener det fantes bedre alternativer enn Akers løsning.

– Bare tull

Akers advokat Jon Christian Thaulow sier i sin innledning at Solstad derimot unngikk en krise med utsletting av aksjonærverdiene.

Isteden vil en aksjonær som satt med aksjer for 1 million kroner i oktober 2023, nå sitte med verdier for 2,4 millioner kroner etter verdistigning, påpeker han.

Han peker også på at lånevilkår på gjelden ble gunstigere for Solstad og et stort krav knyttet til skipet Maximus ble løst.

Bahr-advokat Jon Christian Thaulow er Akers advokat i søksmålet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Tapsberegningen forutsetter at Solstad ville hente penger i markedet til langt over børskurs, sier Thaulow.

Han sier at den høyeste verdsettelsen på over ti milliarder kroner tilsvarte en aksjekurs på 125 kroner, mens aksjekursen var på rundt 25 kroner.

– Det er selvsagt bare tull.

Thaulow påpeker at Solstad hadde stått uten refinansieringsløsning hvis styret hadde avvist Akers løsning.

Alternativet ville da vært at kreditorene gjorde om gjeld til egenkapital slik at aksjonærene tapte alt eller en emisjon til dumpingkurs, hevder han.

Forsvarer verdsettelsen

Det saksøkte Solstad-styret mener at transaksjonen skjedde til markedsvilkår og har vist til børskurser, verdivurderinger og at løsningen ble forhandlet frem av profesjonelle og uavhengige parter.

Solstad-styret var også på banen i januar i fjor med et brev til aksjonærene.

Basert på snittet av tre megleranslag for skipsverdiene, beregnet styret en egenkapitalverdi på 1,3 til 1,5 milliarder ved utgangen av september 2023, noen uker før refinansieringen ble kunngjort.

Solstad Offshore-sjef, Lars Peder Solstad, og styreleder i Solstad Offshore, Harald Espedal i tingretten. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Bøhmer Vold

– Likebehandling ble ivaretatt så langt det var mulig i denne transaksjonen, sier Solstad-styrets advokat Erlend Holstrøm i sin innledning.

Han poengterer at verdivurderinger var forutsatt fortsatt drift i Solstad, noe som igjen var avhengig av refinansieringen.

Og tilbudet som lå på bordet, var det som Aker hadde forhandlet frem, argumenterer Holstrøm.

Han sier også at det var en «høyst reell risiko» for at Solstad ikke ville lykkes med å finne en løsning på gjeldsproblemene.

– Det kunne ikke styret risikere uten å ha et realistisk og gjennomførbart alternativ.

Holstrøm viser til at Solstad var i en vanskelig situasjon høsten 2023, at selskapet trengte refinansiering og uten den ville misligholde milliardgjelden.

– Det var ikke flust med lånekapital til disposisjon i sektoren tross markedsoppgang.