Thijs (23) ville bli norsk – men utveksling i utlandet satte stopper for det

2 days ago 10


23 år gamle Thijs Christopher Mol er født i Kongsvinger, og har bodd hele livet sitt i Stange i Innlandet.

Nylig fikk han endelig avslag på søknaden om å bli norsk statsborger.

Årsak: To semestre i Nederland på studieutveksling.

– Jeg er norsk

Med mor fra USA og far fra Nederland, har Mol både amerikansk og nederlandsk statsborgerskap.

Fordi far kommer fra et EØS-land, har Mol varig oppholdsrett i Norge.

– Spør folk meg hvor jeg er fra, så sier jeg at jeg er fra Stange. Altså Norge. Og bortsett fra at jeg har et navn som er litt vanskelig å uttale, så føler jeg meg norsk på alle måter.

En fødselsannonse med en familie på mor, far, datter og baby

Thijs Christopher Mol ble født i Norge, nærmere bestemt Kongsvinger sykehus i 2001. Her er han foreviget i avisa Glåmdalen med mor far og storesøster.

Foto: Privat

23-åringen studerer elektronisk systemdesign og innovasjon ved NTNU i Trondheim. Som en del av denne utdanninga tilbrakte han to semestre i Nederland.

Han er en av 2100 studenter som dette studieåret får støtte som EØS-borgere med varig opphold, ifølge Lånekassen.

– Vil være del av demokratiet

Mol vurderte å søke om statsborgerskap i 2020, da Norge tillot flere statsborgerskap i tillegg til det norske.

Men søknadsgebyret på 6500 kroner var for mye for en ung elev på videregående. Våren 2023, etter å ha hatt deltidsjobb en stund ved siden av studiene, tenkte Mol at han nå hadde råd til å søke.

Nå kunne han snart endelig være del av demokratiet, tenkte han.

For han har meninger om hvordan Norge bør forholde seg i en mer urolig og uforutsigbar verden.

– Å kunne bidra i samtalen ved å avlegge en stemme for et parti som deler min mening er noe jeg svært gjerne skulle ha gjort.

Ung mann som viser begge tomlene opp

Thijs Mol mener at utveksling i utlandet burde trekkes fra når UDI skal regne ut oppholdstid i utlandet, og ikke være til hinder for statsborgerskap.

Foto: Privat

Som teknolog ser han at hans ekspertise er attraktiv innenfor sikkerhets- og forsvarsindustrien.

– Flere av mine medstudenter har fått jobb i denne industrien, men mange av selskapene her krever at man er norsk statsborger for å kunne bli ansatt, ettersom en viss grad av sikkerhetsklarering er påkrevd.

Men fordi 23-åringen valgte å ta deler av utdanninga ved prestisjefylte TU Delft i Nederland, blir det ikke noe av drømmene med det første.

UDI avslo søknaden om norsk statsborgerskap, og viste til at Mol hadde vært utenfor landet i mer enn de tillatte to månedene per kalenderår.

Professor: – Ulovlig restriksjon

Et avslag fordi man var på utveksling som student, er en ulovlig restriksjon på fri bevegelighet etter EØS-retten, mener Christian Franklin ved Universitetet i Bergen.

Han er professor i rettsvitenskap, med spesialisering i EU- og EØS-rett, og leder Centre for the Europeanisation of Norwegian Law (CENTENOL).

UDI sier de ikke tar hensyn til årsaken for hvorfor studenter er utenlands lenger enn tillatt.

Det mener professoren kan være et potensielt EØS-rettsbrudd.

– UDI kan gjerne hevde at de etter norsk rett isolert sett ikke kan ta hensyn til årsaken til utreisen. Men da er norsk rett i så fall i konflikt med våre EØS-rettslige forpliktelser, sier Franklin.

– EØS-avtalen regulerer ikke hvilke regler de ulike landene skal ha, når det kommer hvilke krav landene har for at noen skal få statsborgerskap, svarer Øystein Tonstad Leknes, enhetsleder i UDI Opphold.

en mann med briller

Professor i rettsvitenskap Christian Franklin har spesialisering i EU- og EØS-rett, og stiller spørsmål ved om det virkelig ikke finnes noe som helst rom for skjønn. – De fleste klarer å finne det gjennom lovtolkning, hvis de anstrenger seg nok.

Foto: Privat

– Kan være diskriminerende

Franklin sier også at dersom det å reise på utveksling medfører at man «starter klokken på nytt» med tanke på opptjeningsperioden for statsborgerskap, vil det potensielt gjøre det mindre attraktivt for den enkelte å reise ut.

Da vil det kunne regnes som direkte diskriminerende på grunn av nasjonalitet, fordi denne reglen rammer utenlandske EØS-borgere og ikke nordmenn.

– Spørsmålet vil i så fall være om Norge kan rettferdiggjøre et slikt brudd på EØS-retten.

  • Mann med blondt, kort hår i mosegrønn skjorte ser rett i kamera.

    Pressebilde / ANSA

    ANSA: – Særs uheldig om dette skal stå i veien for studentutveksling

    Øyvind Bryhn, president i Samskipnaden for norske studenter i utlandet (ANSA), sier dette er et eksempel på globaliseringen av samfunnet.

    – Det har aldri vært intensjonen at studentutveksling skal svekke tilknytningen til Norge. Det er ikke det som skjer når studenter drar på utveksling. Det er en styrke at studenter får mulighet til å ta studieopphold i utlandet som en del av graden i Norge.

  • Bildet viser en ung kvinne med langt mørkt hår. Hun har på seg en lys bluse og olabukser. Hun sitter på en benk og ser inn i kamera.

    Skjalg Bøhmer Vold

    Norsk studentorganisasjon: – Tap-tap-situasjon

    – Dette er en tap-tap-situasjon. Det burde være slik at studenter kan få et unntak fra denne regelen, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon.

    – Vi har behov for internasjonal kompetanse, og vi oppfordrer alle som vil, til å dra på utveksling. Det er nyttig for den enkelte student, men også for samfunnet og internasjonalt samarbeid, som vi har sårt behov for i en urolig tid.

  • en kvinne med blondt hår

    Privat

    Stipendiat: Var nok ikke intensjonen

    Lucy Isabelle Klæboe Furuholmen, stipendiat ved Institutt for offentlig rett på UiO skriver en avhandling om det norske statsborgerskapet, også opp mot forholdet til EØS-retten.

    Hun sier at det er tvilsomt at det var tilsiktet at en studieutveksling skal hindre statsborgerskap.

    – Dessuten avskrekker reglene personer bosatt i Norge fra å reise til andre EØS-land for studieutvekslingsopphold.

Lucy Isabelle Klæboe Furuholmen, stipendiat ved Institutt for offentlig rett på UiO, sier det hadde vært interessant å høre domstolens syn på om det er rom for skjønn, eller ei, sett opp mot det å dra på utveksling i et annet EØS-land.

– Hvis bestemmelsen må tas på ordet, står den i et visst spenningsforhold til disse personenes rettigheter under EØS-avtalen om å legge til rette for fri bevegelighet av personer i Europa.

  • Studenten har varig oppholdsrett, hvorfor er norsk statsborgerskap så viktig?

    Thijs Cristopher Mol, som studerer til sivilingeniør, forteller at enkelte stillinger fordrer at søkere er norske statsborgere, blant annet fordi jobbene krever sikkerhetsklarering.

    NRK har tidligere fortalt om Mara Kähler, som er i samme situasjon. Hun mener dagens urolige samfunn gjør at det kjennes mer viktigere å være statsborger i landet du tross alt bor i, og har tenkt å fortsette bo i.

    Begge ønsker å være del av demokratiet i Norge, men de får ikke lov til å stemme ved et stortingsvalg.

  • Er det ikke bare å vente i tre nye år, før han kan søke om statsborgerskap på nytt?

    Ja – men da må de i mellomtiden passe på at de ikke oppholder seg utenlands i mer enn to måneder per kalenderår.

    Dette gjelder både for de tre årene før de kan søke på nytt, og også ventetiden etter at søknaden er sendt inn. Ventetiden er for tiden på 30 måneder.

Statsborgerloven blir revidert

UDI fortolker et lovverk gitt av Stortinget.

Loven om statsborgerskap hører inn under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Regjeringen jobber for tiden med å revidere statsborgerloven.

– I denne sammenheng går vi gjennom reglene for botid i statsborgerloven, inkludert problemstillingen NRK jobber med. Vi tar sikte på å sende forslag til lovendring på høring i løpet av 2025, sier statssekretær Kjetil Vevle (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ventetid: 30 måneder

Mol kan søke om å bli norsk statsborger på nytt.

Han må bare vente til det har gått tre år siden utvekslingsoppholdet.

I tillegg kommer ventetiden hos UDI fra det øyeblikket han søker på nytt.

For EØS-borgere tar det i dag normalt 30 måneder – eller to og et halvt år – fra dokumentene leveres, til søkerne kan vente svar.

Mol mener lovverket bør endres.

Han kan ikke forstå at det er meningen at et utvekslingsopphold skal diskvalifisere en fra å oppnå norsk statsborgerskap.

– Særlig for mennesker som er født, oppvokst og fullstendig integrert i samfunnet med et ønske om å bo og jobbe i Norge.

Publisert 01.04.2025, kl. 16.13

Read Entire Article