Teorienes menneskelige pris

<-KRONIKKFORFATTER: DIDRIK SØDERLIND

rådgiver i HEF og forfatter av boken « Nettforgiftning: Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier»

<-KRONIKKFORFATTER: SIW ADUVILL

yogalærer og forfatter av boken « Nettforgiftning: Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier»

Trumps og Putins regimer bruker konspirasjonsteorier for å angripe politiske fiender og destabilisere andre land.

Konspirasjonsteorier brukes også for å gjøre muslimer, skeive og andre minoriteter til syndebukker.

Vaksinemotstanderen Robert F. Kennedy Jr. har fått ansvaret for USAs folkehelse.

Så galt fatt er det heldigvis ikke i Norge, men talepunktene fra Trump, Putin og RFK Jr. møter gehør også her.

Vi har en viltvoksende flora av alternative medier, blogger, podkaster og sosiale medier-grupper som etterplaprer sine utenlandske forbilder.

Sammen skaper de et slags bakvendtland der rødt kjøtt er helsekost, der Kamala Harris’ valgnederlag er en seier for kvinner fordi Trump skal redde dem fra onde menn i kjole, og klimakrisen er en bløff, mens «chemtrails» (kondensstriper fra fly) er en akutt trussel.

Det er ikke lenger skott mellom ekstreme ideer og samfunnets hovedstrøm. Det som før var marginale ideer, er nå allemannseie.

Norsk offentlighet har vært dårlig rustet til å møte denne tankeverdenen.

Journalistenes søken etter balanse og (helt forståelige!) mangel på kunnskap om aparte ideer, har gjort at de mest vanvittige aktører har blitt presentert som normale stemmer.

Om enn en smule kontroversielle.

Konspirasjonsteoretikerne har også lært seg å bruke tilsvarsretten som våpen, og spille på redaksjoners ønske om «frisk debatt».

Mest skuffende er det kanskje at statskanalen har sviktet.

Foto: Tegning: Roar Hagen / VG

Jo mer sans folk har for konspirasjonsteorier, desto mer liker de Trump og Putin.

Kunnskap om konspirasjonsteorier er dermed en del av Norges beredskap, vil vi påstå.

Konspirasjonsteoriene er ikke bare en utfordring for demokratiet vårt. De har også en menneskelig kostnad. Forholdet mellom mennesker blir ødelagt av giftige ideer.

De som flytter inn i konspirasjonsteorienes verden blir for intense, for hatske, aggressive og monomane.

I arbeidet med boken «Nettforgiftning: Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier» merket vi oss hvordan nesten alle vi nevnte prosjektet for begynte å fortelle om en i familien, vennegjengen eller på jobben som de ikke lenger klarer å snakke med.

Fordi de lever i en helt annen virkelighet. En virkelighet der «liberale eliter», muslimer, jøder og transfolk trekker i trådene for å hjernevaske oss og undergrave samfunnet og vår felles moral.

Når noen man er glad i beveger seg inn i dette universet, blir det fort vanskelig å finne andre/trygge temaer man kan snakke om. Eller overhodet ha en felles arena.

Resultatet blir at vi glir fra hverandre og isoleres fra mennesker vi er glade i.

Dette gjør mennesker ensomme, noe som igjen gjør dem mer sårbare for konspirasjonsteorier og kan føre til ytterligere radikalisering.

Psykologer, terapeuter og andre i hjelpeapparatet har for liten kunnskap om disse strømningene, og er ikke godt nok rustet til å bistå familie- og parforhold som står på randen av havari.

Norge trenger å finne ut av hvordan vi skal håndtere fenomenet. Vår bok handler om hva tro på konspirasjonsteorier gjør med mennesker.

Vi har valgt å snakke med dem som blir etterlatt når noe de er glade i blir radikalisert og flytter inn i et konspiratorisk univers.

Vi har også snakket med forskere som forklarer konspirasjonsteorienes idéhistorie og virkningsmekanismer.

Særlig skremmende er det å innse hvor menneskelig det er å tro på konspirasjonsteorier.

Les også: Dette røper Kennedy-dokumentene

Vårt mål er å bidra med en støtte til dem som sitter igjen med forvirring og ubesvarte spørsmål.

Når vi ikke har valgt å snakke med mennesker som tror på konspirasjonsteorier, er det fordi vi ikke har villet lage en bok der det diskuteres om holocaust, klimakrisen eller trusselen fra pandemier faktisk er ekte.

Dessuten viser forskningen ganske tydelig at når folk forsvinner inn i konspirasjonsteorier, er det debatt lite fruktbart.

Motargumenter kan bidra til å befeste forestillingene noen har, og gi dem følelse av å ha rett fordi de blir angrepet.

For mennesker i denne posisjonen er de andre som er dumme og som ikke har forstått hvordan ting egentlig henger sammen.

Vi har ikke alle løsningene, men vi håper å kunne være et innlegg i en større samtale. For vi er overbeviste om at denne samtalen må tas.