Telenor stengte nettsiden til folkevalgte politikere

Telenor sa selv at det var et klart brudd på menneskerettighetene. Likevel stengte selskapet nettsiden til de folkevalgte politikerne i Myanmar.

NRK kan nå legge fram nye opplysninger om Telenors opptreden i det asiatiske landet. Norske partiledere reagerer kraftig.

Blokkering

Tidligere har NRK beskrevet hvordan Telenor utleverte sensitive trafikkdata til juntaen i landet. Dette skjedde etter det brutale militærkuppet i 2021.

Vi har gått gjennom totalt 750 hemmeligstempla dokumenter fra Telenor Myanmar. I disse finnes det også en helt spesiell sak.

Den handler om hva som skjedde da militærjuntaen krevde blokkering av én spesiell nettside.

Misfornøyd junta

Vi snakker om nettsiden til de folkevalgte politikerne i Myanmar.

La oss gå til begynnelsen av mars 2021. Generalene har nettopp knust folkestyret i Myanmar. På dette tidspunktet er alt kaos i landet. Folk er på flukt. Juntaen jakter intenst på opposisjonelle. De folkevalgte skulle egentlig møttes i nasjonalforsamlingen den dagen kuppmakerne slo til.

Nå bruker de internett til å kommunisere med velgerne sine. Blant annet via en hjemmeside. Det liker militærjuntaen dårlig.

Derfor sender den et krav til Telenor Myanmar 4. mars. Der krever juntaen at Telenor umiddelbart stenger ned et nettsted.

Det heter: https://crphmyanmar.org/.

CRPH er nasjonalforsamlingen som ble valgt i november 2020. Et valg som Aung San Suu Kyis parti vant overlegent.

NRK har de interne dokumentene som viser hvordan selskapet behandlet saken.

Juristenes inntog

Dokumentene viser at Telenor gjør en grundig intern vurdering.

«Dette representerer ikke bare et brudd på ytrings- og informasjonsfriheten, men indirekte også borgernes rett til å velge representanter.»

Folka som jobber med bærkraft i selskapet, er på banen. De viser i dokumentet til Verdenserklæring om Menneskerettigheter. Særlig til artikkel 19.

«Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding.»

Og artikkel 21.

«Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.»

Men så kommer lovavdelingen i selskapet på banen.

Steng ned!

Juristene har notert seg hva menneskerettighetene sier. Kravet fra juntaen er uforenlig med disse, mener også de.

Likevel er beskjeden fra lovavdelingen utvetydig.

«Ordren skal etterkommes i tide.»

Nettsiden til de folkevalgte stenges ned.

NRK har spurt Telenor om hvorfor selskapet gjorde dette. Telenor svarer det samme som selskapet svarer på det meste om Myanmar.

– Telenor Myanmar hadde ikke noe annet valg enn å følge juntaens krav. Ordrene ble fulgt opp av væpnede soldater. Situasjonen utgjorde en reell fare for våre ansatte dersom de motsatte seg, skriver informasjonssjef David Fidjeland i en e-post.

Men nå ønsker de norske partilederne en gransking av Telenor i Myanmar. Av Telenors vurderinger og handlinger. Men også av hvor mye regjeringen visste.

Ekstremt alvorlig

– Denne saken bør havne på kontrollkomiteens bord i Stortinget etter valget. Der blir det nødvendig å vurdere en ekstern gransking, sier leder i Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug.

Hun får følge av Høyres leder, Erna Solberg:

– Jeg er positivt innstilt til at håndteringen gjennomgås for å vurdere om saken kunne og burde vært håndtert annerledes.

Og av Dag-Inge Ulstein, leder i KrF.

– KrF er positiv til et forslag om gransking.

Venstre-leder Guri Melby følger opp.

– Det er ekstremt alvorlige forhold som er avdekket. Da er det klart at vi må ha en gransking som ser på hva som har skjedd.

– Sjokkerende

På venstresida av det politiske vannskillet er stemningen den samme. Nesten.

– Sjokkerende, sier SVs leder, Kirsti Bergstø om Telenors nedstengning av de folkevalgtes nettside.

– Et statlig selskap har gjort en farlig situasjon for demokratibevegelsen enda vanskeligere.

– Vi forstår at våre beslutninger blir kritisert, men ansvaret for overgrepene og volden ligger hos militærjuntaen, fremholder David Fidjeland i Telenor.

– Myanmar var den vanskeligste situasjonen Telenor noen gang har stått i. Ingen av valgene var gode. Men vi valgte det som best kunne ivareta våre ansattes sikkerhet og opprettholde livsnødvendig kommunikasjon.

SV vil uansett ha en gransking av Telenor. Det vil også Rødt og MDG.

Senterpartiet vi ha saken til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Vi støtter en offentlig, uavhengig gransking av Telenors virksomhet i Myanmar, sier leder i Rødt, Marie Sneve Martinussen

– Vi trenger en offentlig gransking av Telenors opptreden i Myanmar, sier MDGs leder, Arild Hermstad.

– Statseide Telenor har delt sensitive data med en militærjunta. Selskapet har aktivt stengt ned en demokratisk valgt eksilregjering sitt bindeledd til folket. Vi snakker om handlinger som bryter med ytringsfriheten. Og med selve fundamentet for demokrati, påpeker han.

Men det er ett parti som ikke stemmer i kravet om gransking.

– Alle kort på bordet

Arbeiderpartiet (Ap) hadde regjeringsmakta da Telenor etablerte seg i Myanmar i 2013. Også da selskapet trakk seg ut i 2022. Ap hadde i begge tilfeller næringsministeren. Partiet er nå det eneste på Stortinget som ikke vil granske Telenors opptreden i Myanmar.

NRK har gjentatte ganger bedt partileder Jonas Gahr Støre svare på hvordan han stiller seg til en gransking. Informasjonsapparatet i Ap lar en statssekretær svare.

– Denne saken bør håndteres av de som skal håndtere den. I tråd med selskapslovgivningen og prinsippene nedfelt i eierskapsmeldingen, er det styret og ledelsen i Telenor.

Det skriver Ragnhild Sjoner Syrstad i Nærings- og fiskeridepartementet i en e-post.

Hun mener saken er godt besvart i Stortingets spørretime. Men det er ikke Sylvi Listhaug særlig fornøyd med.

– Det er viktig å vite hva regjeringen foretok seg for å forhindre det som skjedde. Jeg forventer at regjeringen legger alle kort på bordet, slik at vi får vite hva de har hatt kunnskap om.