Tar regningen for etterutdanning

Regjeringen setter av 100 millioner kroner til kompetanseløft i industrien: – Tror absolutt det kan være nøkkelen, sier industriarbeider.

Administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og LO-lederen Kine Asper Vistnes skal alle bidra til den nye ordningen. Foto: Karl Biehl

Nå kan industriarbeidere få betalt for å ta etterutdanning.

Regjeringen har satt av 25 millioner kroner årlig i fire år til en ny ordning som skal gi industriansatte muligheten til å fylle på med kompetanse. Partene i arbeidslivet skal også bidra.

Pengene kom på plass gjennom budsjettforliket med SV for statsbudsjettet 2025, og skal gå til refusjon av lønnen for bedrifter som gir ansatte fri til å delta på kurs.

– Dette er utrolig viktig fordi industrien særlig står i enorme og viktige omstillinger. Digitalisering og grønt skifte vil føre til raske endringer i kompetansebehov for alle som jobber i industrien, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til E24.

Håper på industriarbeidere på skolebenken

Tanken er at partene i arbeidslivet og regjeringen skal bidra med en tredjedel hver til en felles pott som skal brukes på det nye initiativet.

– Vi har innrettet dette mot industrien fordi behovet der var veldig prekært. Utviklingen har gått veldig raskt, både på teknologiske løsninger, robotisering og krav til omstilling, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.

– Vi er utrolig glade for å få på plass et spleiselag mellom staten, bedriftene og de ansatte, der vi får med hele laget. Mange større bedrifter jobber godt med kompetanseheving allerede, men nå blir det også lettere for ansatte i små- og mellomstore bedrifter å bygge på med den nødvendige kompetansen som arbeidslivet etterspør, sier LO-lederen.

Hun forteller at mange industriarbeidere har en terskel for å sette seg på skolebenken igjen.

– Faren er at de detter av lasset, slik at de ikke kan være med i det nye arbeidslivet og henge med, forklarer LO-lederen.

Ifølge Vistnes er både penger og fri fra jobb viktige faktorer for å få arbeidere til å ta mer utdanning.

– Jeg håper vi klarer å få mange glade industriarbeidere til å sette seg på skolebenken, sier hun.

– Nøkkelen for at flere skal slenge seg på

Også administrerende direktør for Norsk Industri, Harald Solberg, er fornøyd med den nye ordningen. Ordningen handler ikke bare om penger, men også om at ansatte skal få fri til å gjennomføre utdanningen. I tillegg skal det utvikles kortere, mer relevante kurs.

– Veldig mye av utdanningsløpet i Norge er jo basert på mye lengre moduler som er vanskelige å innpasse i en produksjonsbedrift. Nå kan man i samarbeid med fagskolene få på plass konkrete, kortere tilbud om kompetanseheving, forklarer Solberg.

Kompetansetillitsvalgt i Fellesforbundet for Kongsberg Defence and Aerospace, Ingrid Jensen, har jobbet i fire år på produksjonslinjen på Kongsberg som overflatebehandler.

Nå tar hun etterutdanning og forteller at det, for noen, er tungt å stå i full jobb samtidig som de tar et fagskolestudium. Hun tror de korte fagskoleutdanningene kan gjøre at flere velger å heve sin kompetanse.

INDUSTRI: Kompetansetillitsvalgt i Fellesforbundet for Kongsberg Defence and Aerospace, Ingrid Jensen har jobbet på produksjonslinjen til Kongsberg Gruppen. Bildet er tatt i arsenalet på Kongsberg. Foto: Kongsberg Gruppen

– Jeg tror absolutt det kan være nøkkelen for at flere skal slenge seg på, sier hun.

I løpet av regjeringsperioden har fagskolene blitt tilført midler for 2.000 nye studieplasser, står det i en stortingsmelding om yrkesfaglig utdanning. Flere av disse er korte studier.

Får større behov

Kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberg Gruppen forteller at de allerede har en god ordning på plass for å gi sine ansatte etterutdanning. Han er likevel glad for denne nye ordningen.

– Man får en finansieringsordning som stimulerer til økt etterutdanning, sier han og gir regjeringen og partene skryt.

– Vi ansetter jo folk hver eneste dag. Vi skal kanskje ansette to til tre tusen nye medarbeidere de neste fem årene. Det skjer blant annet som en konsekvens av forsvarsløftet – produksjonskapasitet må opp. Det betyr at behovet for fagarbeidere blir mye større enn det tidligere har vært, forteller Lie.

– Mens vi tidligere hadde hovedtyngden på ingeniører, blir det stadig større vekting mot produksjonsansatte og operatører. På fabrikkområdet Arsenalet, hvor vi bla. lager flydeler i kompositt og luftvernsystemet NASAMS, utgjør produksjonsmedarbeidere nå to tredjedeler av de ansatte, og behovet for kontinuerlig påfyll av kompetanse er stigende.

En pilot

På spørsmål om hvorfor fellesskapet skal betale for kursing av ansatte i lønnsomme bedrifter som Kongsberg Gruppen, svarer Aasland:

– Kunnskap og kompetanse er et kollektivt gode. Vi er alle tjent med at arbeidsstyrken vår har den nødvendige kompetansen for å være med på viktig omstilling.

Ministeren understreker at dette er en pilot som skal testes ut i industrien først. Deretter får man se om det skal brukes på andre sektorer.