Takk og pris for at han kom seg bort

De solgte ham en drøm.

Heldigvis våknet han i tide.

Martin Ødegaard reddet karrieren da han forlot laget alle vil spille for. Nesten fire år etter bruddet med Real Madrid har 26-åringen ikke bare blitt Arsenals kaptein og en av Premier Leagues stjerner.

Alt vi har sett i Real Madrid siden, tyder på at marerittet hadde fortsatt.

Stagnert

Ødegaard var aldri i nærheten av en fast plass i førsteelleveren.

Det er lett å glemme hvor langt unna han var den spilleren han er blitt. Sommeren 2021 var han 22 år og på vei ut av kategorien som heter «talent». Han kjempet om en plass på laget med legendene Luka Modrić og Toni Kroos.

Og Isco. Og Dani Ceballos. Og Federico Valverde.

Fasit etter seks og et halvt år i Madrid?

11 kamper for A-laget.

Null mål.

Null målgivende.

På høsten hadde han spilt fem minutter i løpet av ni ligarunder, enten fordi han var skadet eller benket.

Så hadde han dratt på lån til Arsenal en halv sesong, der han var god, men ikke så god. Da han dro til London permanent, ble han vraket fra laget etter noen måneder. Han måtte utvikle seg både som spiller og person.

Hadde han blitt i Madrid, kunne han fort ha stagnert totalt.

Immun mot alderdom

Ødegaard hadde nesten garantert blitt værende på benken.

Han skulle ta over som indreløper for Luka Modrić, som da snart var 36, og som så ut til å kunne forlate Madrid når som helst fordi han var blitt så gammel. Da Arsenal møtte Real Madrid sist tirsdag, sto Ødegaard side om side med Real Madrids kaptein ...

... som var Luka Modrić, snart 40 år.

Det er ikke lett når spilleren du skal erstatte, er immun mot alderdom.

Ødegaard måtte ha ventet i tre år på at Toni Kroos skulle gi fra seg den andre indreløperrollen.

Selv da måtte han ha danket ut Valverde (som nå er utilnærmelig) og Eduardo Camavinga (knallgod). Real Madrid kjøpte så Jude Bellingham (topp tre for Gullballen i fjor) og Aurélien Tchouaméni (som kostet én milliard kroner).

At Ødegaard skulle bli så god som mulig, var aldri førsteprioritet for Real Madrid.

I 2020 kalte de ham tilbake fra et utlån i Real Sociedad, akkurat da han koste seg som mest. De ofret Ødegaards personlige utvikling fordi A-laget trengte litt ekstra dekning på midtbanen.

Som er naturlig. A-laget kommer først.

Men en retur til Madrid var det siste Ødegaard trengte.

Bedre med Arteta

Spesielt når vi husker at han ønsket to ting: Stabilitet og utvikling.

Verken Zinédine Zidane eller Carlo Ancelotti er mest kjent for å forbedre individuelle spillere. De får stjernene ferdig laget, og så skaper de harmoni og taktisk balanse, en kunst få trenere mestrer.

I Arsenal har Mikel Arteta løftet en rekke unge spillere, blant dem Ødegaard, som har modnet på alle mulige vis.

Ødegaard fant et lag som kunne vokse i takt med ham, teknisk, fysisk og profesjonelt.

Hadde Ødegaard blitt værende i Madrid, hadde han fått mindre spilletid.

Han hadde fått mindre ansvar.

Han hadde fått mer kritikk av den nådeløse spanske pressen.

Takk og pris for at han kom seg bort.

Ikke som Vinícius

Ironisk nok har Real Madrid bygget sin suksess på talenter.

Valverde, Camavinga, Rodrygo og Vinícius Júnior har fått fast plass etter å ha signert for Real Madrid i ung alder. Men alle var 18 år da de kom til Madrid, to år eldre enn Ødegaard. Vinícius og Rodrygo var stjerner i Brasil, mens Camavinga hadde vært fast på Rennes i Frankrikes toppdivisjon i to år.

De var unge menn. Ødegaard var en gutt.

Alle slet benken i starten, noe de fleste talenter må gjennom i Madrid. Valverde hadde til og med en sesong på B-laget, og et utlån i Deportivo La Coruña.

Ødegaard kunne fått fast plass om han var god nok. Han hadde ingen umulig oppgave. Men resten av talentene her hadde viktige roller på A-laget innen de var 22 år, og når Ødegaard hadde ventet så lenge uten å bryte gjennom, var det riktig å dra.

For hver Vinícius finnes det et annet stortalent som har sagt adjø.

Vingbacken Achraf Hakimi er nå kaptein for Paris Saint-Germain.

Marcos Llorente spiller for byrivalen Atlético Madrid.

Theo Hernández er venstreback for AC Milan.

De neste kan bli Endrick og Arda Güler, to supertalenter som knapt får spilletid av Carlo Ancelotti. Real Madrid har benket langt større talenter enn Ødegaard.

Kunne blitt som Ceballos

I verste fall kunne Ødegaard blitt «ødelagt» som storspiller, og havnet i et lag midt på tabellen i La Liga. Men han kunne også tatt en middelvei.

Han kunne blitt som Dani Ceballos.

Ceballos ble turneringens beste spiller under U21-EM i 2017, der han førte Spania til finalen. Real Madrid kjøpte playmakeren den sommeren, men han fikk ikke spille fast. Faktisk var han på lån i Arsenal sammen med Ødegaard.

Ceballos dro hjem til Madrid, og har blitt der siden. Det har ikke gått galt: Han har startet en håndfull ligakamper per sesong, og kommer ofte inn fra benken.

Han har vunnet Mesterligaen tre ganger.

Men han er ikke fast på laget. Han er ikke blitt en kaptein eller nøkkelspiller. I en alder av 28 år har han 13 landskamper for Spania, den siste for mer enn to år siden.

Det er helt greit.

Men det er naturlig å tro at Ødegaard ønsket mer. Han kom til Madrid som en liten galáctico, og satte personlig utvikling først. Selv om Ceballos har vunnet flere titler, kan man vurdere de to karrierene via et annet spørsmål.

Hvem av Ødegaard og Ceballos kommer folk til å huske best?

For gode

Ingen kan skylde på Real Madrid for hva som skjedde med Ødegaard. De gjorde bare det som var riktig for dem.

De har vært den smarteste toppklubben i Europa det siste tiåret, både sportslig og økonomisk, og står med et utrolig stadion, solid økonomi og seks Mesterligatitler siden 2014. Stallen er stappet med talenter.

Men nettopp det er problemet: Real Madrid er for gode.

De har for mange talenter.

Ødegaard trengte en klubb som trengte ham.

Det kan friste å fremstille Ødegaards møte med Real Madrid onsdag kveld som en slags «hevn», eller en sjanse til å vise dem hva de går glipp av, men de har ikke trengt Ødegaard.

Og han har definitivt ikke savnet dem.

Ikke til salgs

Selv Ødegaard har innrømmet at planen i Madrid ikke fungerte, at han falt mellom to stoler da han skulle spille for B-laget og trene med A-laget.

Det skumle var at Real Madrid ville beholde ham.

Han var et prestisjeprosjekt for president Florentino Pérez, og den spanske sportsavisen Marca skrev ofte at Ødegaard ikke var til salgs. Ved å selge Ødegaard innrømmet Pérez at hans lille superstjerne hadde feilet der.

Til slutt var det Ødegaard selv som måtte ønske seg bort.

Det krever mot å forlate en så stor klubb. I dag kunne han stått med to Mesterligatitler, to ligatitler og ett VM for klubblag.

Men da hadde han aldri blitt så god som han er.