Tajik åpner for fast bevæpning

– Jeg går inn i denne diskusjonen med stor skepsis. Jeg har fulgt bevæpningsdebatten tett gjennom de siste 10 årene, og vært justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet tidligere, og ser at mange av argumentene som brukes i dag også ble brukt da, sier TajikHadia Tajik (41) er fra Rogaland og ble valgt inn på Stortinget i 2009. Hun var kulturminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 2012 til 2013 og arbeids- og inkluderingsminister i Støres regjering fra 14. oktober 2021 til 4. mars 2022, da hun måtte gå av som følge av pendlerboligsak.Hun gikk da også av som Aps nestleder, som hun hadde vært siden 2015.Hun skal i høst kjempe om 2. plass på Oslo Aps nominasjonsliste foran stortingsvalget neste høst, etter Jonas Gahr Støre, som er innstilt på 1. plass.:

– Samtidig anerkjenner jeg også at hverdagen for politiet i dag er noe annet enn for bare 10–15 år siden. Debatten om fast bevæpning kan ikke bare avfeies med verdibaserte argumenter, når den praktiske hverdagen har endret seg, sier hun.

Tajik viser samtidig til den brutale virkeligheten som Oslo politimester, Ida Melbo Øystese fortalte om i VG 26. oktober: Hun har snudd og går inn for at politifolk i Oslo skal bære våpen hele tiden.

En viktig årsak er at situasjonen i Oslo er så alvorlig at politiet må bevæpne seg ti ganger daglig.

Norsk politi har i hovedregel vært ubevæpnet – de må løpe til bilen og hente våpen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Dette betyr at politiet alltid har våpen på seg, i stedet for å hente det når det trengs.

En person i et politisk parti som har spesielt ansvar for å snakke om og utforme politikk relatert til rettssystemet og lovhåndhevelse.

Et våpen som politiet kan bruke for å lamme en person midlertidig med elektrisk støt.

– Det er naturlig å se bevæpning av politiet inn i en større kontekst, som kriminalitetsutviklingen og hvilken samfunnsrolle vi vil at politiet skal ha, sier hun og viser til at dette er en diskusjon mye større enn hvilke maktmidler politiet skal ha.

– Den må handle om politiets kompetanse, fremtoning, og hvordan de jobber sammen med resten av samfunnet – da er politirolleutvalget rett sted å ta diskusjonen, sier hun.

Les mer om det her:

I juni gjorde et enstemmig Storting et vedtak hvor «Stortinget ber regjeringen opprette et nytt politirolleutvalg hvor målet er en bred politisk forankring av hva politiets rolle er og skal være fremover, hvilke oppgaver politiet skal utføre og eventuelt fritas for.»

– Forrige gang politiets rolle og oppgaver ble gjennomgått systematisk i et slikt utvalg var i 1976. Det er ingen tvil om at mye har endret seg siden da – både med hensyn til kriminalitetsbildet og politiets kompetanse og forutsetninger, sier Tajik.

Hun viser, som statsminister Støre, til at en eventuell tilgang til nye maktmidler trenger et bunnsolid faktagrunnlag.

– En del av faktagrunnlaget som mangler er erfaringene knyttet til bruk av elektrosjokkvåpen, sier hun og viser til at alle politidistrikt i fjor fikk permanent bruke elektrosjokkvåpen, som gir støt på 50.000 volt.

– Dette er et maktmiddel som er mindre dødelig enn skytevåpen, men vesentlig farligere enn det politiet har hatt tidligere. Samtidig er det viktig å forstå at elektrosjokkvåpen bare utfyller et tidligere tomt trinn i maktpyramiden og det har definitivt begrensninger. Vi trenger også mer kunnskap om dette på bordet.

– For all fremtid

Tajik sier at en beslutning om fast bevæpning ikke bare kan «rulles tilbake» hvis man ombestemmer seg senere.

– Hvis fast bevæpning innføres, så er den innført for all fremtid. Derfor mener jeg at varsomhet og grundighet er nødvendig.

Ulike hendelser og økt terrorfare har gjort at politiet i Norge mye oftere enn før, bevæpner seg.

Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Siden 8. oktober har politiet i Norge i stor grad vært bevæpnet på grunn av økt terrorfare. Fredag forlenget justis- og beredskapsminister Emilie Mehl bevæpningsperioden i tre måneder.

– I dag vil den praktiske forskjellen mellom omfattende bruk av midlertidig bevæpning og generell bevæpning ikke være så stor, på grunn av lange perioder med midlertidig bevæpning særlig i de store byene, gjennom de siste ti årene. Men den prinsipielle forskjellen er fortsatt vesentlig, sier Tajik.

Økt vold?

Ikke alle er enige at fast bevæpning er veien å gå: Rådgiver Hatem Ben Mansour i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) mener at det ikke vil føre til mindre kriminalitet, men flere skyteepisoder. Og viser til forskning.

– Våpen avler våpen og mer vold?

– Erfaringene fra andre land viser at generell bevæpning i større grad fører til et dødelig utfall i situasjoner. Og man har ikke klart å slå fast en direkte sammenheng mellom økt trygghet i befolkningen og mer bevæpning av politiet, sier Hadia Tajik.

– Kan det være aktuelt med fast bevæpning bare i deler av landet; Oslo og andre storbyer?

– Slike spørsmål det er naturlig at politirolleutvalget diskuterer. Tidligere vurderinger av politirollen har lagt stor vekt på at man skal møte «det samme politiet» i alle deler av landet, og det ser jeg gode argumenter for.

I «hennes» regjering er justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) forsiktig på gli og har sagt at det kan være et «naturlig spørsmål å diskutere inn mot landsmøtene til våren».