Ta ned byråkratiet – ikke ambisjonene

22 hours ago 9


Foto: Shutterstock

Mengden informasjon som skal rapporteres har blitt for stor for selskaper som trenger konkurransekraft i et presset Europa.

  • Margrethe Assev

    Bærekraftdirektør Storebrand

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

La oss slå det fast: reguleringene og rapporteringskravene for bærekraft har gått av skaftet. Derfor er det bra at EU skal forenkle.

Men forenkling må ikke gå på bekostning av fremtidsrettetforretningsdrift og god risikostyring.

EU har rullet ut bærekraftsreguleringer i rekordfart. Målet er viktig: å gjøre næringslivet til en drivkraft i det grønne skiftet. Men med Draghi-rapportens advarsel om svekket konkurransekraft, har EU igangsatt «omnibus-prosesser» – store revisjoner av regelverk for å ta ned rapporteringsbyrden.

Bærekraftsreguleringer er først ute, med CSRD (bærekraftsrapportering), EU-taksonomien (klassifisering av bærekraftig virksomhet) og CSDDD (aktsomhetsdirektivet som skal ivareta menneskerettigheter og arbeidsrettigheter). Den første delen av forenklingen; å utsette rapporteringskrav i to år for alle selskaper unntatt de største, er allerede vedtatt.

Les også

Fra «fossilfri» til «horisont»: Storebrand må endre fondsnavn

Forenkling er nødvendig.

Regelverkene har blitt for komplekse, og rapporteringskravene for detaljerte og tidkrevende. Mengden informasjon som skal rapporteres har blitt for stor for selskaper som trenger konkurransekraft i et presset Europa – og informasjonen blir ikke relevant for investorer og andre som trenger den.

Storebrand bruker i dag 50 sider på vår obligatoriske taksonomirapportering – i en form jeg tror knapt noen leser eller forstår. La det derfor være klinkende klart: Forenkling er på sin plass. Samtidig må vi beholde det som er bra og peke på det som er utfordrende med omnibus. Som finansaktør er vi opptatt av tre ting:


1. Vi trenger tilgang til data.
Uten innsikt i hvordan selskaper vi investerer i eller handler med jobber med klima, natur og menneskerettigheter, blir risikovurderinger umulige. For at vi skal lykkes med egne ambisjoner, er vi avhengige av at andre selskaper setter mål og er åpne om fremdriften. Med forslaget som nå ligger på bordet, vil 80 prosent færre selskaper dekkes av lovpålagt bærekraftsrapportering – og vi er prisgitt frivillig rapportering Det svekker datatilgangen og gjør jobben vanskeligere – særlig for finansnæringen, som er avhengig av data for å gjøre gode risikovurderinger – og for å oppfylle krav andre regelverk setter til oss. En løsning kan være en enkel, obligatorisk rapporteringsstandard for de som nå unntas.


2. Ikke svekk kravene til aktsomhet.
Endringsforslagene i aktsomhetsdirektivet (CSDDD) fjerner plikten til å vurdere risiko for menneskerettighetsbrudd i verdikjeden. Det vil vanne ut ambisjonene og gjøre at EU-regelverket ikke er i tråd med standarder fra OECD og FN. Norge har en strengere lovgivning på området gjennom åpenhetsloven – den bør vi holde fast ved.


3. Regelverk er strategiske verktøy.
Regelverkene har løftet diskusjon om klima- og samfunnsforhold opp på styre- og ledelsesbordene. Mange selskaper har laget omstillingsplaner og gjennomført doble vesentlighetsanalyser. Det bør de ikke slutte med. Klimautfordringene er like reelle, behovet for omstilling like stort og samfunnsforhold har like stor betydning for verdiskapingen – uansett hvilke regler som gjelder. Da er det smart å ha strategier som vurderer risiko og muligheter ved dette. Rapportering er ikke et mål i seg selv, men "det som måles, blir gjort", og offentlige forpliktelser og formelt ansvar hos styre og ledelse skaper handling. Selskaper som ikke jobber godt med dette risikerer å tape anbudskonkurranser og bli mindre attraktive for investorer. Fordi usikkerheten om regelverkene nå er stor, risikerer vi at dette arbeidet blir satt på pause 

Les også

Hysj, du jobber med bærekraft


Det strategiske perspektivet har druknet i EUs innfløkte regelverksstrukturer. Vi støtter forenkling, men skal vi lykkes med grønn omstilling og ansvarlig forretningsdrift, må reguleringene fortsatt forplikte – og de må følges av politiske incentiver. Det kan bane vei for et konkurransekraftig næringsliv i en verden som trenger selskaper som styrker energisikkerheten, skaper jobber og bygger beredskap.

Read Entire Article