Sykdomshøsten: Derfor kan du føle deg syk lenger

Høst og kulde betyr også mer snørr, host og hark.

– Vi ser at luftveisinfeksjonene er i økning nå. Det er også helt normalt for årstiden, sier Trine Hessevik Paulsen i Folkehelseinstituttet (FHI).

Ukesrapporten fra FHI som ble offentliggjort torsdag ettermiddag, viser at forekomsten av influensa fremdeles er meget lav.

Men FHI ber samtidig sykehusene og kommunene være forberedt på at innleggelser med influensa, covid-19 og andre luftveisinfeksjoner vil øke utover senhøsten.

<-Trine Hessevik Paulsen

Overlege i avdeling for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet.

Er du blant dem som har vært syk lenge i høst, og «aldri» blir frisk, kan det ha en forklaring. To av luftveissykdommene som er i utbrudd nå, skiller seg nemlig ut:

– Mykoplasma-bakterien kan gi langvarig hoste. Det gjør at mange kan oppleve å ha plager lenger enn de synes er normalt. Det er én grunn. Så er det også sånn at de alle fleste luftveisinfeksjoner kan gi komplikasjoner i form av andre ting som kommer i forløpet. For eksempel vil mange oppleve å gå fra en luftveisinfeksjon til en bihulebetennelse, forklarer Hessevik Paulsen.

Ukesrapporten fra FHI viser at det er en økende trend i andel prøver med påvist Mycoplasma pheumoniae. Forekomsten er høyest i aldersgruppen 5–14 år.

I tillegg er det et pågående kikhosteutbrudd.

– Kikhoste kan også gi langvarige symptomer. Derfor er det helt naturlig at flere opplever at de er syke lengre enn forventet, sier hun.

Mange går til legen for å finne ut hva de er syke av.

– Det er veldig høy testaktivitet nå, og det har økt de siste ukene.

Er du ung, i risikogruppen og redd for å bli smittet i høst? Da vil vi gjerne høre fra deg. Ta kontakt med VGs journalister her.

Dette blir vi syke av nå

Det er primært fire luftveissykdommer som dominerer nå, forklarer Hessevik Paulsen:

1. RhinovirusEt virus som er den vanligste årsaken til forkjølelse.: – Det ene viruset som gir mye snufs og snørr og luftveisinfeksjon nå, er Rhinovirus. Dette forkjølelsesviruset kommer gjerne i bølger hver høst og hver vår, og gir en klassisk forkjølelse. Vi antar at vi befinner oss på toppen av en rhinovirusbølge nå, sier Hessevik Paulsen.
2. Mycoplasma pneumoniaeEn type bakterie som kan forårsake luftveissykdommer og noen ganger lungebetennelse.: – Denne bakterien gir også luftveissymptomer. Men hosten kan bli langvarig. I motsetning til Rhinoviruset, kommer denne med utbrudd med flere års mellomrom. De fleste trenger ikke behandling, men noen kan få lungebetennelse og disse kan ha nytte av antibiotika.
3. Covid-19En sykdom forårsaket av koronaviruset SARS-CoV-2, som kan gi alt fra milde til alvorlige luftveissymptomer.: – Covid-19 har vært i nedgang noen uker nå, men vi er forberedt på nye topper utover høsten og vinteren.
4. KikhosteEn smittsom bakterieinfeksjon som gir kraftig og langvarig hoste.: Kikhosten er på et høyt, men stabilt nivå og har vært det siden mai. Har du kraftig hoste, anbefales det å gå til legen for å finne ut om det er kikhoste, sier Hessevik Paulsen. Da kan man få vurdert tidlig antibiotikabehandling, sier hun. Vaksinasjon av kikhoste er en del av barnevaksinasjonsprogrammetEt offentlig program i Norge som tilbyr vaksiner til barn for å beskytte dem mot ulike sykdommer. og for gravide, og kan gi alvorlig sykdomsforløp hos de aller yngste barna.

Men influensasesongen, den er ikke ordentlig i gang – enda:

– Vanligvis øker influensasmitten fra og med nå og frem mot jul, sier hun.

Forekomsten av RS-virus, Et virus som kan forårsake alvorlig luftveisinfeksjon, spesielt hos små barn. som forårsaker utbrudd hver vinter, er også lav foreløpig.

Over 13.000 innlagt på sykehus

I forrige uke gikk FHI ut med sin bekymring for at det var en nedgang i vaksinerte i fjor vinter.

Nedgangen gjaldt særlig for unge i risikogruppene.

FHI sier at de ikke har grunn til å tro at enda færre vil vaksinere seg i år sammenlignet med fjorårssesongen, men det er for tidlig å si noe om.

– Vi håper vaksinasjonsdekningen i risikogruppene holder seg stabil og aller helst øker. Det er er mange kommuner som nå tilbyr de to vaksinene sammen, noe vi håper skal ha en positiv effekt på dekningen, sier Hessevik Paulsen.

Forrige vinter ble over 13.000 personer innlagt på sykehus i Norge på grunn av influensa og corona.

Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin, tror dette kan ha flere årsaker.

– Folk ser ikke lenger på sykdommene som en stor trussel, og vaksinene er mindre tilgjengelige. Noen vet kanskje ikke hvor de kan ta vaksinen, og i tillegg vil egenbetaling gjøre at noen lar være å ta den.

<-Marte Kvittum Tangen

Leder av Norsk forening for allmennmedisin

Men dette kan endres.

Regjeringen foreslår et voksenvaksinasjonsprogram i sitt forslag til statsbudsjett. Endelig, sier Tangen.

– Vi er sikre på at folk synes det er forvirrende å holde oversikt over hvilke vaksiner de bør ta, og når. Ved å systematisere dette og sende påminnelser til de som trenger vaksiner, vil få flere til å delta.

Forberedt på kraftig influensasesong

Selv om influensasmitten foreløpig er lav, er FHI forberedt på at sesongen kan bli kraftigere enn i fjor.

– Influensautbruddet i fjor var av lite til moderat omfang. Det kan bety at vi står overfor et større utbrudd i år, sier overlege Hessevik Paulsen i FHI.

– Hvorfor er det sånn?

– Virus endrer seg naturlig, og influensaviruset er et veldig endringsvillig virus. Hvis viruset endrer seg betydelig, vil vi ha mindre immunitet mot det, og da smitter det letter. Det kan være én årsak.

– En annen årsak kan være vaksinasjonsdekning. Hvor godt vaksinen stemmer overens med virusene, kan også ha betydning. Hvor kaldt det er ute kan også ha noe å si for hvor lett virus smitter.