Svenske kriminelle bak flere bedragerisaker i Norge

DNB har avdekket flere bedragerisaker i Norge med koblinger til svenske kriminelle. – Jeg er urolig, sier DNBs avdelingsleder for bedrageribekjempelse.

UROLIGE: Sebastian C. Takle, leder for bekjempelse av finansiell kriminalitet og sikkerhetsdirektør Anders Hardangen i DNB. Foto: Adrian Nielsen

DNB registrerte i fjor bedrageriforsøk på 3,3 milliarder kroner mot banken – en økning på 30 prosent fra året før. 90 prosent av bedrageriene ble forhindret.

Samtidig har DNB identifisert flere saker i Norge med koblinger til svenske kriminelle.

Utviklingen går mot mer brutale metoder, skriver banken i sin årlige rapport Finansiell Trygghet.

De viser blant annet til svenske politianalyser, som anslår at 75–80 prosent av de kriminelle nettverkene involvert i våpenrelatert vold, også er involvert i bedragerier.

– Den verktøykassen de kriminelle miljøene besitter nå, og viser en stadig større villighet til å bruke, den er helt annerledes enn vi har sett før, sier Sebastian Claydon Takle, som leder bankens bekjempelse av finansiell kriminalitet.

Fortsatt økning

Sammen med DNBs sikkerhetsdirektør Anders Hardangen møtte han E24 for å snakke om rapporten tirsdag.

– Generelt i rapporten har vi lagt vekt på at det er en økning på økonomisk kriminalitet fortsatt. Det er en trend vi har sett over mange år. Det ser vel ikke ut som det kommer til å ende med det første, sier Hardangen.

– Og det er vel noe av det som skjer når disse store miljøene får dette som primærinntektskilde. Man hadde jo en lang epoke hvor det var narkotika. Det var ikke noe ende på det. Og det er det jo heller ikke nå, sier Takle.

«Det foreligger et tydelig tidsmessig sammenfall mellom endringer i bedragerimoduser og aktører som har vært fulgt siden 2023, og tilstedeværelsen av svenske gjenger i Norge», skriver DNB i rapporten.

De viser til flere alvorlige voldshendelser, som bombeangrepet i Drøbak, bestillingsdrapet utenfor Mossehallen og håndgranatangrepene i Oslo og Strømmen, samt flere andre skyteepisoder.

Brutalisering

«Parallelt med denne utviklingen har bedragerier blitt mer brutale, noe som blant annet har kommet til uttrykk gjennom bedrageri med fysisk oppmøte og den såkalte Dubai-saken i april 2024.»

DNBs sikkerhetsdirektør Anders Hardangen. Foto: Adrian Nielsen

– Det er to ting som har skjedd i parallell her. Du har en brutalisering av det generelle trusselbildet og kriminalitetsbildet i Norge: Håndgranater, bestillingsdrap og den type ting, på et nivå som man ikke hadde før. Og så har du en brutalisering av økonomisk kriminalitet, sier Takle.

– Når vi da i tillegg vet at de miljøene som holder på med dette, de tjener pengene sine her, så tror jeg det er naivt å tro at det ikke er en sammenheng mellom den brutaliseringen vi ser på det generelle kriminalitetsnivået vårt, og den brutaliseringen du ser innenfor økonomisk kriminalitet.

– De har en utvidet verktøykasse. Og de har en vilje til å bruke det som kriminelle miljøer for 10-20 år siden var bare ikke villige til det.

– Hvor urolige er dere for svenske, organiserte kriminelle innen bedrageri?

– Jeg er veldig urolig for å få inn et miljø som har en helt annen villighet til å tøye grensene i begge ender. Jeg mener at på et samfunnsnivå så er det ekstremt bekymringsverdig. Og så mener jeg samtidig at vår evne til å håndtere den trusselen internt i DNB, den er veldig god. Så der har vi egentlig hatt ganske god suksess, sier Takle.

Han viser til at en stor del av bedrageriene de ser fra svenske organiserte kriminelle, dreier seg om såkalt vishingvishingEn type svindel der kriminelle bruker telefonen for å lure folk til å gi fra seg personlig informasjon, som bankdetaljer., hvor bedragerne bruker telefonen for å snakke med offeret og fiske etter informasjon.

Må dele mer

I løpet av 2025 ble 344 av DNBs kunder utsatt for vishing, fremkommer det av rapporten. Det samlede beløpet som ble forsøkt bedratt var 24,7 millioner kroner. DNB forhindret 14,9 millioner kroner av dette i fjor, en nedgang på 39 prosent sammenlignet med 2024.

– Så det at de utgjør en stor samfunnstrussel, og at jeg mener at det er her vi bør følge med, det er ikke det samme som å si at vi syns dette er et område som kommer til å spinne helt ut av kontroll for vår del.

– Men det er ingen tvil om at den villigheten til å gå lenger, i spesielt voldsbruk, den bekymrer miljøet mitt veldig. Den fører til en generell brutalisering. Jeg mener at det er den samme trenden som gjør dem villige til å møte opp hjemme og også bli over natten hos eldre damer.

DNB tar samtidig til orde for enda tettere samarbeid mellom finanssektoren, telekombransjen og myndighetene. Det er eneste måten å stanse utviklingen, sier de to.

– Dette er noe av grunnen til at vi samlet miljøene våre før det ble vanlig der ute. Vi så at dette var sammensatt, og at de kriminelle kunne bruke digitale og fysiske verktøy om hverandre. At vi også jobber helhetlig internt med det, men også opp mot myndighetene, har vært viktig, sier Hardangen.

– Så har vi noen forslag til løsninger. Det er at aktørene som bidrar til å motvirke dette, må dele mer. Det er viktig at myndighetene legger opp til lovlige rammer for at vi skal kunne dele. Vi sitter jo på enorm innsikt og enorm kompetanse i DNB til å være med og gjøre noe med denne utfordringen. Men vi tror jo at sammen med andre myndigheter og andre aktører, så kunne vi fått til enda mer.