Svensk billigkjede straffes etter skoleprosjekt

Lavpriskjeden Lager 157 fikk gebyr på 450.000 kroner for ikke å ville svare på spørsmål om hvordan klærne lages. Daglig leder vil ha omkamp.

16 og 17 år gamle Andreas Aglen Alsos (ø.v), Markus Elden Vangen, Inga Sandvik Kapstad (t.v) og Emilie Næstad Lillebo fra Thora Storm videregående skole i Trondheim klaget inn selskapet. Foto: Privat / Malene Emilie Rustad / E24

– Jeg hadde aldri sett for meg at vi kunne få et så stort gjennomslag, sier Emilie Næstad Lillebo.

For et halvt år siden klaget hun og tre medelever ved Thora Storm videregående skole i Trondheim inn Lager 157 til Forbrukertilsynet.

Nå har kleskjeden fått et gebyr på 450.000 kroner. Dette er det første gebyret som er gitt på grunn av brudd på åpenhetsloven.

Norgessjef Johnny Hallgren i Lager 157 sier at selskapets mangel på svar var en glipp som ikke gir grunnlag for gebyr. De har klaget på vedtaket.

Startet med et skoleprosjekt

Elevene hadde et prosjekt på skolen hvor de utforsket hvordan ulike produkter ble produsert. I den forbindelse ble de oppfordret til å ta kontakt med bedrifter, og valget falt på den svenske kleskjeden på grunn av deres lave priser.

Kjeden, som har etablert ni butikker i Norge, har slått seg opp på billige basisplagg. Her koster for eksempel en T-skjorte 30 kroner.

Elevene ba selskapet om informasjon angående lønns- og arbeidsforhold.

– Lager 157 sa de ikke ville gi oss svar, siden det var et skoleprosjekt. Dette reagerte vi på, og vi ble tipset av læreren vår om at vi kunne sende inn en klage, sier elev Andreas Aglen Alsos.

Startet undersøkelser etter dødsfall

I tillegg til elevene klaget også miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender inn Lager 157 for brudd på åpenhetsloven. På bakgrunn av disse klagene, valgte Forbrukertilsynet å undersøkte saken.

Framtiden i våre hender stilte spørsmål ved selskapets klesproduksjon etter at Shahidul Islam, en lokal fagforeningsleder, ble drept utenfor en fabrikk i Bangladesh i fjor. Fabrikken har levert klær til Lager 157.

Ifølge The Guardian skjedde drapet rett etter at Islam hadde møtt fabrikkledelsen. Her skal han ha krevd at arbeiderne skulle få lønn som de skulle fått utbetalt to måneder tidligere.

Framtiden i våre hender oppfordret Lager 157 til å engasjere seg i saken.

– Dette er en ekstremt grov og grufull hendelse. Vi har gjentatte ganger kontaktet selskapet for å påse at de gjennomfører undersøkelser i den konkrete saken, at de bidrar til oppreisning til Islams kone og to barn, samt sikrer at noe slikt aldri skjer igjen, sier leder Anja Bakken Riise.

Svaret kom først etter at Forbrukertilsynet hadde tatt kontakt. I et brev til Framtiden i våre hender ber Lager 157 om unnskyldning for sent svar.

«Dette har vært en krevende sak for oss å håndtere, og vi har hittil ikke lykkes med å klargjøre fakta og omstendigheter rundt den tragiske hendelsen dere skriver om», skriver selskapet i brevet.

Mesteparten av klærne Lager 157 selger, er laget i Bangladesh. Selskapet skriver at de gjennom en underleverandør har mottatt totalt 16 ordre fra fabrikken som knyttes til drapet.

«Vi har startet en intern gransking for å følge opp fabrikken og hendelsen», skriver selskapet videre.

Vil bedre levevilkår

I vedtaket skriver Forbrukertilsynet at Lager 157 har brutt plikten til å gi informasjon to ganger.

Konstituert direktør Bente Øverli i Forbrukertilsynet sier de ga veiledning til selskapet, men at gebyret ble nødvendig da selskapet på nytt unnlot å oppgi informasjon til klager nummer to.

– Jeg må imidlertid presisere at det ikke er et krav om at vi skal veilede før vedtak kan fattes. Det er heller ikke slik at virksomhetene kan vente med å overholde loven til Forbrukertilsynet tar kontakt, sier hun til E24.

På egen nettside skriver Lager 157 at selskapet jobber systematisk med oppfølging av leverandører og partnere, og at selskapets mål er å bidra til bedre levevilkår i produksjonslandene.

Under fanen «Åpenhetsloven» på nettsiden skriver selskapet at de «følger lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».

Klager på avgjørelse

Norgessjef Johnny Hallgren i Lager 157 skriver til E24 at Forbrukertilsynets vedtak gjelder to tilfeller hvor kjeden «beklageligvis ikke har besvart henvendelser om informasjon innenfor tidsfristene angitt i åpenhetsloven».

Han sier at henvendelsen fra skoleelevene ikke ble oppfattet som et informasjonskrav, og at elevene fikk svar etter de ble gjort oppmerksomme på henvendelsen.

– Vi mener glippen ikke gir grunnlag for gebyr, og at gebyret i alle tilfeller er uforholdsmessig.

Vedtaket er klaget inn til MarkedsrådetMarkedsrådeten klageinstans for vedtak fattet av tilsyn som Forbrukertilsynet, opplyser Hallgren. Han venter å få medhold.

– Vi har gjennomført – og utfører kontinuerlig – et omfattende arbeid knyttet til bærekraft og overholdelse av menneskerettigheter ved fabrikker i vår leverandørkjede, sier Hallgren.

Lager 157 har butikker i Finland, Sverige, Norge og Danmark. De selger for eksempel jeans til 157 kroner og hettegensere til 130 kroner. Foto: Malene Emilie Rustad / E24

Hva gjelder drapet utenfor fabrikken i Bangladesh, avventer selskapet en rettsavgjørelse for å avgjøre om det har noen sammenheng med arbeidsforhold.

– Undersøkelser foretatt av to tredjeparter har ikke avdekket forhold som må utbedres ved fabrikken som vår leverandør benytter, sier han.

Håper flere ber om åpenhet

Elev Andreas Aglen Alsos sier han håper flere selskaper ser vedtaket fra tilsynet. Han håper flere blir klar over hvilke konsekvenser det kan få dersom de ikke svarer på spørsmål fra forbrukere og eventuelle kunder.

– Dette er banebrytende. Den store gebyret forteller at hemmelighold rundt arbeidsforhold skal straffe seg, sier Bakken Riise fra Framtiden i våre hender.

– Vi vet veldig godt at hemmelighold har en pris. Tekstilarbeidere på fabrikker i Bangladesh har måttet betale for det med sine liv. Nå snus dette, heretter er det selskapene selv som må betale for hemmelighold.

Bente Øverli i Forbrukertilsynet sier selskaper som til nå ikke har hatt rutiner og retningslinjer for å svare på informasjonskrav, bør gå en ekstra runde internt.