Sveits-utflytter ber Norge om hjelp

Milliardær Rune Syversen frykter IT-selskapet Crayon må legge ned i Ukraina. Han etterlyser hjelp fra norske myndigheter.

Rune Syversen er styreleder i Crayon. Nå ber han UD om hjelp til å redde sitt ukrainske datterselskap. Bildet er tatt av iTromsø i forbindelse med et intervju om Sveits-flyttingen i 2023. Foto: Rune Ytreberg / iTromsø

Selskapet har mistet flere større ukrainske kunder fordi de tilsynelatende fortsatt har drift i Russland. Det er en misforståelse, ifølge Syversen, som sier den russiske driften ble overlatt til nye eiere tilbake i 2022.

– Vi har derfor forsøkt å få norske myndigheter til å hjelpe oss med å oppklare at vi har trukket oss ut, sier IT-milliardæren til E24.

– Det burde være enkelt å få til. Men de har ikke vært villige.

Syversen grunnla Crayon sammen med forretningspartner Jens Rugseth i 2002. De to, som begge flyttet til Luzern i Sveits i 2022, eier sammen i overkant av 5 prosent av det børsnotertebørsnoterteCrayon er registrert på Oslo Børs, hvor aksjer i selskapet kjøpes og selges selskapet.

Siden i vår har Syversen, som er styreleder i Crayon, forsøkt å få Utenriksdepartementet (UD) til å engasjere seg.

«Dersom vi ikke får løst dette på kort sikt, vil eneste utvei være å legge ned arbeidsplassene og virksomheten i Ukraina. Noe som vel kan betraktes som dobbeltseier til Moskva,» skrev han i en e-post i mars.

Hindret av Russland

Når potensielle kunder av Crayon i Ukraina undersøker hvem de skal velge, bruker de analysetjenester som YouControl og nettstedet LeaveRussia. Sistnevnte drives av Kyiv School of Economics (KSE).

LeaveRussia holder oversikt over hvilke internasjonale selskaper som fortsatt har aktivitet i Russland. Der heter det at Crayon fortsatt eier 80 prosent av aksjene i sitt russiske datterselskap.

Samtidig viser den ukrainske tjenesten YouControl at et datterselskap i Crayon Group fortsatt er oppført i russiske handelsregistrehandelsregistreListe eller database over alle bedrifter som er registrert i et land. Tjenesten advarer om at samarbeid med morselskapet «kan føre til negative konsekvenser for omdømmet».

Det er dette Syversen nå har bedt UD om hjelp til.

«I slike sammenhenger vet vi at dere kan utgjøre en forskjell gjennom diplomatiske kanaler», skrev Crayon-gründeren til ambassaden i Kyiv.

I mars fikk Syversen som svar at ambassaden var påskestengt og at de skulle ta opp igjen samtalen uken etter. Neste henvendelse fra Syversen er først i september.

«Vi blir hindret av det russiske handelsregisterets vilje til å bekrefte vår exit», skrev Syversen da.

Mistet store kunder

Ambassaden i Kyiv har nektet E24 innsyn i korrespondansen med henvisning til taushetsplikt. Syversen ønsker på sin side å utdype:

– I korte trekk går det på at vi la ned i Russland for to år siden, men ikke kommer oss ut av russiske handelsregistre, sier IT-milliardærenIT-milliardærenGod for 1,15 milliarder kroner i 2024, ifølge Kapital. til E24.

Crayons tidligere datterselskap i Russland ble i praksis gitt bort, forklarer han. Men i russiske registre står Crayon fortsatt oppført som eier. Russiske myndigheter har ennå ikke formelt godkjent salget.

Dette brukes mot Crayon av konkurrentene deres i Ukraina, skriver Syversen i e-posten til UD.

– Har dere mistet kunder som følge av dette?

– Betydelige. Vi har mistet flere større kunder som en konsekvens av dette.

Crayon er Norges tredje største IT-selskap. De har hovedkontor i Oslo og over 4.000 ansatte fordelt i 46 land. I konsernets årsrapport for 2022 skrev de at driften i Russland hadde opphørt. En avtale om salg var signert, i påvente av russiske myndigheters godkjenning.

Selv om LeaveRussia-siden har grønnmarkert Crayon, altså registrert at selskapet er ute av Russland, er det fortsatt tvetydig om de er kvitt eierskapet i det russiske datterselskapet.

– Vår virksomhet i Ukraina har derfor slitt med enkelte kunder som har inntrykk av at vi fortsatt driver i Russland, sier Syversen.

«Kritisk for virksomheten»

Nå haster det å få hjelp til å fjerne tvetydigheten. I forrige uke sendte Syversen en ny purring til UD: «Det er kritisk for virksomheten», skriver Syversen, og ber om oppdatering.

– Vi har henvendt oss til ambassaden i Kyiv og UD ved flere anledninger for å få bistand på høyere politisk nivå. Vi har ikke hatt virksomhet i Russland på to år, og det finnes ikke grunnlag for å si at vi har det, sier han.

– Men hvis du ikke driver med fisk eller olje, så får du ikke hjelp av UD.

Som svar på forrige ukes e-post til UD, fikk Syversen beskjed om å kontakte norsk-ukrainsk handelskammer, som har gode kontakter hos KSE Institute. Det har Syversen planer om å gjøre, sier han, men:

– KSE Institute sier at dokumentasjonen vi har på at den russiske virksomheten er solgt, eller da egentlig gitt bort, tydeligvis ikke er nok, sier Syversen.

– Men som børsnotert selskap må jo informasjonen vi gir ut være helt korrekt, legger han til.

Derfor er det nødvendig at UD også kommer på banen for å oppklare problemet på politisk nivå, mener Crayon-gründeren. Både overfor russiske og ukrainske myndigheter. Men Syversen er ikke optimistisk.

– Det er visst viktigere å løpe rundt og vifte med sjekkheftet i Saudi-Arabia enn å bistå norske næringsinteresser som ikke har med fisk eller olje å gjøre.

UD: Handlingsrommet varierer

Pressetalsperson Cecilie Skjennald i Utenriksdepartementet kommenterer ikke Syversens uttalelser direkte, men sier at assistanse til norsk næringsliv i utlandet er en av bærebjelkene i utenrikstjenesten.

– Norske myndigheters handlingsrom varierer fra land til land når det gjelder våre muligheter til å bistå norsk næringsliv.

Generelt avhengier det av hvilken relasjon det er mellom en gitt nasjon og Norge, men også et lands styringssett, samarbeidsvilje og åpenhet vil være utslagsgivende, skriver departementet.

– Vi er ikke kjent med alle sider av saken rundt Crayon, men først og fremst er vår anbefaling at de bør legge frem det de har av konkret dokumentasjon på at de har avsluttet sin aktivitet i Russland overfor ukrainske myndigheter.

Skjennald legger videre til at de ikke er kjent med om Crayon har dialog med den ukrainske ambassaden i Oslo, eller om de tilsvarende har forsøkt den russiske ambassaden.

– Norske myndigheter vil alltid forsøke å bistå næringslivet der vi har lokale rammebetingelser for dette, og vi tilstreber en likebehandling av alle uansett bransje.