Svarer på Widerøe-frykt: – Klar over at situasjonen er krevende

Widerøe truer med å droppe planlagt økning i nord av frykt for høyere flyplassavgifter.

Et fly fra Widerøe på Oslo Lufthavn. Foto: Annika Byrde / NTB

– Vi har forståelse for at det kan være usikkerhet rundt fremtidig flytilbud etter Widerøe og Avinor sine bekymringsmeldinger, sier statssekretær Stein Mathisen (Sp) i Samferdselsdepartementet i en kommentar E24 har fått tilsendt på e-post.

Onsdag advarte flyselskapet Widerøe om at de kan droppe planlagte forbedringer i flytilbudet nord i landet.

De frykter en milliardregning til flyselskapene i form av økte flyplassavgifter fordi Avinor trenger penger. Avinor driver de fleste flyplassene i Norge, og har hatt økonomiske utfordringer.

Statssekretær Stein Mathisen (Sp) i Samferdselsedepartementet. Foto: Samferdselsdepartementet

– Vi følger nøye med på utviklingen for å se om endringene får utilsiktede virkninger for flytilbudet. Dersom virkningene blir større enn ventet, vil tiltak vurderes, sier Mathisen.

– Skal være selvfinansiert

Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2025 at flyselskapene må bidra til Avinor gjennom økte lufthavnavgifter. Widerøe frykter derfor et «mulig avgiftssjokk».

– Som hovedregel skal luftfarten være selvfinansiert. Da må avgiftene som flyselskapene betaler til Avinor bidra til å dekke kostnadene. Slik er det ikke i dag, sier Mathisen.

– Under pandemien hjalp staten flyselskapene med betydelige midler. For at flyselskapene skulle få rom til å omstille seg etter pandemien, har staten vært forsiktige med å justere avgiftene som skal dekke kostnadene for tjenesten som Avinor leverer.

– Spleiselag

Mathisen mener at regjeringen bidrar til det han omtaler som et «spleiselag». I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å redusere flypassasjeravgiften med 600 millioner kroner.

– Vi er klar over at situasjonen er krevende både for flyselskapene og for Avinor. Derfor frasier staten seg 600 millioner i flypassasjeravgift som del av et spleiselag, sier Mathisen.

Driften av flyplasser som taper penger finansieres av de flyplassene som går med overskudd.

– For å oppnå målet om at Avinor skal være selvfinansiert, er økning i lufthavnavgiftene en del av tiltakene. Her er staten innstilt på å fordele økningen av lufthavnavgifter over flere år. Det er dette vi ønsker en dialog med flyselskapene om nå.

Regjeringen foreslår å øke disse avgiftene gradvis over en periode på fem år. Widerøe frykter at dette kan «dramatisk forverre rammebetingelsene» for kommersielle ruter. Mange ruter kan bli ulønnsomme, og rutetilbudet må tilpasses, påpeker selskapet.

– Etablering eller videreføring av kommersielle ruter er det flyselskapene selv som vurderer ettersom de ikke faller inn under ordningen med statlig kjøp (FOT). For øvrig er FOT-kontraktene utformet slik at operatørene kompenseres for endringer i skatter og avgifter, sier Mathisen.

Kan droppe økninger

Onsdag sa Widerøe at de kan droppe en planlagt kapasitetsøkning som særlig gjelder de nordligste fylkene (se faktaboks nederst i saken) hvis avgiftene øker.

– Vi er dypt fortvilte av den situasjonen som kan oppstå. For å løse problemene på kortbanenettet har vi gjort utstrakt bruk av kommersielle ruter for å avlaste anbudsruter, sa administrerende direktør Tore Jenssen i Widerøe i en melding onsdag.

– Nå er vi i en situasjon der kraftige avgiftsøkninger kan gjøre det umulig å gjennomføre det vi har planlagt. Det betyr samtidig at dette også kan påvirke rutetabellen på anbudsrutene etter 1. april, sa Jenssen.