Svakeste dollar på flere år: – Peker mot et skifte

Det mangler ikke på spådommer om den amerikanske valutaens fall. DNBs Magne Østnor velger å trekke opp de lange linjene.

– Reservevalutaer i snitt har en levetid på 90 år, sier valutastrateg Magne Østnor. Foto: Jo Yong hak / Reuters / NTB

Dollarkursen fikk seg en liten oppsving under krigen mellom Israel og Iran, men har nå falt tilbake på omtrent samme nivå som før angrepene.

Indeksen ICE, som måler dollaren mot flere valutaer, var på 97 poeng på sitt laveste torsdag.

Det er det svakeste siden starten av mars 2022, ifølge dataleverandøren Infront.

Mot euroen er for øvrig dollaren på sitt svakeste siden 2021, med dagens laveste kurs på 0,851.

Mot kronen falt dollaren under 10 for første gang siden 2023 tidligere denne måneden. Nå koster én dollar 10,05 kroner.

– Gradvis utvikling

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Carnegie sier det råder en «ganske sterk oppfatning» om at dollaren skal svekke seg videre.

– De faktorene man snakker om i markedet, er i stor grad dollarnegative, sier han, og gir noen eksempler:

• Svekkelse av den amerikanske økonomien.
• Løft for prisveksten i USA.
• DedollariseringDedollariseringen betydelig reduksjon i bruk av dollar i verdens handel- og finansmarkeder.
• Trusler om inngripende tiltak fra Trump-administrasjonen, som for eksempel skattlegging av utenlandske investorer og forlengelse av løpetiden på amerikanske statsobligasjoner.

– FedsFedsden amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) uavhengighet er også en brikke i puslespillet her.

Magne Østnor, valutastrateg i DNB Carnegie. Foto: E24

På «veldig lang sikt» mener Østnor at dollardominansen i verdens finansmarkeder står for fall.

– Helt sikkert. Vi vet at reservevalutaer i snitt har en levetid på 90 år. Det går i sykler, her også. Sånn sett har dollaren vært en reservevaluta i snart 100 år, noe som i seg selv peker mot et skifte. Men dette er ikke noe som gjøres i løpet av et kvartal eller et år, men en gradvis utvikling over kanskje flere tiår, sier han.

– Tilbakevendende tema

Samtidig viser en fersk rapport at forvaltere av flere milliarder dollar i sentralbankreserver vurderer en overgang fra dollar til gull, euro og kinesiske yuan, ifølge Reuters.

Det får ikke Østnor til å hoppe i stolen.

– Dollarens fall som reservevaluta har vi snakket om lenge, i hvert fall de siste 20 årene. Det er et tilbakevendende tema, som kommer med fornyet styrket nå.

De siste 15 årene har andelen sentralbankreserver holdt i dollar sunket fra 70 til 60 prosent, ifølge DNB-strategen.

– En slik endring vil skje veldig gradvis. Dollaren er fortsatt helt sentral i alle deler av det finansielle systemet. Hva sentralbankene gjør nå, er mindre relevant, sier han.

Beredskap og alternativer

Kina utvikler nå flere måter utenlandske institusjoner kan bruke den kinesiske yuanen på, skriver CNBC.

Sentralbanksjef Pan Gongsheng diskuterte på et forum i forrige uke «hvordan man kan svekke overdreven avhengighet av én enkelt suveren valuta» og har annonsert planer om å opprette et senter for internasjonalisering av den kinesiske valutaen.

– Kina ser ut til å akselerere sitt dedollariseringsarbeid, selv om fremgangen fortsatt er ujevn, sier Dan Wang, direktør for Eurasia Groups Kina-team, til kanalen.

Østnor sier han ikke tror Kina har noe ønske om å ta opp kampen om en verdensdominerende valuta med USA.

– Dette har Kina holdt på med i årevis. Jeg tror mye handler om å ha en form for beredskap, sier han.

– Dollarens rolle som reservevaluta gir amerikanske myndigheter en rekkevidde langt utover deres landegrenser. De kan tvinge andre land til å følge deres sanksjons- og tollregime, fordi de styrer over dollaren og veldig mange må benytte seg av amerikansk finansiell infrastuktur.

– Vil Kina ha en bit av denne makten nå?

– Ikke en bit, men et alternativ. Men det handler også om å få inn kapital til Kina og utvikle mer modne finansmarkeder der.

Peker på økt valutasikring

Snarere enn kinesiske initiativer, tror Østnor det er mer valutasikring som kan bidra til videre fall for dollaren fremover.

Mer valutasikring fører til mer salg av dollar, som gir en lavere kurs.

– Investorer kan tape på valutafall. De siste tiårene har det vært risikominimerende å ikke valutasikre. Spørsmålet er om dette snur, sier Østnor.

Det har det gjort de siste månedene.

– Men før det har det vært noen tiår hvor det har vært annerledes. Så jeg tror dette vil skje i begrenset grad og gradvis.