9 hours ago
2
- Uro i Midtøsten har ført til høyere olje- og gasspriser, med milliardinntekter ekstra for Norge.
- Strømprisene i Sør-Norge har økt markant, og inflasjonen kan holde seg høy.
- Oslo Børs har gjort det best i år, særlig på oljerelaterte aksjer.
- Kronekursen er sterkere enn ved nyttår, men konsekvensene fremover er usikre.
Uro i verden gir ofte økte inntekter for olje- og gassnasjoner som Norge.
Da gassprisen skjøt i været etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, dro den norske staten inn anslagsvis 1.270 milliarder kroner ekstra på gass bare i 2022 og 2023.
Uroen etter USA og Israels bombing av Iran fører igjen til økte olje- og gasspriser.
Hvis dette vedvarer, det det gi både positive og negative effekter for AS Norge.
Les også
Krig og børsuro: Dette bør du gjøre nå
Noen potensielle positive effekter for Norge:
- økte olje- og gassinntekter til oljebransjen og videre til staten i form av skatter, avgifter og utbytte
- økte aksjekurser for oljetunge selskaper på Børsen
Noen potensielle negative effekter for Norge:
- høyere strømpriser enn det man ellers ville hatt – særlig sør i Norge
- økt inflasjon internasjonalt grunnet dyrere olje og gass. Det kan redusere muligheten for rentekutt i Norge, og man kan heller ikke utelukke økt rente
Hvordan Iran-krisen påvirker norske strømpriser, oljeaksjene og inntektene til staten kan du lese mer om lenger nede i saken.
En rekke land i Midtøsten har blitt trukket inn i konflikten etter at USA og Israel i helgen begynte å bombe Iran. Dette bildet er fra oljeindustriområdet Fujairah i Emiratene. Foto: Amr Alfiky / Reuters / NTB– Kan gi negative effekter
– Dette kan gi negative effekter på Norge via handelspartnerne, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.
– Gassprisen har gått sterkt opp, og det kan dempe det økonomiske oppsvinget i Europa.
Da det var sterk oppgang i gassprisene i 2022, trakk det inn kjøpekraft hos husholdninger og bedrifter, påpeker hun.
– Men denne effekten er kritisk avhengig av hvor lenge prisene holder seg oppe. Det er veldig usikkert, sier Haugland.
Dyrere olje og gass vil bidra til å dempe veksten i alle land, også i Norge hvis gassprisen for eksempel fører til dyrere strøm, påpeker hun.
– Det er fortsatt gjenstridig høy inflasjon i vestlige land. Vi kan på ingen måte ta for gitt at sentralbankene kan kutte renten for å støtte opp om økonomien, sier hun.
– Tvert imot kan det motsatte potensielt bli tilfelle hvis forventningene til inflasjonen fester seg på et høyt nivå. Det vil tynge vekstbildet.
Kjersti Haugland sjeføkonom i DNB Carnegie
Strømprisen har steget
Strømprisen i Sør-Norge lå på 94-97 øre kilowattimen fredag før angrepet på Iran, men stiger til om lag 1,28 kroner kilowattimen torsdag.
– Økte gasspriser har nok hatt en mer moderat effekt på norske strømpriser hittil enn det jeg ville ha trodd. Det vil øke verdien av vannet i norske magasiner, men selskapene bruker kanskje litt tid på å regne på dette, sier sjefanalytiker Sigbjørn Seland i StormGeo.
– Gassprisen i Europa har nær doblet seg, og kraftprisene har steget mye i Tyskland. Men prisene her hjemme påvirkes også blant annet av produksjonen av vindkraft. Det tar kanskje litt tid, men jeg vil tro at det kan bli større utslag i markedet i løpet av ganske kort tid, sier han.
Han påpeker at prisene på gass og kull var flere ganger høyere under energikrisen i 2022 enn nå, og at utfallsrommet er stort.
– Vi har sett tidligere at spesielt gassprisen kan gå ekstremt høyt. Hvis Hormuzstredet stenges i lang tid, kan nok prisene bli enda høyere enn nå. Men det er også mulig at det vi ser nå er toppen, sier han.
Sigbjørn Seland Sjefanalytiker i StormGeo
Doblet gasspris i Europa i år: – Voldsomme bevegelser
– Oslo Børs er vinnerbørsen
Over 620.000 nordmenn eier aksjer på Oslo Børs, ifølge stiftelsen Aksje Norge. Til sammen satt disse på verdier for 219 milliarder kroner ved nyttår.
Flere oljetunge aksjer skjøt opp etter uroen i Midtøsten, mens flyaksjer falt.
Til sammen er Hovedindeksen på Oslo Børs opp 12 prosent i år, mens den brede USA-indeksen S&P500 og den tyske Dax-indeksen er i minus.
– Oslo Børs er vinnerbørsen så langt i år. For norske investorer som er inne i norske fond og aksjer har dette isolert sett vært positivt, alt etter hva de eier, sier Kristin Skaug i Aksje Norge.
– Det er dypt tragisk med en ny, stor konflikt i Midtøsten. Folk som syns det er urolig og tøft i aksjemarkedet nå, bør få råd av banken sin. De som ikke tåler usikkerhet bør redusere risikoen i porteføljen sin. Men man bør ikke selge i panikk.
Flyaksjer ned, oljeaksjer opp
Slik har det gått med et utvalg selskaper på Oslo Børs i år:
- De nesten 126.000 privatpersonene som eier aksjer i Equinor fikk oppleve en oppgang etter uroen i Midtøsten. Aksjen er opp rundt 26 prosent siden nyttår, etter at kursen falt gjennom 2025
- Rundt 47.500 personer eide aksjer i Vår Energi ved nyttår. Her falt aksjekursen i fjor, men aksjen er opp rundt 14 prosent så langt i 2026
- Rundt 40.000 eide aksjer i Aker BP ved nyttår. Disse fikk oppleve oppgang i aksjekursen i fjor, og nye 16 prosent oppgang så langt i år
- Også de rundt 69.000 aksjonærene i Kongsberg Gruppen kan glede seg. Her har aksjen steget med rundt 50 prosent så langt i år
- De 71.000 som eide aksjer i flyselskapet Norwegian fikk oppleve solid oppgang i fjor, men dyrere olje har bidratt til en smell for aksjen, som er ned rundt 10 prosent i år
Kristin Skaug daglig leder i Aksje Norge
Sterkere krone i 2026
Kronekursen har beveget seg i litt ulike retninger mot dollar og euro etter USA og Israels krig mot Iran. Men fortsatt er kronen sterkere enn den var ved nyttår.
Slik har kronen gått mot euro og dollar:
- Mot dollar har kronen svekket seg fra 9,50 kroner til 9,67 kroner siden angrepet i helgen. Så langt i år har har kronen styrket seg nær fire prosent mot dollaren
- Mot euro har kronen ligget nokså flatt på rundt 11,22 kroner siden angrepet. Kronen er fortsatt rundt fem prosent sterkere mot euro nå enn ved nyttår
En sterkere krone kan dempe prisveksten, og er i utgangspunktet positivt for dem som håper på flere rentekutt.
– En sterkere krone kan dempe utsiktene til prisveksten gjennom importert inflasjon, sier Kjersti Haugland.
– En sterkere krone gir også i utgangspunktet mindre konkurransekraft og lønnsomhet for norske eksportbedrifter, og kan være med og legge en demper på lønnsveksten.
Ti dollar dyrere olje
Økte olje- og gasspriser gjør at pengene fosser inn i norske oljeselskaper, og videre til statskassen i form av skatt og utbytte.
Oljeprisen var på 73 dollar fatet fredag, før angrepene satte inn. Nå er den om lag 10 dollar fatet høyere.
Gitt lik produksjon som i januar på 1,998 millioner oljefat per dag vil 10 dollar (96,60 kroner) høyere oljepris isolert sett kunne øke inntektene til norske olje- og gasselskaper med 193 millioner hver dag.
Det tilsvarer om lag seks milliarder kroner på en måned.
Oljeselskapenes realiserte priser kan imidlertid ofte være lavere enn markedsprisen.
Stort hopp i gassprisen
Gassprisen i Europa var på 31 euro per megawattime før uroen i Midtøsten.
Onsdag svinger den mye, men i snitt handlet den til rundt 55 euro (6,86 kroner per kubikkmeter).
Det tilsvarer i så fall en oppgang på 24 euro, eller drøye tre kroner per kubikkmeter.
Med lik produksjon som i januar på 11,3 milliarder kubikkmeter (om lag 364 millioner kubikkmeter per dag) vil Norge da få inn nesten 1,1 milliarder kroner mer per dag for gassen, sammenlignet med uendret pris.
Det tilsvarer 34 milliarder mer per måned.
Også her kan imidlertid de realiserte prisene være lavere enn markedsprisen, blant annet på grunn av ulike avtalestrukturer for salg av gassen.
– Et energiprissjokk gir jo økte inntekter for produsentene, på bekostning av importørlandene, sier Kjersti Haugland i DNB Carnegie.
– Slik er det også for andre eksportprodukter, men det er klart det blir veldig tydelig i en slik situasjon som det vi ser nå.
English (US)