Striden om kontroll over Grønland: - Hadde du ikke det allerede?

Foto: Alex Brandon / AP

Dansk forsvarsekspert mener at USA allerede har full sikkerhetspolitisk kontroll over Grønland – og tror regjeringen i København spør seg hva Trump egentlig vil.

• 

• Sven Arne Buggeland

Lørdag 11. januar kl. 05:44

At den påtroppende amerikanske presidenten ikke utelukker bruk av militær eller økonomisk makt for å få kontroll over Grønland, har vakt internasjonal oppsikt.

– Jeg tror regjeringen lurer på hva det egentlig er Trump vil ha, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i København Mikkel Vedby Rasmussen til VG.

Dansk sikkerhets- og forsvarspolitikk er hans spesialfelt.

–⁠ Når Trump vil ha eierskap og kontroll over Grønland, er det gode spørsmål tilbake: Hadde du ikke det allerede? Eller rettere sagt: Hvor mye mer vil du ha, enn det du har fra før?

Han påpeker at flere avtaler mellom Danmark og Grønland sikrer USA rett til å ha baser på Grønland og la sine militære fartøy og fly gå gjennom grønlandsk farvann og luftrom.

– Siden 1940-årene har USA hatt sikkerhetspolitisk suverenitet i Grønland, mens Danmark har tatt seg av den økonomiske utviklingen, sier Rasmussen.

Han sier at det stort sett har vært ro omkring disse avtalene.

– Ikke minst fordi hvis amerikanerne hadde bruk for et eller annet, så spurte de. Og så fikk de det.

<-Mikkel Vedby Rasmussen

Sikkerhetspolitisk ekspert, professor ved Københavns universitet

Rasmussen sier at USA etter den kalde krigen reduserte sitt militære nærvær i det nordlige atlanterhav og overlot patruljeringen av grønlandsk territorium til Danmark.

– Det danske forsvaret har løst sine kystvaktoppgaver til alles tilfredshet. Men økt russisk aggressivitet skaper behov for en ny sikkerhetspolitikk. Der har ikke Danmark fulgt med.

Den amerikanske basen i Pituffik på Grønland. Foto: THOMAS TRAASDAHL / AFP / NTB

For fem år siden lovet statsminister Mette Fredriksen å investere 1,5 milliarder kroner i økt overvåkning, kort etter at Trump første gang luftet ideen om å «kjøpe Grønland».

To langtrekkende droner skulle anskaffes, samt mindre droner til kystvakten. Radar skulle bygges på Færøyene og nye kystradarer skulle overvåke skipstrafikken.

Men handling har ikke fulgt ord. Milliardsatsingen har uteblitt.

– Det står ikke på viljen. Det er bare ikke blitt gjort, sier Rasmussen.

Grønlands flagg vaier over bosettingen Igaliku på Grønland. Foto: Ida Marie Odgaard / Reuters / NTB

Lille julaften i fjor gjentok påtroppende president Trump at eierskap og kontroll over Grønland er absolutt nødvendig, for å ivareta USAs nasjonale sikkerhet.

Timer senere la den danske regjeringen frem en ny plan for forsvar og overvåkning av Arktis.

– Danmark kan godt rekke å foreta disse investeringene. Mye vi frykter omkring Russland og kinesisk tilstedeværelse, er ikke en realitet ennå. Men det krever selvfølgelig, at det går litt hurtigere enn de foregående 5–10 år.

Fakta om Grønland

• Grønland er et selvstyrt land som er en del av riksfellesskapet Danmark.
• Hjemmestyret omfatter mesteparten av Grønlands indre politikk, mens Danmark styrer forsvars- og utenrikspolitikken.
• Grønland er medlem av Nato, men ikke av EU.
• Politisk er Grønland en del av Europa, naturgeografisk en del av Nord-Amerika.
• USA har en base i Pituffik – tidligere Thule Air Base – som er et senter for elektronisk overvåkning av raketter.
• Grønland er den største øya i verden og har 57.000 innbyggere.

Kilde: Store norske leksikon

Rasmussen påpeker at Trumps spørsmål omkring Grønland ikke kan besvares av den danske regjeringen alene. Også den grønlandske regjeringen skal høres.

– Men hvis de ikke er enige, kan dette presse en meget skrøpelig forbindelse mellom Nuuk og København enda mer. Og Grønland skal jo til valg senest i april.

– Ja?

– Det er jo en mulighet at dette utløser Grønlands uavhengighet. Investeringer i forsvar kan man diskutere, men politikken i dette er spørsmålet om Grønlands uavhengighet.

– Hva tenker København om det?

– Det er regjeringen ikke prinsipielt imot. Men det er ingen i regjeringskontorene i København som har lyst til å være dem som har utløst Grønlands uavhengighet.

Grønlands statsminister Mute Bourup Egede og Danmarks statsminister Mette Frederiksen sto sammen fredag. Foto: MADS CLAUS RASMUSSEN / AFP / NTB

–⁠ Trump setter Danmark under press?

– Det kan man godt kalle det, ja. Og nå må vi se, hvor det ender.

Professoren tror den danske regjeringen lurer på hvor lenge presset vil vare.

– Den nye Trump-administrasjonen har jo annet å tenke på enn Grønland. Det er forholdet til Kina, krigen i Ukraina. København håper nok at oppmerksomheten søker seg et annet sted.