10 hours ago
7
Nacho Doce / ReutersTurister har tatt over øya
De lokale vil ha dem bort
Hvem vil vinne?
De flokker seg til Middelhavsøya sørvest for Mallorca.
Her bor knapt 150.000 lokale. Men om sommeren kommer flere millioner turister.
«Alle» sultne på sol, azurblått hav og ville fester.
De legger igjen store penger, men til hvilken pris?
Alle foto: Nacho Doce / Reuters / NTBKritikken er særlig rettet mot utleiemarkedet, ifølge reiselivsforsker Ingeborg Nordbø ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Hun forklarer at flere lokale «blir skvist ut fra sin egen by eller landsby», fordi de ikke klarer å konkurrere med prisene som villige turister byr for hus og hjem på plattformer som Airbnb.
Sykepleiere og politifolk må bo i biler og campingvogner fordi de ikke har råd til bolig på den populære ferieøya, ifølge aktivistgruppen Prou Ibiza.
Ifølge Nordbø er ikke Spanjolene på de populære ferieøyene alene om å føle seg presset ut av hjembyen sin.
– Det finnes for eksempel byer langs Amalfikysten der det nesten ikke er lokalbefolkning igjen, sier hun.
Ifølge forskeren er dette problemet noe som først har oppstått de siste årene, og som i stor grad skyldes en mer digital verden.
– Jeg tror det handler mye om Airbnb og tilsvarende tilbud, fordi det har vært mye turister i Spania før også, men da dro en gjerne på hoteller eller camping. Nå er det mange som leier ut private hjem, og investorer som kjøper opp leiligheter. Da blir det for dyrt lokalbefolkningen å leie, forklarer Nordbø.
Nei!
Over hele Spania har lokale protestert mot det de kaller overturisme.
Protestene gjennomføres på ulike måter. Noen skyter på turister med uskyldige vannpistoler, mens andre sultestreiker.
De fleste ønsker det samme: Økt regulering.
De ønsker blant annet stans av nye hotellprosjekter, turistskatt og økt beskyttelse av lokal kultur og natur.
Nei, i alle fall ingen lette løsninger, mener reiselivsforskeren.
– Jeg tror ikke så mye vil skje om en overlater det til hver enkelt turist, for en lar ofte lommeboken bestemme. Jeg tenker nok at en form for regulering fra myndighetenes side må til, sier hun.
Nøyaktig hva slags regulering som må til, er hun usikker på. Siden problemet er relativt nytt, tror Nordbø at det kan tid å finne en løsning.
Dersom enkeltpersoner har et ønske om å gjøre en forskjell, anbefaler reiselivsforskeren å bo litt utenfor de mest populære byene.
Andre er presset ut av øyen.
Læreren Karla Andrade tar 40 flyturer i måneden for å komme seg til og fra jobben på Ibiza.
Hun har flyttet til naboøya Mallorca.
– Jeg kunne ikke ha råd til å bo på Ibiza med de høye boligprisene, forteller hun til spansk TV.
Balearene, som inkluderer Ibiza og Mallorca, tiltrakk seg 17,8 millioner turister i fjor.
Det gjør øygruppen til det nest mest populære reisemålet i Spania etter Kanariøyene, ifølge Euronews.
Spania som helhet mottok nesten 94 millioner internasjonale besøkende i fjor – nesten dobbelt så mange som landets egen befolkning, ifølge AP.
Landets økonomiminister Carlos Cuerpo sier utfordringene turistene bidrar til, ikke lenger kan ignoreres.
Turismen skaper 200.000 arbeidsplasser lokalt og genererer årlig 16 milliarder euro i inntekter.
Det tilsvarer 45 prosent av øyenes bruttonasjonalprodukt.
Men det er ikke alle som får nyte pengene.
I Can Negre-området på Ibiza har en slum vokst frem.
Den kalles bare for «Can Rova 2».
Myndighetene i Santa Eularia anslår at rundt 200 personer bor der.
Det reelle tallet er mye høyere, hevder andre.
Sanitærforhold.
Elektrisitet.
Avfallshåndtering.
Alt er så dårlig at det å bo der «ikke anses som en verdig livsform», understreker kommunen i en rapport:
– Spesielt når barn er utsatt for disse ekstreme forholdene.
Bosetningen er også særlig utsatt for brann, mener kommunen.
Derfor vil kommunen kaste alle beboere ut.
Men hvor skal de dra?
Publisert: 04.07.25 kl. 00:15Oppdatert: 04.07.25 kl. 00:15
English (US) ·