Kortversjonen
- Flertallet på Stortinget, med Ap, H, Frp, SV, R og V vil gi barn født i desember rett til barnehageplass fra de er ett år.
- Kunnskapsministeren, som er øverste ansvarlig for barnehagene, sier hun er klar for å følge opp dette.
- I dag er det desemberbarn som må vente lengst på barnehageplass, nemlig helt til de er ett år og åtte måneder. Politikerne understreker at dette har vært krevende for mange småbarnsfamilier.
Det besluttet i praksis Stortingets utdanningskomité torsdag ettermiddag.
Utfallet av fagkomiteens avgivelse
i saken bekreftes av barnehage-talspersonene Kari-Anne Jønnes i Høyre, Grete Wold i SV og Elise Waagen i Ap.Desemberbarna er de som i dag må vente lengst på barnehageplass, fordi de har ikke lovfestet rett til plass før i august året etter at de fyller ett, altså når de er ett år og åtte måneder.
Enkelt forklart:
Får du barn i desember, risikerer du å måtte gå åtte måneder uten lønn hjemme med barnet, fordi dere ikke får plass i barnehage.
Men nå vil stortingsflertallet ved Ap, Høyre, Frp, SV, Rødt og Venstre ha slutt på det.
Forslaget om å gi desemberbarna rett til plass, ble lagt på bordet av Høyre i mars.
Utdanningspolitisk talsperson i SV
– Endelig får flere barn barnehageplass! Dette er et viktig steg på veien mot barnehageplass til alle, sier Grete Wold til VG.
Kari-Anne Jønnes fra forslagsstiller Høyre, er også særdeles fornøyd.
– Dette er gode nyheter for alle landets barnefamilier med barn født i desember. Dette betyr at foreldre slipper å ta opptil åtte måneder med ulønnet permisjon, og at barna får starte i barnehagen den måneden de fyller ett år, sier Jønnes.
Hun mener ordningen hittil kan ha ført til et uheldig utenforskap for en del småtasser.
– Barn født i desember har til nå ikke hatt rett til å begynne i barnehagen samtidig som resten av kullet de senere skal gå i klasse med. De har dermed stått utenfor det sosiale fellesskapet, og foreldrene har blitt stående utenfor arbeidslivet. Det er en urettferdighet vi må rydde opp i. Jeg er glad for at vi nå får flertall for vårt forslag om dette, sier Høyres barnehage-politiker i fagkomiteen.
Hva er greia med «desemberbarna»?
- Retten til barnehageplass er lovfestet i Norge, men den er ikke universell.
- Loven sier nemlig at barn født i august, september, oktober og november har rett på plass fra den måneden de fyller ett år.
- Desemberbarn har derimot rett på plass først i august året etter at de fyller ett, altså når de er ett år og åtte måneder.
- Barn født fra januar-juli, har rett til plass i august det året de fyller ett. Et januarbarn der dermed ett år og syv måneder. Februarbarn når de er ett år og seks måneder, også videre.
- «Desemberbarna» blir omtalt for seg fordi det er de som i dag må vente lengst på plass, og fordi det politisk stadig vurderes å gi denne enkeltgruppen rett til plass fra de fyller ett år for å utvide retten til plass som det i dag er august-november barn som nyter best av.
- Skulle man gitt alle barn rett til plass den måneden de fyller ett ville det kostet langt mer penger enn å kun utvide denne retten til desemberbarna.
- Å utvide retten til plass for desemberbarna blir ofte omtalt som et ledd i å på sikt kunne gi alle barn rett til plass fra den måneden de fyller ett.
Utdanningskomiteen har torsdag blitt enig om følgende:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre at barn født i desember får rett til barnehageplass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år, på lik linje med barn født i september, oktober og november»
I praksis betyr dette at Stortinget nå ber regjeringen om å gi dem dette forslaget, slik at de formelt kan vedta det.
– Nå forventer vi at regjeringen raskt kommer tilbake med et forslag som både sikrer sterkere rettigheter for foreldre og som sikrer økt bemanning når flere barn starter i barnehagen, sier Wold videre.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er klar til å følge opp det stortingsflertallet ber henne om.
Nordtun har ansvar for barnehagene – i tillegg til grunnskolen og videregående opplæring.
– Det har vært stort ønske fra en rekke partier, også vårt, senest på landsmøtet i april, om å få til plass for desember-barna på samme måte som andre. I Stortinget lå det mange ulike gode vedtak på bordet. Da er det aller viktigste for oss i Arbeiderpartiet hva vedtaket blir, ikke hvem som utformer det. Jeg er glad mange partier ønsker dette, og håper på at et så bredt flertall for dette som mulig, selv om dette ikke løser alle utfordringene vi har i norsk barnehage fremover, sier kunnskapsministeren til VG.
Wold i SV kaller dette «en stor seier for likestillingen, og for foreldres økonomi».
– I dag må mange foreldre gå i ulønnet permisjon i månedsvis, mens de venter på barnehageplass. Det setter et enormt press på familieøkonomien, og det må vi gjøre noe med, sier hun.
Hva gjorde dere mens dere ventet på barnehageplass?aMor tok ulønnet permbFar tok ulønnet permcPensjonerte besteforeldre passet barnetdBegge foreldrene jobbet reduserteFant en annen løsningHøyre, partiet med baby-boom og flust av egne erfaringer med å få barn på «feil tid», går også til valg på å sikre desemberbarn rett til barnehageplass.
Det langt mer kostbare forslaget, nemlig et løpende opptak som gir alle barn rett på plass fra den måneden de fyller ett, ble imidlertid nedstemt av landsmøtet.
Kari Nessa Nordtun er klar på at saken har vært krevende for mange småbarnsforeldre, spesielt de med barn født i desember.
– Det har vært ekstra utfordrende for foreldre til desemberbarna å være i denne situasjonen. Ungene får også mindre tid i barnehage før skolestart. Det håper vi å endre nå, ifølge kunnskapsministeren.
Både Nordtun og hennes partifelle i fagkomiteen på Stortinget, Elise Waagen (Ap) er åpne om at kapasiteten i norske barnehager er en stor utfordring.
– Kapasiteten er jo det viktigste spørsmålet. Dette og bemanningsnormen har vært et ankepunkt for oss. Vi er opptatt av å sikre barnehageplass for desemberbarna, men det må ikke gå på bekostning av innhold og kvalitet i barnehagen med en bemanning som allerede er presset, sier Waagen til VG.
Hun legger til:
– Når vi går inn for dette – så er det med en premiss om at vi samtidig sørger for at bemanningssituasjonen ivaretas.
Kari Nessa Nordtun sier også at «løpende opptak» hele året hadde blitt for dyrt og utfordrende bemannings- og kapasitetsmessig.