Støres kinderegg-drama

Egentlig er alt klart for at Norge skal slutte seg til store deler av EUs regelverk for ren energi.

Det omstridte regelverket griper inn i alt fra energisparing i private hus, kommunenes handlingsrom, kraftbransjen og ikke minst nasjonalstatenes energipolitikk.

Før jul var alle byråkratiske forpostfektinger og klargjøring unnagjort. Alt var opp til regjeringen.

Så skjedde det noe. Eller det vil si, det skjedde ikke noe mer.

Vi vet at Arbeiderpartiet mener det haster å slutte seg til EUs regelverk.

Vi vet at Senterpartiet indirekte har truet med å forlate regjeringen hvis dette blir noe av.

Dette er nemlig et kinderegg av en problemsak for regjeringen:

Handelskrig gir dårlig tid

For det første: På gofot med EU etter Trump

Akkurat nå er tiden for å knytte oss til EU, ikke det motsatte. EU trenger grunner til å ville strekke ut en hånd til Norge dersom det blir en internasjonal handelskrig igangsatt av USA og Donald Trump. Vi er ikke en del av EUs tollunion, kun det indre markedet. Trenger vi toll-relatert hjelp fra EU vil vi be dem om «noe ekstra», det taler for å minke etterslepet av EU-saker vi ikke har løst på hjemmebane.

Vi kan trenge EU mer enn de trenger oss, på den annen side har EU stor nytte av Norge som handelspartner ikke minst når det kommer til gass.

Allerede i fjor vår la EU et uvanlig og betydelig press på Norge og ba om avklaringer. Situasjonen, eller utålmodigheten, ble beskrevet som tydelig og spisset.

I Norge er debatten gjerne mellom mektige Brussel og lille Norge. I Europa er det gjerne rike, petroleums-Norge som klarer seg, mot et Europa som sliter med energiomstilling og trange budsjetter.

Regjeringskrise og interne vurderinger

For det andre: Trøbbelt internt - i regjering og parti

Denne saken har potensial til å sprenge regjeringen. Det er krevende kort tid før et valg. Eller?

For mange i Ap er det ingen trussel å måtte regjere alene frem til valget og kanskje vil et Sp i friere dressur også sikre flere rødgrønne velgere.

Senterpartiet kan ta dissens i regjering og stemme mot saken i Stortinget. Likevel vurderes det som umulig for Sp å måtte være ansvarlig for oppfølgingen av direktivet i alle dagene etter selve vedtaket.

For Sp er det mildt sagt risikabelt å overlate hele EU- og kraft-kritik-banehalvdelen til Rødt, Frp og SV.

Noe av grunnen til at saken ikke ble løst før jul var at Støre var opptatt med interne utfordringer i Ap.

For en partileder som opplevde manglende støtte internt, er denne saken sårbar.

Både i LO, internt i Ap og ikke minst for Nidaros Sosialdemokratisk Forum og Trond Giske er Senterparti-linja mer forsåelig.

Skulle Støre yppe til strid mot dem akkurat da? Er han i det hele tatt i posisjon til å gjøre det nå? Eller før Aps landsmøte i april?

Saken kan slå tilbake ikke bare på to-partiregjeringen, men Ap som parti og Støres posisjon som leder.

Plutselig ligger det masse internt i potten her.

Aldri så galt at ikke det er godt for noe:

Dagens regjering vet veldig godt at situasjonen er identisk på borgerlig side. Blir det regjeringsskifte til høsten, vil Høyre ta Aps rolle og Frp ta Sps rolle.

Skulle Støre presse saken gjennom før sommeren, vil han klare noe som ville vært minst like krevende for Solberg. Og kanskje nettopp derfor er ikke Høyres kritikk av både overtid og beslutning særlig farlig for Ap.

Mens Frp står klare til å angripe både Sp og Ap, dersom saken går i statsråd.

Kan tape valget på energipolitikk

For det tredje: Energipolitikken

Ren energi-pakken er en pakke med åtte sett regelverk som særlig av motstanderne kalles fjerde energimarkedspakke. Frykten er at den utvidede rollen EUs kritiserte energibyrå ACER skal få enda mer makt på bekostning av nasjonalstatene.

Direktivet skal føre til mer fornybar energi og energieffektivisering som må til for at EUs klimamål skal nås.

Hovedpunktene i Ren energi-pakken handler om å øke andelen fornybar energi, økt satsing på energieffektivisering, sterkere forbrukerrettigheter og krav om bedre nasjonale planverk for energi- og klima.

Mye av dette er ukontroversielt. Det er særlig ACERs rolle og frykt for å miste nasjonal kontroll over energiressursene som gjør at dette rent kraftpolitisk tar fyr.

Det er særlig utenriksministeren, statsministeren og energiministeren som mener at en norsk avklaring om Ren Energi-direktivet haster. Deres plan skal være at saken løses i regjering i februar eller mars.

Norge skal stille tydelige forutsetninger for hva som må være på plass for en norsk implementering. Dermed skal man demme opp for mest mulig av kritikken om suverenitetsavgivelse.

Norge trenger ikke å si ja til hele pakken som helhet og mye av regelverket er allerede gjeldende norsk rett eller praksis.

EU fornyet direktivet både i 2018 og i 2023. De eldste endringene ansees å være minst kontroversielle, det er antydet at Norge kan nøye seg med å ta 2018-endringene i første omgang.

For mange motstandere er det derimot ikke noe forskjell. I Sp vil man si nei til alt uansett.

Det ligger uansett i tidsånden og energipolitikkens natur at det er mye enklere å tape valg enn å vinne valg på dette.

Derfor var det ikke tilfeldig at Støre gikk offensivt ut med fire nye energipolitiske valgløfter til sentralstyret denne uken.

Ap garanterer strømstøtten videreført hele neste periode, vil fjerne moms på nettleien, tilby fastpriskontrakter for private og regulere strømsalgsselskapene strengere. Alt for å komme på offensiven i nettopp energipolitikken og gi et svar til dem som frykter høye strømregninger.

Energimarkedspakken burde ha vært ryddet av veien for lenge siden.

Norge jobber dessuten med å få ned etterslepet av EU-regler som skal inn i norsk lovverk. Etterslepet var betydelig da Støre-regjeringen startet og vurderes fortsatt til å være unødvendig og uheldig stort.

Mange liker jo best de kindereggene som inneholder et lite byggesett.

Men når energipolitikk, utenrikspolitikk og interne strategiske vurderinger utgjør byggverket følger det ikke med en oppskrift.

Det virker det som om regjeringen har fått erfare.