Støres fire budsjettpartnere: Dette er stridspunktene

Fem partier må bli enige om 2026-budsjettet. Gaza, olje- og gassleting og EU-strømregler er noen potensielle stridspunkter.

Partilederne møttes til debatt i Stortingets vandrehall etter valget. Fra venstre: Marie Sneve Martinussen (R), Kirsti Bergstø (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Arild Hermstad (MDG), Jonas Gahr Støre (Ap), Sylvi Listhaug (Frp), Erna Solberg (H), Guri Melby (V) og Dag Inge Ulstein (KrF). Foto: Annika Byrde / NTB

Valget er unnagjort. Rødgrønn side fikk 87 mandater på Stortinget, de borgerlige 82.

Nå starter jobben med 2026-budsjettet.

De siste fire årene har Ap måttet bli enig med SV og Sp for å få flertall, men nå har også Rødt og MDG en hånd hver på rattet.

Nedenfor kan du lese mer om noen av de sakene disse partiene er mest uenige om, og som potensielt kan stikke kjepper i hjulene for forhandlingene.

Olje og gass

Spørsmålet om videre olje- og gassleting på sokkelen splitter:

Mens Ap og Sp vil fortsette å lete, vil MDG, SV og Rødt sette på bremsen.

Senterpartiet fikk tidligere i år flertall for å gjennomføre 26. ordinære konsesjonsrunde på norsk sokkel sammen med Høyre, Frp og uavhengige Christian Tybring-Gjedde. Ap, SV, Rødt og MDG stemte mot.

Det er usikkert hva som skjer med konsesjonsrunden med et nytt flertall på Stortinget.

Offshore Norge-sjef Hildegunn T. Blindheim sier at hun forventer en petroleumspolitikk som bidrar til å sikre arbeidsplasser, inntekter og pålitelig energi til Europa.

– Det er et massivt flertall også i neste stortingsperiode for fortsatt leting etter olje og gass, samtidig som partiene som ønsker sluttdato har samlet gått tilbake, sier Blindheim i en kommentar.

Håper på Gaza-grep

Israels krigføring i Gaza har vært en het potet de siste månedene. SV har stilt krav om at Oljefondet må selge seg ut av flere selskaper knyttet til krigføringen.

– Det jeg håper mest på er at Rødt, MDG og SV klarer å samarbeide, og at de klarer å stille noen krav som regjeringen må innfri, sier Kjell Stephansen i Palestinakomiteen.

Han omtaler situasjonen i Gaza som «helt ekstrem».

– Jeg etterlyser konkrete tiltak fra alle vestlige regjeringer, inkludert den norske. Jeg hadde håpet at Norge ville følge opp Spania og Skottlands krav om full våpenembargo mot Israel. Det håper jeg kan bli et resultat av disse forhandlingene.

Stephansen mener at Norges Bank har senket sin terskel ved å utelukke amerikanske Caterpillar fra Oljefondet, og håper på utelukkelser også av selskaper som leverer våpen til Israel.

– Spørsmålet er om regjeringen vil følge opp dette, eller feiger ut når amerikanske senatorer nå truer med sanksjoner.

Klima

Ap kan også bli presset på hensynet til klima og natur:

• Både MDG, Rødt og SV har krav om økte klimaavgifter som delvis skal tilbakeføres til forbrukerne. Dette kaller de «klimabelønning», «klimarabatt» eller «folkebonus».
• MDG og Rødt vil i tillegg fjerne momsen på frukt og grønt, og MDG vil også øke momsen på kjøtt.

– Jeg tror det er mulig å få til en bra miljøpolitikk med dette Stortinget. På klima bør det i hvert fall være mulig å få større utslippskutt i transport og industri, sier Zero-leder Stig Schjølset.

Han tror at naturpolitikken kan bli skjerpet, og ser muligheter for et prinsipp om arealnøytralitetarealnøytralitetArealnøytralitet vil si at man bygger opp natur for å kompensere for nedbygging av natur..

– Det vil nok bli vanskeligere på energiområdet. Vi trenger mer energieffektivisering, nett og fornybar energi, og her håper jeg regjeringen vil søke et bredt flertall på tvers av blokkene, sier Schjølset.

– Jeg tror ikke Ap vil svekke miljøpolitikken ved å søke flertall med borgerlige partier, men Venstre, Høyre og KrF kan gi flertall for en energipolitikk basert på samarbeid med Europa og raskere utbygging av fornybar, sier Schjølset.

Strøm og EU

Kombinasjonen av strøm og EU har vist seg brennbar tidligere.

Sp forlot regjeringen i januar etter motstand mot EU-direktiver om strøm.

Støres budsjettvenner har ulike syn:

• Rødt, SV og Sp er skeptiske til EU-samarbeid og ønsker å melde Norge ut av samarbeidsorganet Acer
• MDG og Ap er mer positive til EU-samarbeid innen strøm og klima

– Vår vurdering er at dette valgresultatet først og fremst åpner muligheten for brede samarbeid om energi, på områder som for eksempel mer nett og raskere konsesjonsprosesser, sier Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell.

– Så er det viktig at man ikke lukker noen dører som gjør at industrien ikke får nok kraft til omstilling og utvikling.

Også her er partiene uenige: Ap ønsker økt utbygging av vindkraft, mens SV og MDG er skeptiske og Rødt er sterkt mot. Sp åpner for vind der det er lokal støtte.

Skatt

Skatt har preget årets valgkamp, og skiller også Støres budsjettpartnere.

Mens Ap ønsker uendret skattenivå, har SV, Rødt og MDG foreslått å øke dem med titalls milliarder.

NHO-sjef Ole Erik Almlid håper at det blir noe av regjeringens forslag om et bredt skatteforlik, som ble skutt ned av flere andre partier før høstens valg.

– Nå trenger vi forutsigbare forlik og reformer, sa Almlid til E24 tirsdag.

Finansminister Jens Stoltenberg er åpen for å jobbe videre med et slikt forlik, og åpnet blant annet for å se nærmere på formuesskatten.

Oljepenge-«tak» på 600 milliarder

Det kan bli dyrt å bli enig.

Årets oljepengebruk er på rekordhøye 542 milliarder kroner. Holder fondets verdi seg på rundt 20.000 milliarder vil det selvpålagte «taket» i årlig pengebruk på tre prosent utgjøre 600 milliarder kroner.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie håper at Støre ikke må strekke seg fullt så langt.

– Med en utgiftsside på over 2.000 milliarder kroner på 2025-budsjettet, og gode tider i norsk økonomi, ville det fremstått som svært lite handlekraftig om regjeringen og deres budsjettpartnere tyr til å øke pengebruken til over 3 prosent av fondets verdi for å komme i mål, sier Haugland.

– Det vil forsterke et inntrykk av at politikerne ikke evner å prioritere mellom gode formål, slik andre land gjør på rutinemessig basis. Det er lite trolig at det ikke finnes innsparingsmuligheter på et så stort budsjett.