Kortversjonen
- Jonas Gahr Støre kritiserer Israel for å bruke sult og lidelse som våpen i Gaza.
- FN advarer om kritisk hungersnød på Gaza.
- Israel hindrer humanitær hjelp, ifølge Støre er dette folkerettsbrudd.
– Det vi nå ser på Gaza, hvor vi har fulgt utviklingen siden denne dramatiske situasjonen startet i oktober 2023, er at Israel nå bruker sult og lidelse som våpen, sier Jonas Gahr Støre i et intervju med VG på Statsministerens kontor.
Bare siden midnatt, natt til fredag, er minst 50 mennesker drept i intensive israelske angrep i Gaza. På to døgn, er 45 barn drept, melder FN.
Samtidig er det gått over to måneder siden Israel sist slapp humanitær hjelp inn på Gaza.
Matlagrene til de store nødhjelpsorganisasjonene, inkludert FN, er helt tomme.
Nå er det «kritisk risiko» for hungersnød på Gaza, slår en ny FN-støttet rapport fast.
– I over to måneder har de israelske forsvarsstyrkene systematisk hindret livsnødvendigheter: mat, vann, medisiner, å komme frem til folk.
– Det er på vei til livstruende sult. For barn og unge, som er flertallet av Gazas befolkning, er sult livsødeleggende i seg selv.
Statsministeren har invitert VG til sitt kontor. Han sier omfanget av det som nå skjer, krever sterke reaksjoner.
– Vi får daglige uttalelser fra den israelske regjeringen, som sier i klartekst at de forsvarer at befolkningen sulter og fordrives.
Nå anklager han Israel for enda et folkerettsbrudd – å bruke sult av sivilbefolkningen som et våpen.
– Vi har protestert mot dette, som er åpenbare brudd på folkeretten, humanitærretten, fordi det ikke er forholdsmessig, og fordi det går katastrofalt ut over de sivile.
– Jeg håper det påskynder Israels arbeid med å medvirke til en endring. At det påskynder USAs vilje til å presse på for en løsning.
Idet Donald Trump forlot Midtøsten fredag, etter en tre dagers reise til land i Gulfen, sa han kort, ifølge Reuters:
– Vi ser nå på Gaza, og vi skal ta hånd om det. Mange mennesker sulter. Det er mye dårlig som skjer.
– Ikke akseptabelt
Støre reagerer også sterkt på Israels nye regler for humanitær hjelp på Gazastripen, sier han.
Forrige uke annonserte Israel at FN-organisasjoner og bistandsorganisasjoner ikke vil få gjøre bistandsarbeid på Gaza når den varslede offensiven begynner. Dette ansvaret skal i stedet ilegges private selskaper, noe også USA har støttet.
– De er langt fra å kunne gjøre den jobben. Å yte humanitær hjelp på Gaza, er trolig den mest komplekse humanitære operasjonen i verden. Det krever folk med erfaring og trening.
Han peker på at det i dag er en rekke seriøse, anerkjente og erfarne organisasjoner, som internasjonale Røde Kors og FN-organisasjoner, som gjør den jobben.
– De har prosesser som kan sikre at denne hjelpen ikke går til Hamas. Og det kan ikke være et argument for å frata sivile livsnødvendig hjelp, med et argument om at de er redde for at det skal havne hos Hamas. Det er ikke akseptabelt.
– Skal du snakke med Israel og USA om dette?
– Mitt budskap har kommet frem til Israel.
– Våre krav til partene er: overgi gislene, slipp til humanitær hjelp, og begynn en politisk prosess for dagen etter.
Støre legger samtidig til:
– Regjeringen har helt siden 7. oktober fordømt terrorangrepet på Israel, og understreket Israels rett til å forsvare seg, innenfor folkerettens rammer.
Vil ikke bruke «folkemord»
Nylig sa en Israels ledende holocaust-forsker, som har jobbet med problematikken i 40 år, Daniel Blatman, til NRK at Israel er i ferd med å gjøre samme feil som tyskerne gjorde under andre verdenskrig.
– Det som skjer i Gaza i dag er et folkemord, sa han til NRK.
Blatman er ikke alene. En rekke eksperter og anerkjente organisasjoner, slik som Amnesty International og Human Right Watch har omtalt Israels handlinger på Gaza som folkemord.
– Vil du kalle det for et folkemord?
– Der har Norge en prinsipiell politikk. Det å bruke slike begreper, som har stor folkerettslig betydning, må avgjøres av en domstol. Og det pågår en prosess for det.
Støre sier han forstår spørsmålet, og sier det er nødvendig for en domstol å gjøre vurderingen.
– Det er jo et folk, det palestinske folk, som her er utsatt for denne humanitære katastrofen.
Statsministeren trekker også frem at befolkningen tvinges til å bevege seg sørover på Gazastripen.
– Det å fordrive mennesker fra eget område er også et veldig alvorlig forhold i humanitærretten.
– Du viser til Sør-Afrikas sak mot Israel hos den internasjonale domstolen (ICJ). Hvorfor har ikke Norge sluttet seg til den?
– Vi har gitt uttalelser, og nå skal det pågå arbeid. Vi har brukt tid og ressurser på dette med den internasjonale domstolen og okkupasjonsmaktens ansvar. Fordi når det pågår en okkupasjon, så har okkupanten ansvar for å sikre nødvendig livs- og helsehjelp. Det har vi fokusert på.
– Skjer på vår vakt
I tiden Støre har sittet med makten, har over 50.000 palestinere blitt drept på Gaza.
– Tenker du noen gang på hvordan historien vil huske deg, om du har gjort nok?
– Ja, jeg mener det skjer på vår vakt. Vi har hvert opptatt av dette fra dag én. Hvis du spør ute i det internasjonale samfunnsnett, så har Norges stemme vært tydelig.
Han viser blant annet til at Norge anerkjente Palestina som stat. Han erkjenner at dette ikke endrer situasjonen på bakken.
– Men, det er som jeg har understreket, et uttrykk for at palestinere har rett til å bli behandlet med rettigheter og plikter som det å være en stat gir.
– Norge sitter ikke med maktmidler som leder til at denne situasjonen ender seg. Det må vi bare erkjenne. Men det betyr ikke at vi lener oss tilbake, tvert imot. Jeg bruker alle anledningene jeg har til å presse på.