Støre avviser kritikk: – Glad for å ha Agnete Masternes Hanssen med på laget

– Med hennes bakgrunn og erfaring vil hun gjøre en god jobb for å ivareta både samisk og kvensk språk. Det er jeg er helt sikker på.

Det skriver statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en e-post til NRK.

Han avviser kritikken som den nyutnevnte statssekretæren for samiske saker og nasjonale minoriteter, Agnete Masternes Hanssen, har fått fra lokalpolitiker Sissel Gaup i Karasjok.

– Jeg er glad for å ha Agnete Masternes Hanssen med på laget som statssekretær for samiske saker og nasjonale minoriteter.

Den kvenske Sp-politikeren Andrine Hanssen-Seppola reagerer også på kritikken. Ifølge henne kunne man jo like godt reagere på at statssekretæren ikke snakker kvensk.

Ifølge henne har Gaup glemt at denne statssekretærstillingen ikke bare har ansvar for samiske saker, men også for nasjonale minoriteter.

Derfor er det absurd å kreve at samisk språkferdighet må være kriterium for denne utnevnelsen.

– Hvis vi legger til grunn at det samiske og de nasjonale minoritetene er like viktige, så kan vi jo ikke kreve at statssekretæren må beherske alle de språkene, sier Hanssen-Seppola.

NRK har vært i kontakt med Sissel Gaup, men hun ønsker ikke å kommentere saken videre.

Urimelig å kreve

Ifølge Hanssen-Seppola er det viktigere at statssekretæren har godt og solid kunnskap og forståelse om sine ansvarsområder, enn at hun kan noen av språkene.

Fornorskingspolitikken har gjort at dagens generasjoner ikke kan samisk, kvensk eller de andre minoritetsspråkene, og derfor kan man heller ikke ha det som krav, sier hun.

– Vi har kanskje mistet språket som besteforeldrene og oldeforeldrene våre snakket, men det betyr ikke at vi er mindre kvensk eller samisk.

Masternes Hanssen har også sagt at krav om samisk språkferdighet er urettferdig mot de som er rammet av denne politikken.

Hun har tidligere fortalt til NRK at hennes besteforeldre snakket både samisk og kvensk, men at de ikke videreførte språkene til neste generasjonene.

– Det viktigste nå er ikke at jeg ikke behersker samisk, men at vi i regjeringen klarer å føre politikk som sørger for at flere kan få tilgang på språk og kultur, sa hun i Dagsnytt 18 hvor hun møtte Sissel Gaup i debatt.

De fleste kan ikke språket

Ifølge Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i moderne historie ved UiT Norges arktiske universitet, kan flesteparten av samene og kvenene ikke språket sitt.

– Hovedårsaken til det er fornorskingspolitikken og den langvarige innsatsen for å få dem til å bli enspråklig norsk.

Derfor hadde et krav om samisk, eller kvensk språkferdighet kraftig begrenset hvem som kan innta politiske verv, sier han.

– Det vil jo begrense muligheter for å delta i den politiske debatten og innta posisjoner. Men også de som ikke kan språket må ha mulighet til å delta i politikken.

Han kan imidlertid forstå hvorfor noen samiske representanter, som Sissel Gaup, mener at deres statssekretær bør beherske samisk.

– De som over lang tid har kjempet for samisk språk, kan forståelig nok mene at det er problematisk at politikere, som representerer dem, ikke kan språket.

Han mener at denne debatten viser hvordan fornorskingspolitikken fortsatt preger samfunnet i dag.

– Og det må vi ta på alvor, og det er noe vi fra ulike sider må tenke oss over hva det betyr.