Storbyene har fått 1,6 milliarder de ikke greier å bruke opp – nå trekkes pengene tilbake

– Vi har forståelse for at det er et stort problem, og det synes vi også.

Det sier Alberte Ruud, sekretariatsleder for byvekstsamarbeidet og Oslopakke 3.

Byer som Oslo, Trondheim og Bergen har i sine byvekstavtaler med staten ikke klart å bruke opp tilskudd de har fått de tre siste årene. Satsinga skal kutte veksten i biltrafikken, og få flere til å sykle eller gå.

De tre siste årene er mindreforbruket på 1,6 milliarder kroner i de fire største byområdene, og pengene er foreløpig trukket tilbake, opplyser departementet.

Midlene kunne kommet godt til nytte andre steder, sier lederen av transportkomiteen på Stortinget.

Binder opp penger

Hvert år leverer byene en plan for prosjekter som skal gjennomføres samme år, og hvor mye dette vil koste.

Så er det opp til regjeringa å bevilge pengene gjennom statsbudsjettet.

Statssekretær Tom Kalsås i Samferdselsdepartementet sier at prognosearbeidet må bli bedre.

– Det er ikke heldig at midler bindes opp til tiltak som ikke blir gjennomført i det enkelte budsjettåret. Alle midler på statsbudsjettet har alternativ anvendelse, sier han til NRK.

Mindreforbruket i byvekstavtalene i Norge de siste årene gjør at det nå tas grep. Statens vegvesen er i tett dialog med lokale parter om dette i alle byvekstbyene.

Ubrukte penger i Oslo

I Oslo har de ikke mistet statlige midler på grunn av mindreforbruk, sier Alberte Ruud.

Forventet ubrukte statlige midler i 2024 er 492 millioner kroner, viser prognosen for byvekstavtalen i Oslo–området. Ubrukte statlige penger overføres i deres budsjett til neste år.

– Får byene for mye, som kunne vært brukt i distriktene?

– Nei, det vil jeg ikke si. Behovet er der. Problemet er at det er vanskelig fra år til år å forutsi hvor raskt prosjekter skal bygges.

Ruud understreker at de er i ferd med å ta ulike grep for å redusere mindreforbruket.

Miljøpakken

Flere andre store byer er i samme situasjon, og har ubrukte statlige penger.

Bergen: – Det er på sin plass å påpeke at behovet er der, og midlene vil bli brukt, selv om utsatt byggestart i mange tilfeller har gitt et mindreforbruk i 2024, sier Anders Kjetland, fungerende sekretariatsleder i Miljøløftet.

Trondheim: – Det er mange gode forklaringer på at prosjekter blir forsinket, men vi har et etterslep som er altfor stort. Vi må rett og slett bli flinkere i både planlegging og utbyggingsfase, sier Oddgeir Myklebust, leder i Miljøpakkens sekretariat i Trondheim.

Midlene som staten trekker inn, blir tildelt etter behov på et senere tidspunkt, sier han.

Trengs penger også andre steder

Lederen i transport–og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Sigbjørn Gjelsvik (Sp) sier at det må tas stilling til i hvert enkelt tilfelle hva mindreforbruket skyldes, og hvordan dette skal håndteres.

– Men lokale parter kan ikke fritt disponere pengene til andre formål eller forvente at staten opprettholder sine bevilgninger uavhengig av hvilke vedtak som gjøres lokalt, sier Gjelsvik.

Han viser som et eksempel til at bygging av ny T-banetunnel i Oslo har blitt skjøvet flere år ut i tid. Når de fire største byene bruker mindre av statens penger, kan det være behov andre steder.

– De midlene vil komme godt til nytte for å dekke store samferdselsbehov andre steder, sier han.

Frp er kritisk

Fremskrittspartiet vil ha bedre kontroll over pengebruken.

– Det har blitt ei stor suppe, der det er masse penger som spyttes inn, sier Tommy Skatland (Frp) fra fylkestinget i Trøndelag.

Frp mener penger trengs for å få et bedre kollektivtilbud også andre steder.

– Det er det som er absurd. Enkelte steder har ikke et tilbud i det hele tatt. Så pengene kunne gjerne blitt brukt i hele Trøndelag, sier Skatland.

Byvekstavtalene i de fire største byområdene skal reforhandles. Det er lagt til grunn at avtalene kan forlenges til 2036.

Se trafikkutviklingen i byområdene.