Storbank ut mot Norge Bank-analyse: – Stor prognosefeil

Sjeføkonom i storbanken J.P. Morgan er «sterkt uenig» med Norges Banks syn på inflasjonen. Han ville heller ha kuttet renten nå.

KRITISK TIL NORGES BANK: Sjeføkonom for Skandinavia i J.P. Morgan, Morten Lund. Foto: Tim Bishop/TimBisMedia

Morten Lund påpeker at Norges Banks anslag for inflasjoneninflasjonenPrisveksten i samfunnet. har vært for høye i tolv måneder på rad, senest denne uken.

Han kaller rekken av for høye anslag «uvanlig». I årene før, da prisveksten skjøt fart, ble mange sentralbanker overrasket den andre veien.

– Men Norges Bank skiller seg virkelig ut her, sier Lund til E24.

– Ikke bare fordi det har vært så mange overraskelser på nedsiden av denne størrelsen, men de er fortsatt den mest «haukete»«haukete»I sentralbanksjargong er hauker opptatt av å sette opp renten, mens duer vil holde renten lav. sentralbanken i utviklede markeder, sier han.

Lund er sjeføkonom med ansvar for Skandinavia i den amerikanske storbanken J.P. Morgan.

Ut mot Norges Bank-analyse

Norges Bank har ventet med å sette ned renten, mens Sverige, USA, Storbritannia og landene i euroområdet er godt i gang med rentekutt.

Men prisveksten har falt langt raskere enn Norges Bank trodde.

• Ifølge Lund er kjerneinflasjonenkjerneinflasjonenKjerneinflasjonen er prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Kjerneinflasjonen er det Norges Bank er meste opptatt av når de setter styringsrenten. nå 1,7 prosentpoeng lavere enn det Norges Bank antok i desember i fjor, da sentralbanken sist satte opp renten.
• Han peker på at sentralbanken i desember ventet at inflasjonen ville være på det nivået Norge har i dag, først i 2026.

– Dette er en stor prognosefeil, sier sjeføkonomen.

– Men det interessante her er at vi er lenger unna et rentekutt i dag enn for et år siden, basert på rentebanenrentebanenNorges Bank legger fire ganger i året frem en prognose for renten fremover i tid, som kalles rentebanen., sier han.

I desember i fjor sa Norges Bank at renten trolig ville settes ned fra høsten i år. Nå er beskjeden at det vil skje i første kvartal neste år.

– Vi vet hvorfor. Det er på grunn av kronen, for det meste. Men det skiller seg virkelig ut, sier Lund.

Svak krone har vært trukket frem som en viktig årsak til at Norges Bank har utsatt rentekutt.

Det er på grunn av effekten den har på prisveksten gjennom høye lønnsoppgjør og at varer kjøpt i utlandet blir dyrere.

Høy lønnsvekst kan føre til høyere prisvekst hvis bedriftene kan velte høyere kostnader over på kundene.

– Men det har vært veldig klart at det siste året har de veldig overvurdert effekten av kronen, og også av lønnsveksten, mener Lund.

Norges Bank ønsker ikke å kommentere saken.

– Ville begynt å kutte nå

Sjeføkonomen sier at han i lang tid har vært «sterkt uenig» i Norges Banks syn om at det vil ta flere år før prisveksten faller i Norge.

– Hva er galt med analysen?

– Først av alt kan du bare se på tallene og se hvor stor prognosebommen er.

– Det er enda mer slående når du tar med at lønnsveksten endte opp høyere i år enn Norges Bank hadde antatt. Og kronen var betydelig svakere enn de hadde antatt.

Lund peker på at krefter som lavere global inflasjon og dempet etterspørsel har virket i motsatt retning av høy lønnsvekst.

Smitteeffekten fra høy lønnsvekst til inflasjon har vært veldig overdrevet, mener han.

– Hvis det var meg som satt der, ville jeg trolig begynt å kutte renten nå i desember.

Han tror likevel at Norges Banks reaksjonsmønster tilsier at rentekuttet ikke kommer før i mars.

Tror inflasjonskampen tar tid

Også DNB Markets-økonom Kyrre Aamdal peker på at Norges Banks prognoser har ligget for høyt det siste året.

– Jeg skal ikke henge ut Norges Bank for det, for de fleste har bommet i den perioden. Det er et uttrykk for overraskende nedgang i inflasjonstakten det siste året, men det endrer nok ikke så mye på inflasjonsimpulsene fremover.

– Hvis renten hadde blitt satt ned tidligere er det ikke utenkelig at kronen hadde svekket seg enda mer og gitt høyere importpriser fremover, sier han.

Kyrre Aamdal i DNB Markets. Foto: E24

Ifølge Aamdal ligger nå den underliggende prisveksten i Norge omtrent på samme nivå som i euroområdet, Storbritannia og USA, mens den er litt lavere i Sverige.

Men han sier at det er en risiko for at videre fall i inflasjonen kan ta litt tid. Aamdal peker på at kronesvekkelsen de siste årene kan dempe nedgangen i inflasjonen.

Han trekker også frem at høy lønnsvekst, sammen med svak produktivitetsvekstproduktivitetsvekstDet er mange måter å måle produktivitet på, som forteller oss hvor godt vi utnytter ressursene i samfunnet. Vanligst er såkalt arbeidsproduktivitet, som måler hvor mye produksjon man får ut av hvert utførte timeverk., kan gi et kostnadsnivå i næringslivet som tilsier inflasjon over målet på to prosent.

Aamdal sier at det er tegn internasjonalt til at fallet i varepriser har begynt å flate ut, og også begynt å stige litt igjen.

– En god del av nedgangen i inflasjonen er av litt forbigående karakter, tror han.

Peker på Sverige

Lund i J.P. Morgan sier det er en diskusjon om Norges Bank heller bør se mot den svenske Riksbanken, som har kuttet renten flere ganger siden mai i år.

Med rentekutt i Sverige var det frykt for at den svenske kronen skulle svekke seg, påpeker han.

– Men det vi har sett er faktisk at den svenske kronen har vært ganske stabil.

– En av faktorene folk har pekt på er at rentekutt også kan være positivt for økonomisk vekst lenger frem i tid. Og Sverige og Norge er rentesensitive økonomier, sier han.