Stor spenning før USA-Iran-møtet: – Veldig farlig situasjon

– Det er en veldig farlig situasjon. Hvis USA angriper og Iran svarer, kan vi få en kjempekrig i Midtøsten. Irans ballistiske missiler kan treffe USA-mål, men også Israel. Det vil bli ragnarok av dimensjoner, sier UiO-professor Hilde Henriksen Waage til VG.

Dette bildet skal vise demonstrasjoner i Teheran i midten januar i år og er blitt distribuert på Telegram. VG har stedsverifisert bildet til å være fra Punak-krysset i Teheran. Foto: Telegram / iliae

Og USAs president Donald Trump har ikke bidratt til å roe ned situasjonen.

– Jeg vil si at han (ayatolla Ali Khamenei, red.anm.) burde være veldig bekymret, sa til NBC News i et intervju onsdag.

Uttalelsen kom i det begge sider forbereder seg på sine første formelle forhandlinger siden USA bombet Teherans atomprogram i fjor.

Spenningene mellom de to landene har eskalert kraftig de siste ukene etter en dødelig aksjon fra iranske sikkerhetsstyrker mot landsomfattende regjeringsfiendtlige demonstranter som fikk Trump til å sende en amerikansk «armada» til regionen og true med angrep.

Og, tirsdag skjøt det amerikanske militæret ned en iransk drone i Arabiahavet, bekreftet den amerikanske sentralkommandoen, ifølge nyhetsbyrået AP.

Shahed-139-dronen skal ha nærmet seg «aggressivt nært» det amerikanske krigsskipet «Abraham Lincoln» da det ble skutt ned.

Irans militære, på sin side, har advart om at ethvert angrep vil bli møtt med umiddelbare angrep på amerikanske styrker og eiendeler i regionen.

LES MER: Diktaturet kan falle

Uenige om samtale-punkter

Fredag morgen klokken 07 norsk tid, setter Irans utenriksminister Abbas Araghchi seg ned med USAs Midtøsten-utsending Steve Witkoff i Omans hovedstad Muscat. Der skal de forhandle om Irans atomvåpenprogram.

Iran ønsker å kun fokusere på atomprogrammet – og ikke andre saker som våpen og missiler, som USA vil ta opp. Flere land i regionen har bedt Trump-administrasjonen om ikke å droppe samtalene selv om Iran har jobbet hardt for å snevre inn temaet.

Irans utenriksminister

Abbas Araghchi

Steve Witkoff

USAs Midtøsten-utsending

Men, vi vet ikke hva som faktisk vil bli tatt opp på møtet fredag, selv om utenriksminister Marco Rubio har sagt at USA også vil diskutere Irans ballistiske missiler, grupper som støttes av Iran, og hvordan Iran behandler sitt eget folk.

– Irans ledelse på geistlig nivå gjenspeiler ikke det iranske folket. Jeg kjenner ikke til noe annet land hvor det er større forskjell mellom de som leder landet, og de som bor der, sa Rubio nylig.

Kan det bli enighet?

Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved UiO og seniorforsker ved Prio tror det er umulig å vite om USA og Iran vil kunne oppnå enighet i samtalene.

– Trump er så uberegnelig at det er umulig å vite hvilken vei han hopper, sier hun til VG.

Hun påpeker at Trump har truet Iran med militært angrep og gjennomført en enorm styrkeoppbygning rundt landet, men vi vet ikke om han har tenkt å bruke denne militærmakten.

– Det eneste positive i denne situasjonen er at USAs militære press har ført til at det iranske presteskapet er blitt så redde at de stiller til samtaler, sier Henriksen Waage.

Dag Henrik Tuastad, førstelektor i Midtøsten-studier ved UiO, sier ikke er utenkelig at en foreløpig enighet kan inngås.

– Det iranske regimet er historisk svake, de kjemper for å overleve på kort sikt. Derfor kan de gjøre innrømmelser som gjør at de kan kjøpe seg tid, sier Tuastad.

Jo Jakobsen, professor i statsvitenskap ved NTNU sier at forhandlingsgrunnlaget ikke finnes i det hele tatt.

– USA krever full stopp i anrikningen av uran, nedskalering av Irans missilprogram og stans i Irans støtte til såkalte proxygrupper i Jemen, Irak, Libanon og Palestina. De to siste kravene utgjør Irans primære avskrekkingskapasitet; og for Iran vil innrømmelser på de punktene i praksis gjøre landet rimelig forsvarsløst, sier Jakobsen.

Vil Iran gå med på USAs krav?

– Vil Iran gå med på at samtalene også skal inneholde diskusjoner om Irans ballistiske missiler, grupper i regionen som er støttet av Iran, og – ikke minst – hvordan Iran behandler sitt eget folk?

– Nei, det tror jeg ikke. Samtidig må man huske at prestene som styrer ikke er dumme. Landet vil jo bli bombet sønder og sammen hvis de ikke stiller i forhandlingene.

Men, det er som å tro på julenissen å tro at Iran går med på noe uten å få noe igjen, mener hun.

Jakobsen er enig.

– Iran stoler ikke på USA, og med god grunn. Å gi etter for knallharde krav er således uaktuelt for regimet, så en eventuell «avtale» vil i så fall bli nokså kosmetisk, sier NTNU-professoren.

Tuastad sier det virker mer usannsynlig at de går med på dette.

– Uten disse missilene vil de ikke lenger være direkte truende for Israel og å åpent sette seg i en slik asymmetrisk maktsituasjon ovenfor Israel sitter veldig langt inne for Iran, sier han og fortsetter:

– Når det gjelder behandlingen av eget folk så vi under demonstrasjonene i januar at Iran øyensynlig avlyste henging av 800 politiske fanger etter amerikansk press. Men i neste øyeblikk ble tusenvis av demonstranter i gatene skutt og drept. Regimet vil slik kunne gi noen innrømmelser under samtaler, mens de i praksis kan komme til å fortsette som før, sier

Muscat i Oman hvor samtalene skal foregå Foto: LOIC VENANCE / AFP / NTBByen

Hvordan kan samtalene lykkes?

– Hva må Iran tilby for at USA ikke vil gå til militær aksjon mot landet?

– De kan nok ikke avvise amerikanerne helt, jeg tror de er nødt til å gi noen innrømmelser om atomprogrammet for å unngå å bli angrepet, sier førstelektor Tuastad.

Henriksen Waage mener man må snu problemstillingen på hodet.

– USA må tilby noe for at samtalene skal lykkes. Du kan ikke forlange betingelsesløs overgivelse hvis ikke motparten er fullstendig utslått.

Og Iran er langt fra utslått. Iran har kraftige missilkapasiteter som de kan lå tilbake med.

Henriksen Waage presiserer at dersom du vil lykkes i forhandlinger må du stille med både pisk og gulrot.

– For Iran finnes det imidlertid ingen gulrot. Presteskapet og landets 92 millioner mennesker må føle at de får noe igjen for forhandlingene. Ingen ting tyder på at USA vil gi noe tilbake, sier hun.

Dette er et før/etter bilde av et av Irans atomanlegg før og etter amerikanernes bombing i juni 2025. Foto: – / AFP / NTB

Hva skjer dersom samtalene bryter sammen?

Et militært angrep er en mulighet, mener Jo Jakobsen.

– Da er det også en mulighet for at USA, sammen med Israel – og formodentlig med støtte fra land som Storbritannia og Jordan – går «all in» i den forstand at man tar sikte på å knekke regimet en gang for alle, sier han.

Han advarer om at dette i så fall vil være en uhyre kompleks operasjon og konsekvensene er vanskelige å estimere.

– Et regime som kjemper for sin overlevelse vil antagelig ikke holde mye tilbake, og dermed kan man få den mest voldsomme situasjonen, dvs. krigen, i regionen på evigheter.

Tuastad tror at ulike militære anlegg vil kunne bli angrepet, både atomanlegg og anlegg for ballistiske missiler.

– Jeg er mer tvilende til at USA vil angripe den iranske politiske ledelsen, prestestyret og sikkerhetsapparatet med hensikt å få til regimeendring. Man vet ikke hva som kommer i stedet. Det finnes noen hundretusener i sikkerhetsapparatet som har mye å tape på regimeendring og som ikke gir seg uten kamp så faren for voldskaos vil da være sto, sier han.

Henriksen Waage er enig i frykten for regimeendring.

– Problemet er at det ikke finnes noen til å ta over i Iran pr. nå, sier hun.

USS Abraham Lincoln i Arabiahavet, fotografert 31. januar 2026, er en del av den amerikanske styrkeoppbyggingen i regionen. Foto: WILL TYNDALL / AFP / NTB

Har Trump allerede bestemt seg for å angripe?

Tuastad tror ikke USA angriper uansett.

– Jeg tror det er mulig at noe kan komme ut av samtalene selv om usikkerheten er stor, sier han.

Styrkeoppbyggingen er en faktor her, mener Henriksen Waage.

– Det som taler for at han har bestemt seg er at den amerikanske styrkeoppbyggingen i regionen er svært kostbar og et angrep vil kunne rettferdiggjøre det.

Jo Jakobsen er enig:

– Denne administrasjonen og denne presidenten har sjelden noen klar strategi eller noen klar plan. Veien blir til mens man går. Derfor er også utfallet her vanskelig å spå.