Denne uken legger Jens Stoltenberg frem sitt første nasjonalbudsjett som finansminister på nesten 30 år.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
– Det er en glede, sjef!
Finansministeren hilser på sjefen for Statistisk sentralbyrå, Geir Axelsen, og legger til:
– Dette er sjefen min.
Jens Stoltenberg er på besøk hos Statistisk sentralbyrå (SSB) i Oslo, institusjonen der han startet sin karriere allerede som student i 1984 og fortsatt strengt tatt er ansatt.
Stoltenberg får en hjertelig velkomst.
– Velkommen hjemom, sier Axelsen.
Stoltenberg rakk å jobbe to år i SSB før Gro Harlem Brundtland hentet ham inn som statssekretær for Miljøverndepartementet og han tok permisjon. Den permisjonen har nå vart i 35 år.
Han møter flere han kjenner igjen fra sin egen tid i SSB, som de er enige om at er «100 år siden».
– Nei, har du vært her helt siden jeg sluttet? Dette er mitt matematiske geni – hun hjalp meg med all stokastikkenstokastikkenGren innenfor matematikken som omhandler analyse av tilfeldigheter, sier han.
– Mer usikkert i år
Torsdag legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjettrevidert nasjonalbudsjettEn oppdatert versjon av nasjonalbudsjettet som tar hensyn til endringer i økonomien siden det opprinnelige budsjettet ble lagt frem. – Stoltenbergs første budsjett som finansminister på nesten 30 år, og det første på lenge med Arbeiderpartiet alene i regjering.
Det blir en av få muligheter han får til å sette et klart politisk avtrykk før stortingsvalget.
Samtidig er bakteppet urolig: handelskrig og kraftige svingninger i aksjemarkedene, kronekursen og oljeprisen preger bildet. I dette landskapet spiller Statistisk sentralbyrå en sentral rolle. Deres prognoser for den økonomiske utviklingen er viktige verktøy i arbeidet med budsjettet.
– Prognoser er alltid usikre, sier Stoltenberg.
Men SSBs tallgrunnlag, forskere og tillit gjør prognosene gode, mener han.
Stoltenberg vil ikke røpe detaljer om budsjettet når han møter E24 til intervju i forbindelse med besøket hos SSB – men sier den økonomiske verdenssituasjonen gjør det krevende.
– Det er mer usikkert i år enn på lenge. Det skyldes en dobbel usikkerhet i internasjonal økonomi. Vi vet ikke hvor omfattende tollbarrierene blir – og selv om vi visste det, vet vi ikke hvilke ringvirkninger det får, sier han.
– Sannheten er at ingen vet. Verden har aldri opplevd noe lignende: en så kraftig tollopptrapping på så kort tid, i en så globalisert økonomi.
– Alternative fakta
Til et fullsatt auditorium hos Statistisk Sentralbyrå understreker finansministeren viktigheten av deres rolle som uavhengig leverandør av statistikk og analyser.
– Det har vært sant i mange tiår, men det er enda sannere nå, sier han.
Foredraget hans streames til ansatte på SSBs kontorer i Kongsvinger og til dem som ikke fikk plass.
Han peker på økende desinformasjon, flere ikke-redaktørstyrte medier og et offentlig ordskifte der sannhet i økende grad utfordres.
– I en tid med alternative fakta og svekket tillit, er det avgjørende å ha et uavhengig statistikkbyrå det er høy tillit til – som både leverer forskning og fakta.
Han selv er en aktiv bruker av byrået, forteller han.
– At både Arbeiderpartiet, Høyre og Frp sender spørsmål til SSB – og stoler på svarene deres, er fantastisk. Dere leverer en enorm kvalitet, sier han.
Sprikende statistikk
For to uker siden besøkte Støre og Stoltenberg Det hvite hus for samtaler om Ukraina, handel og toll. USA har ilagt Norge 15 prosent toll, med henvisning til et påstått handelsoverskudd handelsoverskudd Når et land eksporterer mer enn det importerer, altså selger mer til utlandet enn det kjøper.på to milliarder kroner.
Men ifølge Statistisk sentralbyrå viser norske tall det motsatte: et handelsunderskudd mot USA.
– Viste du vår statistikk og sa «Donald, this is great statistics»? spør SSB-sjef Geir Axelsen til rungende latter fra salen.
– Ja, jeg gjorde omtrent det! Jeg leste opp og viste til vår statistikk. Så tok den amerikanske finansministeren ordet – og de er uenige. Det er et problem med statistikken, sier Stoltenberg.
Spesielt i en tid med økt handelspolitisk konflikt, mener han – og utfordrer SSB til å øke kvaliteten på handelsstatistikken.
Ikke gitt opp skatteforlik
Stoltenberg drar frem tre eksempler der SSB særlig har bidratt inn i å forme norsk politikk: Pensjonsreformen, handlingsregelen og innføringen av klimakvoter – alle store politiske saker fra hans egen tid som statsminister tidlig på 2000-tallet.
Han mener norske politikere er blant de beste i verden til å bruke samfunnsanalyse som grunnlag for politiske beslutninger. Men også de kan bli enda flinkere, forteller han til E24.
– Regjeringen la skatteutvalgets utredning fra 2022 i skuffen?
– Skatteutvalget foreslo å kutte mange skatter, men det foreslo også mange skatteøkninger. Problemet er at det er mye lettere å få politisk enighet om hvilke skatter som bør reduseres enn hvilke som bør økes for å finansiere det hele, sier han.
Bortsett fra pensjonsreformen har Norge ingen eksempler de siste tiårene på betydelige kutt i offentlige utgifter, påpeker han.
– Det er jo nettopp derfor vi trenger en politisk prosess som kan lede til et forlik om viktige elementer i skattepolitikken.
– Så du har ikke gitt opp ...
– Nei, nei, nei. Tvert imot har jeg opplevd at de andre partiene sier at ja vi vil ha skatteforlik og kommisjon – bare ikke nå. Jeg mener at det hadde vært fint om vi kunne komme i gang med en gang, men hvis de andre absolutt vil vente, så får vi vente litt, da.
1 av 2Foto: Ada Lea
Ingen tydelige signaler om tolltiltak
Etter møtet i Det hvite hus er Stoltenberg fortsatt usikker på hvor hardt Norge vil rammes av økte tollsatser.
– Det var ingen entydige signaler om omfanget av tolltiltakene, sier han til E24.
Han mener Norge fortsatt står i fare for en «trippelskvis»: den direkte effekten av amerikansk toll, mulige beskyttelsestiltak fra EU, og den globale virkningen på internasjonal økonomi.
– Når det gjelder EU vet vi ennå ikke om det i det hele tatt blir innført tiltak, og vi må jobbe for at de ikke rammer Norge. Men den tredje effekten – den globale – har vi allerede sett. Pensjonsfondet har falt, og IMF har nedjustert vekstanslagene. Hvor mye Norge blir påvirket, vet vi ikke.
På spørsmål om veien videre i dialogen med USA, svarer han:
– Det er løpende samtaler med USA, men det handler først og fremst om tolltiltak som rammer Norge direkte. I den store sammenhengen er det begrenset.
Det som virkelig bekymrer ham, er konflikten mellom USA og Kina.
– Det som er veldig viktig for Norge er hvordan det går med handelskrigen mellom USA og Kina. Det påvirker global økonomi – og dermed også oss. Men med all respekt for Norge, så tror jeg ikke vi blir avgjørende i den amerikanske diskusjonen om hvor høye tollsatser de skal ha mot Kina. Men vi argumenterte vår sak i Det hvite hus. Mot toll. Og for frihandel.