8 hours ago
2
Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Bøhmer Vold Fra før har vi «girl math». Nå har vi fått «Stoltenberg-matte». Men vi er ikke én stor lykkelig familie i dette landet.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 30 minutter siden
Dette er en kommentar
Finansminister Jens Stoltenberg er opptatt av at staten skal gå i null når det gjelder endringene i formuesskatt som følge av SSBs nye modell for å beregne boligverdier.
Mange boligeiere har fått sjokk da de sjekket skattekortene for 2026 og oppdaget en helt ny og mye høyere antatt markedsverdi på boligen deres. Siden har debatten om SSBs nye modell rast.
Stoltenberg lover å dele ut igjen over en halv milliard kroner som SSB, i sin siste regneøvelse i januar, har kommet frem til at formuesskatten øker ekstra med i år.
Det er definitivt ingen liten regnefeil SSB har gjort sammenlignet med deres første anslag. Bommen er på over 120 prosent, og gjør at man også lurer på hvor godt den nye modellen egentlig treffer i sine verdianslag?
Les også
Stoltenberg: Mente ikke å øke samlet formuesskatt på bolig
Istedenfor en økning på 435 millioner kroner, som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2026, mener SSB nå at netto ekstra formuesskatt til det stat (og kommuner) bikker 970 millioner kroner.
Men i regnestykket til Stoltenberg blir det kun staten som går i null når/hvis pengene skal deles ut igjen. Ingen andre gjør det.
For det hjelper ikke mye for de nær 320.000 som til sammen får 1,56 milliarder kroner i økt formuesskatt dersom Stoltenberg smører den ekstra halve milliarden utover landets 4,7 millioner skattytere.
De 320.000 går definitivt ikke i null.
Les på E24+
«Skattebomben»: Dette kan du gjøre
Men er det ikke rettferdig da at de med de mest verdifulle boligene nå skal betale mer, slik Stoltenberg sier?
Den gamle modellen til SSB førte til for høye markedsverdier for de minst verdifulle boligene innenfor et prisområde og ditto for lave verdier for de mest verdifulle boligene.
Den gamle modellen omfattet også for store områder, og den tok ikke hensyn til en rekke faktorer som i det virkelig liv påvirker en boligs verdi utover beliggenhet.
Men den nye modellen imponerer heller ikke. SSB sier den treffer mye bedre enn den gamle, men den nye modellen fanger ikke opp de virkelige luksusboligene. Boligene fra 30–40 millioner kroner og oppover.
Den er ikke nærheten av å gjøre det.
Er verdien av DIN bolig blitt skrudd opp som følge av SSB nye modell?
Terje Pedersen / NTB
Terje Pedersen / NTB
Er verdien av DIN bolig blitt skrudd opp som følge av SSB nye modell?
Ja! Og SSB har nå verdsatt den godt over reell markedsverdi!
Ja, og nå er boligens verdi satt tilnærmet lik reell markedsverdi
Nei! Nå er markedsverdien av min bolig satt ned sammenlignet med gammel modell.
Nei. Omtrent samme markedverdi som før.
Aner ikke. Hvordan finner jeg ut det?
Prisene på boliger i Norge har steget med i snitt 12 prosent de siste fire årene, mens grensen for hva som regnes som en dyr bolig har stått stille siden 2022.
Det var det første året som det ble gjort et skille på 10 millioner kroner mellom «vanlige boliger» og «dyre boliger».
Les også
En mer rettferdig formuesskatt
De siste årene har primærboliger dermed blitt verdsatt til 25 prosent av markedsverdien for de første 10 millioner kroner, mens den delen av verdien som overstiger 10 millioner verdsettes til 70 prosent.
Men kanskje så mange som 25 prosent av boligene i Oslo koster nå over 10 millioner kroner.
Det er derfor middelklassen i Oslo og Akershus som vil få merke smellen fra SSBs nye boligmodell, og spesielt de boligene som nå løftes over grensen på 10 millioner kroner.
Knekkpunktet på 10 millioner kroner slår veldig hardt ut.
Anta i det følgende en enslig boligeier (typisk en enke) som er gjeldfri og har annen formue lik eller over bunnfradraget.
En slik boligeier som får skrudd opp markedsverdien sin med 50 prosent, men der den nye markedsverdien fortsatt ligger under 10 millioner kroner, får økt sin formuesskatt med 50 prosent også.
Men en boligeier som tidligere lå akkurat på grensen på 10 millioner kroner og nå får økt boligverdien med 50 prosent, må ut med 140 prosent mer (!) i årlig formuesskatt på boligen.
Se tabellen under her:
Knekkpunktet på 10 millioner kroner gjør at de siste 5 millionene i verdi koster eieren av boligen til 15 millioner kroner mer formuesskatt enn hva eieren av boligen til 10 millioner kroner betaler totalt.
Knekkpunktet løfter den effektive ligningsverdien fra 25 prosent, for en bolig verdt opp til 10 millioner kroner, og opp til mellom 40–48 prosent for boliger mellom 15–20 millioner kroner.
Se figuren under her:
«Alle» vil være enige i at det er rettferdig at eiere av dyrere boliger skal betale mer formuesskatt enn de med mindre dyre boliger når landet først har denne typen skatt.
Spørsmålet er likevel om/når det går over til urettferdig skattlegging på grunn av et knekkpunkt på 10 millioner kroner som ikke er justert på fire år og som øker ligningsprosenten fra 25 prosent og helt opp til 70 prosent på boligverdier over 10 millioner kroner?
Merknad: Denne kommentatoren er, som også tidligere opplyst i kommentarer han har skrevet om formuesskatt, prinsipielt imot skatter som rammer ham selv. Kommentatoren rammes av at SSBs nye modell øker verdianslaget av mange boliger fra under 10 millioner kroner til nå over dette knekkpunktet.
English (US)