Konkursboet etter Perx Folkefinansiering trenger 400.000 kroner innen fredag. Nå har en forening for långivere opprettet et eget fond.
Tusenvis av långivere sitter igjen etter konkursen i Perx Folkefinansiering. De vil ha tilbake 540 millioner kroner fra 150 låntagere, men betalingsformidlingen har stoppet opp.
Før har selskapet Espos håndtert kontantstrømmen mellom låntagere og långivere, men etter Perx gikk konkurs har pengene blitt stående på en klientkonto hos Nordea.
Bostyrer Morten Haugen har forsøkt å finne en løsning, men ennå ikke lykkes. Det til tross for at hundrevis av långivere har betalt 500 kroner hver i et spleiselag for at han skal fortsette jobben etter konkursen var oppe i Oslo tingrett i slutten av januar.
Trenger 400.000 innen fredag
Fredag i forrige uke sendte Haugen ut en e-post om at boet har stanset arbeidet med å oppnå en løsning med Espos fordi «underskuddet øker hver dag». DN omtalte e-posten først.
Selv om boet da hadde mottatt 352.000 kroner fra 636 långivere, skrev Haugen at han trengte minst 400.000 kroner til innen fredag 27. februar for å ikke avslutte bobehandlingen.
Dette er saken:
- Perx Folkefinansiering gikk konkurs før jul, kort tid etter at Finanstilsynet nektet selskapet tillatelse til å drive låneformidling og revisoren BDO trakk seg på grunn av manglende tillit.
- Selskapet har tilbudt privatpersoner å investere i lån til private og næringsdrivende, og har de siste årene formidlet lån for totalt 1,1 milliarder kroner. Nå vil 3.500 långivere ha tilbake lån på totalt 540 millioner kroner fra rundt 150 låntagere, men betalingsformidlingen mellom dem har stoppet opp.
- I høst pekte Finanstilsynet på en rekke tilfeller der de mente selskapet har brutt reglene. Perx har vært uenig i flere av Finanstilsynets konklusjoner og avisst at de bevisst har brutt eller omgått lovverket, og klaget på vedtaket.
- Før konkursen var Perx i akutt pengekrise, etter et bratt fall i lånevolum i fjor høst. Perx-ledelsen ville hente drøyt 3 millioner kroner for å holde selskapet flytende mens de klaget på Finanstilsynets vedtak, men fikk ikke med seg nok aksjonærer på dette.
- Perx-sjef Lars Hafstad har gitt E24s artikler om selskapet store deler av skylden for konkursen. Selskapet har også klaget E24s dekning inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).
- Bostyrer Morten Haugen mener at Perx gikk konkurs på grunn av vedvarende underskudd, utilstrekkelig kapitaltilførsel og omdømmetap etter kritiske medieoppslag i E24. Haugen har stilt spørsmål ved ledelsens forklaring, og kalt Perx en «sårbar virksomhet med stor risiko».
– Konsekvensene av å stanse arbeidet med nevnte løsningsmulighet antas betydelige siden bostyrer ikke har opplysninger om alternative løsninger som på en bedre måte kan avhjelpe skadevirkningene av konkursen, skrev bostyreren.
Investorer lager «handlingsfond»
Perx-långivere har organisert seg i ulike interessegrupper for å kjempe for pengene sine etter konkursen.
Den største av gruppene, Xperx, har nå samlet 527 registrerte långivere med utestående lån på 264,8 millioner kroner, ifølge egne nettsider.
Mandag kveld hadde Xperx digitalt infomøte. Der sa styreleder Sven Marti at foreningen per i dag ikke tror det «overveiende sannsynlig» at det blir noen løsning med Espos.
Xperx ønsker likevel å støtte konkursboet dersom det faktisk er finansieringen som er avgjørende, og har derfor opprettet et eget «handlingsfond» i form av en konto hos DNB.
Långivere ble oppfordret til å sende 3 promille av sine utestående lån til fondet, slik at styret i Xperx eventuelt kan overføre det til konkursboet hvis de mener det er riktig.
Plan A, B og C
Xperx opererer nå med en plan A, B og C.
Plan A er en løsning med Espos, noe de mener er det eneste alternativet uten større «forstyrrelser».
Plan B er at advokat Per Harald Gjerstad får en større rolle. Han har vært såkalt sikkerhetsagent for Perx før konkursen, og skal fortsatt stå for innkrevingen av lån som ikke blir betalt. Han har pant i et hundretall eiendommer over hele landet, som er sikkerhet for Perx-investorenes utlån.
Plan C er at Xperx selv må sitte i førersetet for å drive inn utestående lån.
– Vi vil sette penger på riktig hest, sa styreleder Marti.
– Vi håper på hest A, men det er fare for at den ikke starter en gang, så det er avgjørende å få drøftet alternativer.
Bostyrer Haugen sier til DN at han fortsatt håper på en løsning med Espos, men at det «ser vanskelig ut».
– Årsaken er i bunn og grunn forhold hos den amerikanske systemleverandøren, sier Haugen til avisen.

2 hours ago
3







English (US)