Stiftelsen Tinius anker saken om masseovervåking til lagmannsretten

Etter mange års tautrekking og tilpasning til nyere praksis fra EMD, ble den mest kontroversielle delen av e-tjenesteloven vedtatt i 2023. Den gir etteretningstjenesten hjemmel til såkalt bulk-lagring av datatrafikk som krysser Norges grenser, for å beskytte Norge mot eksterne trusler.

De innbakte rettsikkerhetsgarantiene knytter seg i hovedsak til den etterfølgende bruken av disse dataene.

Tapte i tingretten

Problemet er at man ved å lagre all trafikk som krysser grensen, gjennom fiberkabler, i praksis også vil lagre kommunikasjon mellom norske borgere i Norge. Dette fordi internettets serverstruktur like gjerne sender din epost, som kanskje bare skal til nabokontoret, via utlandet.

Loven pålegger derfor e-tjenesten å «gjennom utvalg og filtrering søke å hindre lagring (...) av metadata om kommunikasjon mellom avsender og mottaker som begge befinner seg i Norge.»

Ordlyden «søke å» er en erkjennelse av at det ikke vil være mulig å filtrere bort all intern, norsk kommunikasjon, konstaterte departementet i proposisjonen.

Dette er ikke nok, mener saksøkerne, som anfører at systemet vil krenke både retten til privatliv og ytringsfriheten. Bak søksmålet står Stiftelsen Tinius, som er største eier i Schibsted, og redaktør i avisen Varden Tom Erik Thorsen. De mener loven er i strid med ytringsfriheten i Grunnloven, EMK og EØS-retten.

Det gjorde ikke Oslo tingrett, som i slutten av mars ga staten fullt medhold.

– Denne saken angår noen helt sentrale spørsmål som fortjener en grundig, rettslig avklaring. Vi har reist saken på vegne av norske medier, forfattere, forleggere – og alle borgere som risikerer å bli overvåket av staten. Også vi mener at vi trenger en effektiv etterretningstjeneste, men vi må sikre et sterkt vern av pressefrihet og personlig informasjon som en bærebjelke i et liberalt demokratisk rettssamfunn, skriver styreleder Ole Jacob Sunde i en pressemelding.

Tilstrekkelige garantier

I dommer skrev tingrettsdommer Yngvild Thue:

«Reguleringen av TI (tilrettelagt innhening, red.anm.) er basert på tilgjengelige, detaljerte regler med et klart definert formål og det fremgår klart av loven i hvilke tilfeller innhenting av kommunikasjonen kan skje. Det er i saken ikke anført at prosedyrene for tillatelse til speiling, seleksjon, analyse og bruk av innhentede data er i strid med de krav som er oppstilt og retten legger til grunn at disse også er i samsvar med kravene. Retten har videre kommet til at loven fastsetter klare regler om lagring og sletting av innhentet kommunikasjon.

EMD oppstiller også krav til rettssikkerhetsgarantier i alle ledd («end-to-end safeguards») for å hindre misbruk. Disse rettssikkerhetsgarantiene består dels av at det må gis tillatelse fra domstolen for å gjennomføre ulike tiltak og dels av løpende og etterfølgende kontroll av de tiltak som iverksettes. Retten mener at det er en svakhet ved den etterfølgende kontroll av et tiltak ved at en klager har begrensede muligheter til å få fastslått om det har skjedd en rettighetskrenkelse. Det kan derfor reises spørsmål ved om det foreligger et tilstrekkelig effektiv rettsmiddel. Retten har imidlertid etter en samlet vurdering kommet til at rettssikkerhetsgarantiene er tilstrekkelige og at det derfor ikke foreligger brudd på EMK artikkel 8.»

Retten mente har at reglene om tilrettelagt innhenting tilfredsstiller både de kravene EMD har oppstilt etter EMK artikkel 10 om kildevernet, og EU-domstolens krav etter kommunikasjonsverndirektivet.

– Stor samfunnsmessig betydning

Stiftelsen Tinius skriver at tingretten etter deres syn legger for stor vekt på statens premiss om at man kun overvåker «grensekryssende kommunikasjon» – og for lite på at et digitalisert samfunn sømløst sender data via og mellom servere over hele verden.

– Vi tok denne saken til retten fordi den handler om et helt grunnleggende spørsmål: Hvor langt kan staten gå i å overvåke vår digitale kommunikasjon? Vi mener staten med denne dommen har fått svært vide fullmakter. I tiden vi lever i er det ekstra viktig å stå opp for liberale verdier. Dette er en prinsippsak med stor samfunnsmessig betydning. Derfor vil vi nå nøye vurdere neste skritt, skriver Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius.

Dommen finner du her.