Steile fronter om lakseforslag: – Redd for at det ikke går bra

Det ser ikke ut som regjeringen får gjennomslag for nye oppdrettsregler med det første. Samtidig er det krise for villaksen.

LAKSELUSA står i sentrum for regjeringens Havbruksmelding, som kommer med forslag om nye regler for lakseoppdrett. Parasitten som det myldrer av i en del oppdrettsanlegg, kan være skjebnessvanger for villaksen. Foto: Marit Hommedal / NTB

Torsdag er det frist for Næringskomitéen på Stortinget til å gi sitt syn på forslagene i Havbruksmeldingen, som det deretter skal stemmes over 12. juni.

Bakgrunnen er uakseptabelt dårlig fiskevelferd og dødelighet, samt en truet villaksbestand.

E24 har vært i kontakt med både høyre- og venstresiden, men det er lite som tyder på at det blir vedtatt store endringer før sommeren.

– Jeg er redd for at dette ikke går bra på Stortinget, sier Rasmus Hansson i MDG.

– Oppdrettsnæringen har satt bremsene på i oppsiktsvekkende grad, og Høyre og Frp ser ut til å følge næringens ønske om å skyte forslaget ut i en usikker fremtid, legger han til.

Regjeringens forslag går blant annet ut på å regulere mengden oppdrettslaks etter kvoter for hvor mye lakselus anleggene slipper ut. Samtidig er det foreslått avgift på antall døde laks.

– Dette handler ikke om å være for eller mot oppdrett. Det handler om å stille krav til en industri som forurenser, ødelegger økosystemer og svikter dyrevelferden, sier Hansson.

– For dårlig utredet

Høyres Olve Grotle understreker at det ikke er snakk om å hale ut tiden, men å sikre at Stortinget får et godt nok kunnskapsgrunnlag til å fatte vedtak.

– Høyre har i likhet med flere andre partier sagt at veivalgene og forslagene i Havbruksmeldingen er for dårlig utredet, noe meldingen selv langt på vei sier, skriver han på SMS.

Grotle påpeker også at Høyre har etterlyst en miljøteknologiordning av hensyn til villaksen, som regjeringen ikke har levert på.

Regjeringen har ønsket bredest mulig flertall for å gjennomføre de omfattende endringene i rammevilkårene.

SV synes i utgangspunktet forslagene kunne hatt enda tydeligere miljøprofil, men understreker at det viktigste nå er at det blir gjort noe.

– Det som er min store bekymring er at vi skal utrede i et halvt tiår til, og så klarer man ikke å få på plass et rammeverk som får miljøbelastningen raskt nok ned, sier SVs Kari Elisabeth Kaski til E24.

– Krise for villaksen

Nylig ble det kjent at 2024 var nok et historisk dårlig år for villaksen. Aldri tidligere har det kommet så få laks tilbake fra havet til Norge som i fjor, ifølge rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL).

Leder for rådet Torbjørn Forseth tror det nye systemet som er foreslått i Havbruksmeldingen vil være en bedre løsning for villaksen. Han viser til at det ikke gjøres nok med lakselusproblemet i dag.

Norske Lakseelvers leder, Torfinn Evensen, er svært bekymret.

– Det er krise for villaksen. Nå er det viktig at det blir tatt grep, ellers utrydder vi rett og slett villaksen, sier han til E24.

Nekter for luseproblem

– Vi har ikke et luseproblem på Vestlandet, sier Even Søfteland, som representerer en rekke oppdrettere i Vestland fylke.

Han stoler ikke på anerkjent forskning i Norge. Tidligere har han på vegne av 25 oppdrettere saksøkt staten, med påstand om at lakseluspåvirkningen overdrives. De tapte både i tingretten og lagmannsretten.

– Forskningen i dag er ikke god nok. Den burde vært gjennomgått av helt uhildede parter, sier han til E24.

Selv om de nye forslagene til regjeringen åpner for økt produksjon når man får kontroll på lakselusa, frykter Søfteland at små- og mellomstore laksebedrifter går dukken hvis de må investere i ny teknologi for å tilfredsstille kravene.

Sjømat Norge, som også representerer oppdrettere, kaller forslagene radikale, med potensielt store konsekvenser for sysselsettingen langs kysten.

Mens forskere og naturvernorganisasjoner mener det haster, ønsker organisasjonen å bruke mer tid.

«Sjømat Norge mener at Stortinget bør fatte vedtak om at det må gjennomføres ytterligere utredninger av alternativer og konsekvenser før prinsippbeslutninger om retningsvalg tas av Stortinget», står det i høringssvaret.