Steile fronter og kraftsalver i den politiske debatten om skolenedleggelser – slik kan sårene leges

– Hva slags demokratierfaring sitter de unge igjen med? De har investert veldig mye, brukt masse tid og engasjement på å sette seg inn og være aktive deltakere i demokratiet. Da blir spørsmålet, hvordan ivaretas de, slik at de ikke skal miste troen på demokratiet?

Norunn Grande ved Nansen Fredssenter har i mange år gitt opplæring i dialog og fredelig konfliktløsning, blant annet i Afghanistan.

Da et flertall av fylkespolitikerne i Innlandet for å legge ned seks skoler og skolesteder, utløste det tårer og fortvilte blikk fra de oppmøtte som kjempet for sine skoler.

– Jeg trodde de skulle ta hintet, sa en gråtkvalt elev fra Lom, og ga tydelig uttrykk for maktesløshet.

Grande ser likhetstrekk i den opphetede debatten i Innlandet med fastlåste situasjoner i delte samfunn og konfliktsoner. Og nå som nederlaget for ungdommene som sto på barrikadene for sine skoler er et faktum, er hun aller mest opptatt av at de unge skal bli ivaretatt.

– Fortsett å lytte til de unge

Ungdommene må fortsatt lyttes til, oppfordrer Grande.

– Det er viktig at de blir lyttet til, også etter at beslutningen er tatt.

Nå som ungdommene ikke har fått gjennomslag i en sak som betyr mye for dem, er Grande opptatt av at de kan sitte igjen med en dårlig erfaring med demokrati og demokratiske prosesser.

– Én ting er ungdommene det gjelder, men det er mange andre som ser dette også. Og hvis skolesaken blir stående som et eksempel på at man har engasjert seg, og ikke blitt hørt, kan det gjøre at andre ikke ser verdien av å delta i demokratiet, sier hun.

Hun spør seg hvor mange av disse ungdommene som kommer til å gå til valgurnene, når de har opplevd å engasjere seg og ikke blitt hørt.

– Den typen spørsmål ville jeg vært opptatt av nå. For etter en opprivende konflikt vil det ta lang tid for å få de åpne sårene til å gro igjen.

Her er hennes råd at de voksne ikke haster videre nå som beslutningen er tatt.

– At de får en mulighet til å uttrykke seg og finne sin vei videre. Her må de voksne stille opp, og møte ungdommene på behovene de har.

I «full krig»

I den opphetede debatten i forkant av vedtaket, gikk justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) ut og sa at fylkesordfører Thomas Breen (Ap) drev med hor for å få makt.

– At Arbeiderpartiets fylkesordfører Thomas Breen vil prostituere seg for å få makt sammen med Høyre på denne måten, det syns jeg er vanvittig, sa hun.

Ordføreren i Lom erklærte mandag kveld «full krig», og oppfordrer journalister og andre til å grave opp «alt mulig dritt» om fylkespolitikerne i Innlandet under et politisk møte.

En uttalelse han senere har stått ved. Han har senere sagt at han ikke forstår hans utsagn kan sees på som trusler. Dersom noen skulle tolke det slik, har de noen lik i skapet sa han på direkten i NRK, og utdypet med at det er «lov å undersøke om folk har rent mel i posen»

Den øvrige ordbruken i skoledebatten skal ha blitt så grov at Politiets sikkerhetstjeneste er koblet inn.

Hva nå?

– Mye på spill

– At noen velger den type ytringer er et tegn på noe som er i ferd med å skjære seg fullstendig. Det er viktig å ta alvorlig, sier Norunn Grande.

Grande understreker at det ikke er hennes rolle å blande seg inn i politiske prosesser. Men at i en opphetet konflikt, der man opplever trusler og personangrep, er en pause lurt.

– Jeg ville tatt en «time-out», sånn at man fikk tid til å roe ned situasjonen og skape prosesser som gjør at man lytter til alle.

Og det er akkurat dette de driver med: Hjelper folk til å snakke sammen, også i tilspissede situasjoner.

– Her er det veldig mye som står på spill når det gjelder tillit til politikere og tillit til hverandre. Og for å være sikker på at tilliten ikke forvitrer, er man nødt til å skape rommene som gjør at folk kan få gitt uttrykk for sine meninger og følelser.

Ved å ta seg tid til å lytte, også det som ligger under for det som blir sagt, kan en bedre forstå hvilke følelser og behov de harde ytringene er uttrykk for, mener hun.

– Et kjernespørsmål er hvordan skape rom for å snakke om det som er viktig for folk, uten at det blir angrep og forsvar og et stadig hardere debattklima. Trusler og ekstreme ytringer kan skremme andre fra å delta.

Roser de unge

– Du ser en stor kontrast til elevene som har ytret seg. Det virker som om de har en helt annen tone når de ytrer seg. De gir uttrykk for hvordan de opplever situasjonen, og hvorfor den er viktig for dem.

Det samme med leserinnlegg Grande har fått med seg.

– Mange av de som deltar aktivt nå har en ganske god forståelse av å unngå personangrep.

Det, sammen med motstemmene som aktivt tar avstand fra den sterkeste ordbruken, ser hun på som et godt tegn for hvordan man kan finne løsninger som kanskje ingen har tenkt på.

– I freds- og dialogarbeid er vi opptatt av hvordan konflikter kan omformes til muligheter. All den energien som kommer til uttrykk gjennom folks engasjement, bør inn i konstruktive prosesser.

Det er det samme opplegget i Norge, som de har i Afghanistan – nemlig å skape trygge rom for samtaler.

– Det går ut på å lære seg en kultur der man lytter til hverandre, stiller spørsmål og viser respekt for hverandre.

KS: – Helt uakseptabelt

Gunn Marit Helgesen, styreleder i Kommunesektorens organisasjon (KS) er klar på at politiske ledere nå må invitere til dialog om hva slags ytringsklima vi ønsker oss.

– Det pågår tøffe og vanskelige debatter om nær sagt alle tjenester rundt omkring i landet. Da hviler det et stort ansvar for oss politiske ledere å vise det lederskapet, og bidra til et debattklima som er saklig og som ikke bidrsr til hets, trakassering og personangrep.

KS har i flere år jobbet for en god ytringskultur som handler om god folkeskikk, bevisst retorikk og respekt for meningsmotstandere.

Her er det viktig at den enkelte folkevalgte, enten de er lokalt eller nasjonalt valg, er sitt ansvar bevisst.

– Vi er rollemodeller, og må bidra til å ha en debatt som er verdig, raus og som viser respekt og toleranse. Hvis ikke, svekker det tilliten til oss folkevalgte og til demokratiske organer. Det kan vi ikke sitte stille og se på.