Statens helsetilsyn opphever vedtak: Stopper ny flytting av Marita

Vedtaket oppheves fordi Herøy kommune ikke har undersøkt godt nok om Marita Hjelmeseth (32) kan få bo på hjemstedet sitt – der hun har familien sin.

– Det er så mange følelser samtidig. Mest lettelse, men også en enorm glede over at det endelig er noen som vil forholde seg til lovverket, sier moren Sonje Hjelmeset.

<-Sonja Hjelmeseth

Maritas mor

StatsforvalterenStatsforvalteren er en statlig myndighet i Norge som har ansvar for å følge opp vedtak og klager innenfor ulike områder, inkludert helse- og omsorgstjenester. i Møre og Romsdal har tidligere stilt seg bak Herøy kommune.

Det er statsforvalterens klagevedtak i saken som Helsetilsynet nå har opphevet.

– Utfallet av denne saken vil bli prinsipielt viktig for så mange. Helsetilsynet har fastslått hvor viktig det er for kommunene å vektlegge menneskerettighetskonvensjoner, brukeren og de pårørendes ønsker for hvor en person skal bo, sier faren Bjarte Myklebust.

<-Bjarte Myklebust

Maritas far

Flyttet 45 mil vekk fra familien

VG fortalte historien til Marita i november.

Først ble hun flyttet fra barndomshjemmet i Herøy på Sunnmøre til bofellesskap to kilometer unna. I 2023 ble hun flyttet videre til Toten – 45 mil unna familien.

Før jul i fjor kom hun hjem på juleferie til Herøy, og nektet å reise tilbake til Toten. Marita er nå fortsatt i barndomshjemmet.

Vedtaket som Helsetilsynet nå har opphevet, gikk ut på at hun skulle flyttes til Ålesund – syv mil unna.

Det kaller Helsetilsynet nå for «et ukjent sted, avgrenset fra å ha tett kontakt med familie og venner».

Vektlegger Maritas ønske

Helsetilsynet kritiserer Herøy kommune for ikke å ha tilstrekkelig kartlagt og undersøkt hvilke muligheter som finnes for at Marita kan få bo og levert tjenester til Herøy.

Tilsynet viser til FN-konvensjonen CRPDFN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er en internasjonal avtale som skal sikre at personer med funksjonsnedsettelser har de samme rettighetene som alle andre., som norske kommuner er forpliktet til å følge. Den sier at personer med nedsatt funksjonsevne har rett til å velge bosted og skal nå gjøres rettslig bindende.

Marita var tre år gammel da hun fikk et virus på hjernen, som ga henne en hjerneskade og gjorde henne helt avhengig av omfattende omsorgstjenester. Foto: Privat

«Vi merker oss at brukeren har gitt uttrykk for at hun vil bo i Herøy kommune, hvor hun kan være i nærheten av familien», skriver Helsetilsynet i sitt ferske vedtak.

– Det skjer omtrent aldri at Helsetilsynet overprøver en statsforvalter og særlig ikke i saker som gjelder mennesker med utviklingshemming. Derfor er denne avgjørelsen mye større enn Marita-saken. Den vil få betydning for alle andre kommuner i Norge og viser at det fortsatt er ryggrad i forvaltningen, sier Saka Maljicaj, leder for Pårørendeunionen.

Helsetilsynet: Manglende utredning

VG har tidligere skrevet at Herøy kommune ikke kunne fortelle hvilke og hvor mange tjenesteleverandører de har spurt om å levere tjenester til Marita i Herøy.

Fylkeslege Karin Müller Mikaelsen mente kommunen hadde strukket seg langt nok for å finne et tilbud nærmere Herøy.

I februar skrev hun til VG at de ikke hadde noen «grunn til å endre på avgjørelsen vår fra november 2024».

Statens helsetilsyn mener derimot at statsforvalterens avgjørelse er ugyldig.

– Manglende utredning av saken er en saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på vedtakets innhold, uttaler avdelingsdirektør Anne Myhr i Helsetilsynet til VG.

<-Anne Myhr

Avdelingsdirektør i Helsetilsynet

Kommunikasjonsrådgiver Lena Skattum Sandvik opplyser at ingen hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal kan lese vedtaket fra Helsetilsynet før helgen eller svare på VGs spørsmål.

– Det inkluderer statsforvalteren selv, skriver Sandvik.

Statsforvalter Else-May Botten i Møre og Romsdal Foto: Gøran Bohlin / VG

Herøy: Glad for vurdering

Kommunedirektør Trond Arne Rossi Aglen i Herøy skriver at kommunen er glad for at Helsetilsynet har kommet med si vurdering.

– Og vi vil selvsagt legge det til grunn i vårt videre arbeid, skriver han.

<-Trond Arne Rossi Aglen

Kommunedirektør i Herøy

– Det har hele tiden vært et ønske fra Herøy å kjøre anbud på et tjenestetilbud nærmere Herøy. Tidligere verge har ikke samtykket til det, hverken sommeren 2023 eller 2024, mener Aglen.

Tidligere verge, Kim Hjelmeseth, svarer slik på dette:

– Vi oppfattet at det var en risiko i knyttet til anbudsprosessen, slik at Marita kunne havne hvor som helst i Norge.

Fjernet som verge

Mens familien har ventet på Helsetilsynets avgjørelse, har statsforvalteren i mellomtiden fjernet Maritas bror, Kim Hjelmeseth, som hennes verge.

En advokat i Kristiansund – 200 kilometer fra Herøy – er nå satt inn som ny verge for Marita av statsforvalteren.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal begrunnet dette først med at Kim Hjelmeseth hadde forsøkt å oppheve taushetsplikten for Herøy kommune – slik at VG kunne få svar på spørsmål om behandlingen av Marita.

To av Norges fremste autoriteter på vergemålsloven, professorene Jan Fridthjof Bernt og Katrine Kjærheim Fredwall, mente statsforvalterens lovforståelse var feil.

<-Kim Alexander Hjelmeseth

Maritas bror og tidligere verge

Nå begrunner Statsforvalteren det ytterligere med samarbeidsproblemer mellom kommunen og vergen.

– Jeg har stått på Maritas side hele veien og kjempet for rettighetene hennes. Dette har vært vanskelig for kommunen å godta, så da kaller de det samarbeidsproblemer. Jeg synes det er merkelig at statsforvalteren ikke gjennomskuer dette og mener at bare jeg er problemet, sier Hjelmeseth.

Feil lov i to saker

VG avslørte i fjor høst at norske kommuner de siste fem årene har gjennomført 107 ufrivillige flyttinger.

VG har også skrevet om flyttingen av Anita fra Siljan. Hun ble hentet til en «hyggelig utflukt», uten at foreldrene var informert – og plassert hos selskapet Ecura i nabokommunen.

Felles for både Marita- og Anita-saken var bruk av feil lov for å understøtte flyttingene vekk fra familiene.

Paragrafen som kommuner og statsforvaltere brukte sier at helsepersonell kan ta avgjørelser på vegne av personer som er uten samtykkekompetanseEn persons evne til å forstå og gi tillatelse til medisinsk behandling eller andre viktige beslutninger..

Jusprofessorer mente dette var tildekking av uhjemlet tvang.

Helsetilsynet grep inn begge sakene og varslet en nasjonal gjennomgang av tilsvarende flyttesaker «for å sikre at rettssikkerheten ivaretas for de personene det gjelder».

Anita fra Siljan med mamma og pappa. Foto: Privat / Privat

Nå har tilsynet konkludert i Marita-saken, også vedrørende bruken av denne lovparagrafen:

«Vi oppfatter at bestemmelsen derfor ikke er relevant ved spørsmål om utforming og organisering av tjenestene, som denne saken omhandler»

Les også: Kontrollinstanser har problemer med å finne riktig lov

Anita-saken: Det haster

I Siljan venter fortsatt Anitas mor, Monica Holt, på avklaring om hvorvidt flyttingen av datteren også vil bli omgjort.

Mens Helsetilsynet i Marita-saken tilsidesatte Statsforvalteren i Møre og Romsdal, har de i Anita-saken gitt Statsforvalteren i Vestfold og Telemark anledning til først å gjøre en ny vurdering selv.

<-Monica Holt

Anitas mamma

– Det haster med en avklaring om samme menneskerettigheter for Anita, som for Marita, sier Holt til VG.

Fylkeslege Sigmund Skei kunne ikke fredag gi VG et estimat på hvor lang tid de vil bruke på å vurdere en omgjøring av sitt vedtak som stilte seg bak Siljan kommunes flytting av Anita.