Staten skulle få inn flere milliarder i lakseskatt – fikk knappe 900 millioner

Den mye omtalte lakseskatten skapte furore da den ble innført i 2023.

Det manglet ikke på dommedagsprofetier fra næringen som mente skatten ville «mørklegge kysten».

Det var kanskje ikke så rart.

For regjeringens egne anslag for hva lakseskatten skulle gi fellesskapet varierte voldsomt:

• I det opprinnelige forslaget fra september 2022 skrev regjeringen at skatten ville gi mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner.
• Etter høringsrunden kom regjeringen med et justert skatteforslag. Da visste man ikke hvor mye skatten ville gi staten.
• I mai 2023 anslo finansdepartementet at lakseskatten i 2023 ville gi staten 16–17 milliarder kroner (med Høyres forutsetninger).
• I oktober 2023 skrev regjeringen i sitt budsjettforslag at de ventet lakseskatt på 5 milliarder kroner i 2023 – riktignok før produksjonsavgiften var trukket fra.

Men før jul kunne Intrafish skrive hva staten faktisk fikk inn:

868 millioner kroner.

Hvor ble det av regjeringens laksemilliarder?

– Selskapene vil tilpasse seg

– Det er ikke så vanskelig dette egentlig.

Det sier instituttleder for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøgskole, Finn Kinserdal.

Han mener selskapene har tilpasset seg lakseskatten, og at det er hovedårsaken til at skatteinngangen ble langt lavere enn beregningene.

– Bedriftene prøver å redusere skatt så mye som mulig. Når lakseskatten kom prøvde de å finne lovlige måter å komme rundt den.

Kinserdal forklarer at før lakseskatten ble foreslått, drev de aller fleste oppdrettsselskapene kun ett selskap.

Her var både fisken, slakteriet, brønnbåter og de ansatte alle samlet.

– Det mange nå har gjort er å organisere selskapene annerledes.

Leier tjenester hos seg selv

En typisk modell nå er at oppdretterne lager et eget selskap som kun inneholder fisken – «lakseselskapet».

De andre delene av sjømatproduksjonen, som de ansatte, utstyr, brønnbåter, slakteri osv. plasseres i andre selskaper – «utstyrsselskapene».

Deretter leier «lakseselskapet» inn tjenester fra «utstyrsselskapene» – i praksis sender de en regning til seg selv for en jobb de gjorde for seg selv.

Men hvorfor gjør de dette?

Jo, fordi det kun er aktiviteten i sjøen som utløser grunnrenteskatt.

Produksjon av settefisk, slakting, filetering, pakking eller inntekter fra salg og distribusjon er fritatt lakseskatten.

– Overskuddet forsvinner

– Det betyr at ganske mye av overskuddet forsvinner ut av «lakseselskapet» og inn i «utstyrsselskapene», sier Kinserdal og fortsetter:

– Det samlede overskuddet som departementet har regnet på, det er delt opp i mange småbiter, hvor selve laksen blir en liten del. Da blir lakseskatten mye lavere.

– Problemet er at man ikke får til fornuftige fusjoner eller stordriftsfordeler når man gir insentiver om å være små.

Han mener departementet og politikerne burde satt seg ned med skatteeksperter og forhørt seg om hvordan ulike skattemodeller vil slå ut i praksis, før lakseskatten ble vedtatt.

– Det har jeg ikke inntrykket av at har skjedd i denne saken. Reglene er dårlige og for lite gjennomtenkt.

– Skatten har floppet

Heller ikke investeringsdirektør Robert Næss i Nordea er imponert over hvordan lakseskatten har slått ut i 2023.

Han mener beløpet staten til slutt fikk inn på skatten var overraskende lavt.

Og ting blir neppe noe bedre i årene fremover, mener Næss.

– Mine beregninger indikerer at grunnrenteskatten vil bli på dette nivået i årene fremover dersom ikke mye arbeid fra Skatteetaten og rettsapparatet medfører at de må endre internpriser, sier han og legger til:

– Dermed er det fristende å si at skatten har floppet.

Næss mener hovedproblemet til lakseskatten er at selskapene ender opp med å bruke tid og fokus på å «slåss» mot norske myndigheter i stedet for å drive lakseoppdrett på best mulig måte.

– Det vil også gi Skatteetaten betydelige kostnader for å sjekke alle bilagene til selskapene. I tillegg vil det helt sikkert bli rettssaker etter hvert for å få mer klare retningslinjer for hvordan man skal føre internkostnader. De fleste sjømatselskap vil nok ansatte mange flere økonomer fremover for å kunne godtgjøre maksimale fradrag.

Han aner ikke hvor mye sjømatselskapene har brukt på advokater, økonomer og konsulenter i forbindelse med lakseskatten, men anslår at det kan dreie seg om flere hundre millioner kroner til sammen.

– Hvis vi ser dette i perspektiv så bidrar dette til å redusere produktiviteten i samfunnet og dermed gjøre oss alle litt fattigere. Men; sånn er det med dårlig utformede skattesystemer.

Næss mener en enklere skatt ville vært å øke den eksisterende produksjonsavgiften.

– Dette er en avgift vi allerede har, og det vil ikke kreve mye arbeid å øke denne. Det er ikke lett for økonomer eller advokater å trylle vekk millioner av tonn med fisk.

– Så dette ville være en skatt som gjorde det som var hensikten; nemlig flytte verdier fra oppdretterne til samfunnet, avslutter Næss.

Tror mer på engangseffekter

– Det er helt klart at selskapene har gjort en del omorganisering og rendyrket virksomheten i sjøen, sier Bård Misund.

Han er professor i regnskap og økonomistyring ved Universitetet i Stavanger.

Men i motsetning til Kinserdal er han mer usikker hvor stor effekt rokeringer i selskapsstruktur har hatt for grunnrenteskatten.

– Det er vanskelig å si hvor stor den effekten er. Noen mener den er veldig stor, jeg er litt mer skeptisk. Jeg har tro på at det også er noen midlertidige engangseffekter ute og går.

Han tror ikke man får full effekt av skatten på det første året den ble innført, men erkjenner samtidig det er usikkert om skatteinngangen vil bli høyere i 2024 og fremover.

– Det kommer litt an på lønnsomheten i næringen, for den svinger mye. Lønnsomheten i 2024 ser ut til å være dårligere enn i 2023 og 2022. Så har også kostnadene har økt ganske mye de siste årene, sier han og legger til:

– Men hvis du ser bort fra de engangseffektene, så vil man forvente at det går opp.

I et leserinnlegg i IntraFish lister Misund opp seks mulige forklaringer til at skatteinngangen ble langt lavere enn regjeringen har anslått.

– Vil du si at skatten er godt innrettet for å skattlegge det den hadde som intensjon av å skatte?

– Det er et vanskelig spørsmål. Man bør helst vurdere den etter at det har gått noen år.

Departementet: – Våre tall er anslag

NRK har forelagt finansdepartementet kritikken fra ekspertene i saken, uten at de vil svare på den.

Ei heller på spørsmål om skatten har fungert som tiltenkt, hvorfor anslagene bommet med flere milliarder og hvor mye de har budsjettert med å få inn på lakseskatten i 2024.

Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) skriver imidlertid i et svar at det er viktig å huske på at lakseskatten er ny.

– Vi har hele veien vært åpne om at våre tall er anslag, men synes det uansett er bra at oppgjøret så langt viser at 868 millioner kroner nå vil komme fellesskapet til gode.

Ifølge Intrafish tallet ikke nødvendigvis endelig.

Til avisen sier divisjonsdirektør Odd Woxholt i Skatteetaten at «Skatteoppgjørene som er sendt ut, er endelig fastsatt per nå. Samtidig kan det skje endringer.»

Grimstad skriver videre at skatten ikke har et mål om å få inn en bestemt sum hvert år, men skal «sikre fellesskapet en betydelig andel av grunnrenten i havbruk».

– For øvrig har flere i næringen hevdet at provenyet fra grunnrenteskatten ville bli langt høyere enn det som nå er fastsatt i grunnrenteskatt for 2023.