Gjennom en app skal flere bli kjent med den avdøde faren til Randi

Et navn, fødselsdag og dødsdag.

Det er alt du får vite når du ser gravsteinen til Arne Bjerge.

Men gjennom en app på mobilen, kan du snart få vite:

At han var salgssjef på Trøndelag Margarinfabrikk.

Men at han var mest kjent for å være storsanger i Trondheim, og at han sang som solist i Nidarosdomen.

Det førte til at han ble tilbudt en stilling ved Den Norske Operaen, men Arne fikk aldri muligheten til å begynne der.

Rett før tiltredelsen skulle han reise til Brønnøysund med hurtigruteskipet Sanct Svithun.

Og omkom sammen med 41 andre da det sank i oktober 1962.

Kjente og ukjente historier

Å formidle historien til Arne Bjerge og mange andre er en del av prosjektet «Kulturgraver».

Et kulturhistorisk formidlingsprosjekt i regi av Kirkelig Fellesråd i Trondheim.

– Gravplassmyndighetene har ansvar for stell og alt mulig sånn, men de har også et ansvar for å formidle den kulturhistorien som opplagt ligger i gravplassene.

Det sier Ivar Selmer-Olsen.

Han leder prosjektet og jobber for Gravplassforvaltningen som er livssynsnøytral.

De har jobbet med å digitalisere folks historier det siste året.

Målet er at de som vil, skal kunne lese historiene og se bilder ved å bruke en app på mobilen eller søke det opp på nett.

– Vi ønsker å fortelle livshistoriene til noen av de mer interessante folka som ligger her. Det kan være både kjente og ukjente som bærer på livshistorier som kan være interessante for allmennheten å høre, forteller Selmer-Olsen.

Kjenner på tilhørighet

– Jeg syns det er veldig flott at det skjer noe, at han ikke bare blir helt borte, sier Randi Bjerge-Sköld, datteren til Arne Bjerge.

Hun husker faren sin sangstemme og at han var glad og opptatt med mye.

– Han rakk jo ikke å utføre alt han ville ha gjort, og rakk ikke å skrive noe memoar.

Nå er hun glad for at han blir plassert i en kulturhistorisk tråd i Trondheim.

Hun forteller med stolthet om hans mor som sang og danset på teater, og hans far som også var sanger.

– Jeg selv syns det er veldig spennende å lese andre folks livshistorier, spesielt «trondhjemske historier».

Selv om hun bor i Sverige, følger hun ulike grupper om trondheimshistorie på Facebook.

– Det gir meg en følelse av samhørighet, tilhørighet og trygghet.

Vil få med alle

– Kommunen ønsker at kirkegårdene skal åpnes for rekreasjon i større grad, og for ettertanke, sier Selmer-Olsen.

Han ønsker at dette skal være et seriøst tilbud til de som besøker kirkegårdene.

– Vi er veldig opptatt av at dette ikke skal bli en kommersialisering av kirkegården, og heller ikke en tivolisering, sier prosjektlederen.

I tiden framover skal de utvikle design, samarbeide lokalt, og forberede drift og lansering.

Hvis alt går etter planen, vil lanseringa skje i Trondheim høsten 2026.

Avdelingsleder for gravplasser i Trondheim, Kåre Gunnar Hansen, håper flere vil slenge seg på.

– Vi er de første i Norge som prøver oss på et prosjekt som det her, og vi ønsker å få med oss alle de andre gravforvalterne i Norge.