Staten legger frem tilbudet i jordbruksoppgjøret: – Kapper livsnerven av oss

Staten legger klokken 13.00 onsdag frem sitt tilbud i jordbruksoppgjøret.

På forhånd har statens forhandlingsleder, Viil Søyland, varslet at årets forhandling vil bli krevende. Dette etter at hun mottok kravet fra bøndene, som har krevd 2 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag leverte kravet til Landbruks- og matdepartementet 28. april.

De begrunnet kravet med at Norge må ha bedre matsikkerhet og beredskap. De mener også at bøndene må få høyere inntekt for å komme på nivå med andre yrkesgrupper.

– Vi må øke selvforsyningen til 50 prosent slik Stortinget har vedtatt. Det krever konkrete investeringer i bondens hverdag. Skal vi sikre trygg mat og beredskap for fremtiden, er dette kravet riktig oppskrift, uttalte Bondelagets leder Bjørn Gimming da han leverte kravet i april.

Kravet tilsvarer en beregnet inntektsmulighet på 27.500 kroner per årsverk.

Bøndene vil også ha bedre velferdsordninger og mer støtte til investeringer på gården.

Klima er også et viktig tema i årets forhandlinger.

Landbruket har en egen klimaplan og har forpliktet seg til å redusere utslippene fram mot 2030.

Store forventninger i nord

I Lyngen i Troms forventer fylkeslederen i bonde- og småbrukerlaget, Frank Valø, at staten onsdag snur opp ned på kravet fra faglagene.

– I forhold til det her med ærlig tallarbeid, så har staten og faglagene blitt enige om at vi skal måle jordbrukets utvikling på nivå. Det betyr at nivåmålet som hvert årsverk er på cirka 800.000.

– Indirekte betyr det at faglagene har forpliktet seg til å ta ned de referansene i nivåmålingen. Jeg forventer derfor at staten, som har innfridd dette kravet, forholder seg til det prinsippet.

Han er ikke i tvil om viktigheten av et godt oppgjør for Nord-Norge, og da særlig de to nordligste fylkene, hvis ikke bøndene skal tape enda mer terreng.

Skuffet over eget lag

Selv er han meget skuffet over kravet fra bonde- og småbrukerlaget, som han mener ikke satser på små. og mellomstore bruk.

– Kapper de beina av nordnorsk gårdsdrift, da særlig i Troms og Finnmark?

– Ja, de kapper egentlig livsnerven av oss, sakte, men sikkert.

Han er ikke i tvil om hva hans drømmescenario i tilbud fra staten er.

– Melkeproduksjonen i Troms og Finnmark ligger cirka 200.000 kroner under resten av landet i inntekt. Saueholdet, som er veldig stort i Troms og Finnmark, spesielt Troms, ligger 300.000 under.

– Hvis vi hadde fått løftet oss opp på samme nivå som de andre, slik at vi hadde fått lik konkurransekraft. Jeg krever ikke mer, men jeg krever lik konkurransekraft og lik kjøpekraft som sentrale Østlandet, Da hadde jeg vært veldig fornøyd.

Selv om han ikke har troen på at staten innfrir hans drømmescenario, har han tro på at de bruker systemet litt bedre, og kommer med et godt tilbud for nord.

– Kostnadsveksten har roet seg

Statens forhandlingsleder, Viil Søyland, har tidligere uttalt at årets krav er høyt – selv om det er lavere enn rammene fra de to foregående årene.

I fjor ble det enighet om drøyt 3 milliarder kroner. Året før lå rammen på 4,1 milliarder.

– Rammene for jordbruksforhandlingene kan ikke sammenlignes direkte fra år til år. Kostnadsveksten har nå normalisert seg, selv om usikkerheten fortsatt er stor, sa Søyland da kravet ble overlevert.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg, har tidligere understreket behovet for å prioritere bønder med lavest inntekt – spesielt de som driver med sau og ammekyr.

Han viser også til at antallet bønder i Norge fortsetter å falle, og at det derfor er avgjørende å legge til rette for unge bønder som ønsker å satse.

Avhengige av et godt oppgjør

Blant dem som har lyst til å satse, er paret Thea Sandsengen (27) og Jørgen Andrisson Kvam (26) fra Vang i Valdres.

De har vært spente på hva staten ville tilby.

De tok over familiegården for to år siden og driver med melk, sau, ammekyr og grovfôrbasert produksjon.

For å få økonomien til å gå rundt, jobber Thea også som lærer ved siden av gårdsdriften.

De har behov for betydelige investeringer – blant annet et nytt båsfjøs som skal erstatte et fjøset fra 1959. I tillegg er det behov for oppgraderinger i maskinparken og andre driftsbygninger.

Paret håper årets oppgjør vil gi forutsigbare rammer og gjøre det mulig å satse på framtidig drift.