Staten drar inn milliarder i omstridt avgift: – Favoriserer folk med dyre boliger

2 hours ago 3


Kjøper du hus til fire millioner kroner, sender du samtidig 100.000 kroner rett til staten.

Et skatteutvalg foreslo i 2022 å fjerne dokumentavgiften, mot å innføre en annen og bedre utformet boligskatt. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Publisert: Publisert:

For mindre enn 10 minutter siden

Kortversjonen

Når du kjøper bolig skal du som hovedregelhovedregelDu betaler ikke dokumentavgift for borettslagsandeler og aksjeleiligheter. Det finnes også unntak for ektefeller, samlivsbrudd, arv, nye boliger og enkelte andre formål. betale dokumentavgift. Den utgjør 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi.

Det betyr at dersom du kjøper en bolig til fire millioner, må du ut med 100.000 kroner ekstra kun for å betale denne avgiften.

Samtidig sliter mange med å komme inn på boligmarkedet på grunn av høye priser. Med rekordlav boligbygging venter ekspertene at prisene på hus og leiligheter vil skyte opp de neste årene.

Les på E24+

Stor oversikt: Så mye har prisene endret seg der du bor

Ville erstatte avgiften

– Det er en ganske stor skatt i provenyprovenyden summen en aktør tar seg betalt eller sitter igjen med etter en transaksjon, sier Jarle Møen, professor og leder for Institutt for foretaksøkonomi ved NHH, til E24.

I 2023 ble det innbetalt 11,7 milliarder kroner i dokumentavgift, ifølge tall fra SSB.

– Kort oppsummert er det bred enighet blant fagøkonomer om at dette er en veldig dårlig form for boligbeskatning, men så lenge det ikke er politisk mulig å få på plass en faglig bedre boligbeskatningsmodell, må den beholdes, sier Møen.

Han satt i Skatteutvalget, som ble nedsatt av Solberg-regjeringen for å gjøre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Resultatet ble NOUen NOUen Norges offentlige utredninger (NOU) er en serie statlige rapporter.«Et helhetlig skattesystem», som kom i desember 2022.

Advokat Bettina Banoun og professor Jarle Møen ved NHH satt begge i Skatteutvalget. Her er de i forbindelse med overleveringen av utredningen til finansministeren i desember 2022. Foto: ALF SIMENSEN / NTB

– Skatteutvalgets flertall foreslo å fjerne dokumentavgiften, mot å innføre en annen og bedre utformet boligskatt, sier NHH-professoren.

Møen mener hovedproblemet med avgiften er at den hindrer mobilitet i både arbeidsmarkedet og boligmarkedet:

– Du får en stor skatt på det å bytte bolig, i stedet for å ha en lavere, løpende skatt på det å eie bolig, sier han.

Kraftig økning

Støre-regjeringen har i etterkant av utredningen innført skatt på havbruk og vindkraft på land, slik utvalget foreslo. De øvrige forslagene, for eksempel om å redusere dokumentavgiften, er blitt liggende i finansministerens skuff.

Beløpet staten krever inn i dokumentavgift har skutt i været de siste par tiårene. I 2003 ble det krevd inn 3,26 milliarder kroner dokumentavgift. 18 år senere, i toppåret 2021, hadde beløpet steget til 13,1 milliarder:

Selv om Skatteutvalget foreslo å redusere dokumentavgiften, mente alle i utvalget at den burde beholdes dersom ikke skatten på bolig ble økt i tråd med utvalgets andre anbefalinger.

Mener avgiften slår skjevt ut

Ragnar Torvik, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, ledet Skatteutvalget, som også ble kjent under hans navn.

Han mener dokumentavgiften slår skjevt ut og rammer særlig unge som skal kjøpe seg inn og opp i boligmarkedet.

– Dagens ordning favoriserer folk som allerede er inne på boligmarkedet og dem med dyre boliger. Sånn sett er systemet en håndsrekning til dem som har mye fra før, sier Torvik.

NTNU-professoren gir følgende eksempel:

  • Dersom du har penger i banken og får renter på dette, må du betale 22 prosent inntektsskatt på dette beløpet.
  • Dersom du setter pengene i en bolig, må du ikke betale skatt på fordelen med å bo i denne. I stedet får du trukket fra renteutgiftene på skatten.

I tillegg mener Torvik det er urettferdig for de om lag 20 prosentene av Norges befolkning som ikke er inne på boligmarkedet.

Professor Ragnar Torvik ledet utvalget som anbefalte å avskaffe dokumentavgiften. Foto: Alf Simensen / NTB

– De må betale leie, men får ikke noe skattefradrag for denne utgiften, slik boligeiere får skattefradrag på renteutgifter selv om de ikke skatter for fordelen. Det gir liten mening i å få fratrekk på skatten for utgifter som du ikke skatter på inntektssiden av.

Torvik-utvalget foreslo også skatt på bolig. Men utvalgslederen mener den nåværende dokumentavgiften er mye mer skadelig.

– Vi anbefalte økt boligbeskatning, nærmere bestemt at man skal skatte 0,22 prosent av 1,0 prosent av boligverdien. Det ble det mye oppmerksomhet om. Men det som kom dårligere frem, er at vi også ville bruke mer enn 70 prosent av inntektene fra denne til å fjerne dokumentavgiften.

– Hvilke gunstige effekter mente dere at dette ville få?

– Hvis man har skatt på boligverdi, slår det ut på de som sitter på bolig og eier eiendom, ikke på dem som kjøper. Skatter på transaksjoner i boligmarkedet er typisk mye mer uheldig, fordi det slår skjevt ut og hindrer mobilitet i bolig- og arbeidsmarkedet.

– Sluttsummen som teller

Advokat Bettina Banoun var den eneste i Skatteutvalget som ikke mente at svakhetene ved dokumentavgiften tilsier at den bør avvikles.

– Etter mitt syn er bredt grunnlag og lave satser å foretrekke, sier advokaten som til daglig jobber i Wiersholm.

Banoun mener all beskatning av eiendom bør sees i sammenheng.

– Både rentefradrag, beregnet leieinntekt ved å bo i egen bolig og fritidsbolig, gevinstbeskatning, eiendomsskatt, formuesskatt, dokumentavgift og eventuell arveavgift. Det er sluttsummen på kassalappen som teller.

I tillegg peker hun på at OECD gjentatte ganger har fremhevet at norsk beskatning av bolig og fritidsbolig er blant de laveste i medlemslandene.

– I Norge har man fullt rentefradrag, ingen løpende beregnet inntekt og gevinst ved salg av egen bolig og fritidsbolig er ofte skattefri, sier advokaten.

Å fjerne dokumentavgiften gjør det ikke nødvendigvis billigere for kjøper, og en lav dokumentavgift vil også sikre noe beskatning ved kapitaltransaksjoner, ifølge Banoun.

– Fjerning av dokumentavgiften vil innebære en skattereduksjon på 12,4 milliarder kroner12,4 milliarder kroner2021-tallet oppgitt i Skatteutvalgets rapport. En økning av den løpende beskatning av bolig kan tilsi at dokumentavgiften reduseres, men ikke at det er behov for at den fjernes helt.

– Har fulgt opp

E24 har stilt Finansdepartementet spørsmål om hvorfor dokumentavgiften består og hvordan denne harmonerer med regjeringens mål om en «ny og mer rettferdig kurs» for landet.

– Før vi gikk til valg i 2021, var vi tydelige på at skattesystemet skulle gjøres mer omfordelende. Dette har vi fulgt opp mens vi har sittet i regjering, skriver statssekretær Erlend Grimstad (Sp) i et svar.

Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Foto: Tore Kristiansen / VG / NTB

Han viser til at regjeringen blant annet har gitt skattelettelser til de med lavere og middels inntekt, senket barnehageprisene og bidratt til billigere fergebilletter.

– En avvikling eller reduksjon av dokumentavgiften innebærer en reduksjon av statens inntekter. En slik reduksjon må veies opp mot andre formål og andre skatte- og avgiftslettelser i budsjettet.

Read Entire Article