«Startup-byen»: – Velkommen til frihetens hovedstad!

På en karibisk øy i et av Latin-Amerikas fattigste land kan en libertariansklibertarianskEn politisk ideologi som vektlegger individuell frihet, minimal statlig innblanding og fri markedsøkonomi. fristat støttet av Trump-donorer, velte staten Honduras.

– Jeg så alle måtene myndighetene sviktet oss på, hvordan de stoppet alle fremskritt innen medisin, atomenergi og sikkerhet. Jeg var frustrert, men visste ikke hvordan jeg kunne gjøre noe med det, sier Lonis Hamaili til E24.

Den 27 år gamle svensken sitter i en lenestol på et uteområde i en boligblokk med utsikt over hvit strand, palmer, jungel og asurblått hav.

Hvis Honduras Próspera var en stat, ville Hamaili vært finansministeren, men han sier stillingene ikke kan sammenlignes.

For myndighetene i Honduras Próspera er for profitt, målet er å maksimere inntjeningen av penger. Og det skal de gjøre ved å unngå statlig kontroll.

LEI: Lonis Hamaili og Ricardo González har vært lei av statlige reguleringer og mener Honduras Próspera gjør det lettere for selskaper enn vanlige regjeringer Foto: Kristian Aaser

Etter å ha startet opp en AI-bedrift i Sverige hentet han fem millioner dollar til et nytt selskap. Han var på vei til Silicon Valley for å gå løs på et nytt selskap, men på veien stoppet han innom den honduranske øya Roatán for å finne ut mer av hva Honduras Próspera var.

Hamaili var lei av statlige kontrollorganer som finanstilsyn, helsetilsyn og konkurransetilsyn og fant løsningen på den honduranske øya. Et statskupp og en president dømt for narkosmugling gjorde Honduras Próspera mulig. Mer om det senere.

Libertariansk fristat

Honduras Próspera kaller seg selv en «startup-by». De følger honduransk strafferett og internasjonale avtaler, men kan utover det sette opp de reguleringene de måtte ønske.

Skattesatsene er også langt lavere enn i de fleste stater.

Ideen kommer fra den venezuelanske finansmannen Erick Brimen, som forlot hjemlandet til fordel for USA under Chavez-regimet. Han fant ut at lovverket i Honduras kunne gjøre det mulig og hentet penger blant annet fra Trump-donorene Peter Thiel og Marc Andreessen.

Stephen Moore er også involvert i Honduras Próspera, en tidligere Trump-rådgiver og medforfatter av Project 2025.

SKYSKRAPER: En fjortenetasjers bygning der innbyggerne i Honduras Próspera bor. Foto: Kristian Aaser

Globalt finnes det over 5.500 økonomiske soner som har andre reguleringer enn landene som fungerer som tilretteleggere.

Hongkong, Singapore og Dubai er kjente eksempler, men Honduras Próspera har dratt graden av selvstendighet enda lenger.

Fraværet av reguleringer har blant annet gjort at tek-milliardæren Bryan Johnson, som er besatt av å leve så lenge som mulig, har dratt til Honduras Próspera for å benytte seg av eksperimentell behandling.

Patri Friedman, barnebarnet til den berømte økonomen Milton Friedman, en langvarig forkjemper for en minimal stat, dro hit for å operere inn nøkkelen til tesla-bilen sin i armen.

En biotekkonferanse i Próspera hadde temaet «Make death optionalMake death optionalGjør døden frivillig».

Próspera har hentet over 100 millioner dollar, registrert over 200 bedrifter og har nesten 2.000 personer registrert som beboere.

– I alle «nonprofit»-regjeringer har du direktorater og tilsyn som er monopoler. I USA er du underlagt hva legemiddel- eller finanstilsynet forteller deg. Hvis du starter en bank eller gjør noe innenfor medisin her i Honduras Próspera, velger du hvilken regulering du jobber under, eller du foreslår en egen regulering, sier Hamaili.

– Ikke noe ville vesten

Hamaili sitter ved siden av den honduranske advokaten Ricardo González, som jobbet for Honduras Próspera i fem år, men som nå er deres juridiske rådgiver.

På vei inn i boligblokken på fjorten etasjer forklarte González hvordan byggingen av den egentlig bryter med honduransk lov for hvor høyt det er lov å bygge. Men i Próspera gjelder andre reguleringer

– Dette er ikke noe ville vesten, men det er mye mer lempelige regler enn for eksempel med det amerikanske legemiddeltilsynet, sier han.

Advokaten Ricardo González studerte juss i USA og har lett etter en måte for gründere å starte selskaper i korrupte Honduras. Foto: Kristian Aaser

Hamaili er kledd i svart bukse og T-skjorte og sier han ikke har benyttet seg av de snorkelmulighetene noen hundre meter fra boligblokken han bor i.

González på sin side har lyseblå skjorte, grå dressbukse, Rayban-solbriller, glinsende hår trukket bakover og sier han elsker øylivet på Roatán.

González er utdannet jurist i USA og hadde lenge prøvd å finne måter å gjøre det lettere å starte bedrifter i Honduras på, et av Latin-Amerikas fattigste og mest korrupte land.

– Her trenger du ikke gå til et kontor og vente i kø for å få tjenesten din. Mange av tingene er selvbetjent gjennom en digital plattform. I Próspera kan alle starte selskap uten en advokat, alle kan betale skatter uten en regnskapsfører, sier González.

EKSPERIMENTERING: I kjelleren i boligblokken i Honduras Próspera har de diverse utstyr til blant annet å eksperimentere med chipper man kan operere inn under huden. Foto: Kristian Aaser

Skapt kontroverser

Mens Próspera har fått positiv mottagelse i kretser som hyller mindre statlig styring og reguleringer, har motstanden vært stor lokalt.

Noen kilometer lenger nord på øya har urfolket garifuna gjort motstand mot hvordan de mener pengesterke krefter kjøper opp kysten.

– Vi er kjempebekymret for denne situasjonen. Honduras Próspera kan ikke være her fordi det er et land i et annet land. Det er sånn det er, de har sine egne lover, sier Melissa Martinez, som er aktivistleder og kjemper for garifuna-folkets rettigheter.

Melissa Martinez kjemper for garifuna-folkets rettigheter på Roatán og er svært kritisk til Honduras Próspera. Foto: Kristian Aaser

Hun tegner opp og viser hvordan Próspera også har kjøpt opp et område lenger oppe langs kysten, og at de dermed er klemt mellom de to stedene.

– Vi er bekymret fordi områdene mellom tilhører oss. Nå er de der, og snart er de der, sier Martínez og peker ned på kartet nærmere og nærmere området deres.

Hun sier pengesterke utenlandske krefter har kjøpt opp store deler av kystlinjen som garifuna folket har brukt til fiske.

– De sier at det er soner som skaper arbeidsplasser. Vi er ikke enige, og vi kjemper fordi de tar områdene til folk, sier Martínez.

– Går mot dets natur

Ricardo González sier at Honduras Próspera har blitt beskyldt for å ta land fra andre, men avviser påstandene.

– Próspera er et prosjekt som fokuserer spesifikt på beskyttelse av privat eiendom. Det går mot dets egen natur bare å være involvert i den type ting. Próspera har kommet med et direktiv som sier at hvis Próspera noen gang tar over eller ber regjeringen i Honduras om å ekspropriere ekspropriere Når staten tar privat eiendom i bruk for offentlig formål, ofte med kompensasjon til eieren.land, kan hvem som helst saksøke Próspera for det, sier han.

Próspera har også vist til at mange av stillingene deres er besatt av honduranere.

Advokaten sier Próspera ikke har noen umiddelbare planer om å utvide områdene de eier.

Prósperasjef Erick Brimen har tidligere uttalt at deres «masterplan» er å doble territoriet fra dagens rundt 1,7 kvadratkilometer på Roatán.

– Alle som vil være en del av Próspera, må uansett gjøre det frivillig. Det er ingenting Honduras Próspera noen gang vil gjøre for å true områdene til noen, sier González.

I Honduras Próspera kan innbyggerne betale skatter med kryptovalutaen bitcoin. Foto: Kristian Aaser

Lave skatter

Honduras Próspera opererer med en flat 5 prosent inntektsskatt, en salgsavgift på 2,5 prosent og på business-siden er det 1 prosent selskapsskatt. Innbyggerne kan også betale skatten sin i bitcoin.

Hamaili viser til at skatten han måtte betalt i Sverige, er ti ganger så høy som i Próspera.

– På toppen av det, noe som også er veldig interessant i et norsk perspektiv, med formuesskatt og utflyttingsskatter, er at vi her i Prospera har konseptet om juridisk stabilitet. Du kan aldri få en verre skattesats enn da du kom hit, sier svensken.

– Hver gang regjeringer endrer seg, er det som oftest ikke for det beste. Noen ganger blir det verre, noen ganger bedre, sier González.

For tvistesaker i Honduras Próspera har de en domstol som består av pensjonerte amerikanske dommere.

– Stopp alle de dumme reguleringene!

Selv om Honduras Próspera på mange måter fungerer som en stat, er områdets grenser beskyttet gjennom å være et inngjerdet samfunn.

En søndag ettermiddag kjører vi rundt fem minutter innover i et av Prósperas områder på Roatán, forbi luksusboliger, perfekt klipte hekker og en golfbane, før veien ender i et hotell med svømmebasseng rett ved havet.

På en scene i en kuppelformet hall like ved stranden står den amerikanske milliardæren Tim Draper, som har investert store summer i bitcoin.

Krypto-investoren Tim Draper på scenen under innspilling av en episode i Honduras Próspera. Foto: Kristian Aaser

– Velkommen til frihetens hovedstad!

Nå har Draper tatt TV-showet sitt, Meet the Drapers, til Honduras Próspera. Konseptet er at gründere får legge frem sin idé for Draper og sønnen hans Adam, og den panelet mener har den beste ideen, vinner en million dollar.

– Próspera har en veldig enkel løsning på et komplisert problem: Stopp alle de dumme reguleringene! fastslår Draper underveis i innspillingen.

Den første ideen kommer fra en amerikansk dame med et selskap som bruker mensenblod til stamcellebehandling, før en amerikaner legger frem en idé om en bitcoin-vennlig bank.

En russisk gründer vil skalere opp piller mot aldring, mens fremleggelsene blir avsluttet av en honduraner som har utviklet en app for bitcoin-betaling.

Det amerikanske legemiddeltilsynet FDA får kjørt seg kraftig gjennom hele seansen, blant annet viser russeren til at prosessen med å utvikle pillene vil ta ti ganger så kort tid i Próspera som i USA.

Vil ha laboratorier

Etter innspillingen av episoden møter vi tyskeren Niklas Anzinger, som jobber med å sette opp en «desentralisert by for kryptodrevet bioteknologi-akselerering», et bioteknologi-distrikt i Próspera.

– Målet her er å bringe sammen ingeniører og gründere for å utvikle terapier og nye legemidler mye raskere enn kunne gjort noe annet sted, sier han.

Tyske Niklas Anzinger mener ikke mer lempelige regler for biotek i Próspera går utover sikkerheten. Foto: Kristian Aaser

Han nevner gen- og celleterapi og sier at målet er at de skal opprette laboratorier i Próspera.

– Og dere åpner også for at andre kommer hit og få behandling på grunn av de mer lempelige reguleringene?

– Ja. Når det kommer til sikkerhet, er det ikke mindre strengt. Sikkerheten er gjort likt som andre steder, men mye av kostnadene til det amerikanske legemiddeltilsynet og «mainstream jurisdiksjoner» går ikke på sikkerhet, men effektivitetsdelen. Vi vil at legemidlene skal virke, men den kostnadseffektive måten er ikke der du bare har et monopolistisk tilsyn som bestemmer hva som er sant og hva som er effektiv og ikke, sier han.

– Tror du det finnes tilfeller der det hos dere ikke er like trygt som under for eksempel det amerikanske legemiddeltilsynet?

– Ikke i individuelle tilfeller vi har her. I gen- og celleterapier har man lang historikk, sier Anzinger.

Enormt søksmål

Langt vekk fra de hvite strendene og asurblå havet i Karibia sitter advokaten Fernando García på et kontor i hovedstaden Tegucigalpa. García leder regjeringens arbeid med å fjerne de økonomiske sonene.

– Vi vil ikke ha dette fordi det strider fundamentalt mot grunnloven. Det handler om tre ting: territorium, regjering og nasjonal suverenitet. Derfor aksepterer vi ikke dette. Loven åpner for at de kan være en parallell stat i staten Honduras, sier han.

For å skjønne hvordan et av Latin-Amerikas fattigste land gikk inn for å opprette libertarianske økonomiske soner, må vi tilbake til et militærkupp i 2009.

Resortområdet Pristine Bay er eiendomsdelen av Honduras Próspera og legger til rette for eiendomsinvesteringer. Foto: Kristian Aaser

Presidenten Manuel Zelaya ble etter tre år fjernet fra makten av militæret. Under regjeringene som fulgte, som var preget av en lang rekke anklager om valgfusk og brudd på menneskerettighetene, ble det åpnet for å opprette såkalte økonomiske soner som del av endringer av grunnloven.

Juan Orlando Hernández, mannen som var president i Kongressen da lovverket ble banket gjennom og som i åtte år etter var landets president, ble utlevert til USA i 2022 og dømt til 45 års fengsel for narkosmugling.

I 2022 vant Xiomara Castro, kona til mannen som ble fjernet i et kupp i 2009, valget med løfter om å gjøre om grunnloven nok en gang og få slutt på regelverket om de økonomiske sonene.

Etter valget ble det enstemmig vedtatt i nasjonalforsamlingen i Honduras å legge ned de økonomiske sonene.

Advokaten Fernando García leder den honduranske regjeringens forsøk på å fjerne de økonomiske sonene Foto: Kristian Aaser

Honduras Próspera tok staten til frihandelsavtalen CAFTA, som gjelder for USA og Mellom-Amerika, i tillegg til at de saksøkte den honduranske staten for elleve milliarder dollar blant annet for fremtidige tap av investeringer. Til sammenligning er Honduras' brutto nasjonalprodukt (BNP) på litt over 30 milliarder dollar.

– Honduras Próspera baserer seg på at det ble gjort en grunnlovsreform, og at de i god tro trodde det var gyldig. Men enhver jurist for et selskap burde sagt til dem: «Denne konstitusjonelle reformen er veldig svak, vær veldig forsiktig», sier García

– Betyr ikke mye

Mens Lonis Hamaili må løpe i et møte, blir González igjen for å svare på spørsmålene om problemene med regjeringen.

30-åringen er egentlig fra Tegucigalpa, men sier han ikke kan se for seg et annet liv enn øylivet han nå lever på Roatán. Han peker ut mot landskapet som for å understreke poenget sitt.

Regjeringen i Honduras er drevet av ideologi, sier han.

– De skrotet loven i 2022 da de kom til makten. Men det betyr ikke så mye siden loven sier at ervervede rettigheter må bli respektert i minst ti år. I Prósperas tilfelle er det femti år, sier advokaten.

Voldgift-saken i CAFTA pågår fortsatt.

– Jeg skal ikke si om Prospera kommer til å vinne eller ikke, men saken er veldig sterk på grunn av de gjentatte bruddene som den honduranske regjeringen har begått, sier han.

– Hva synes du som honduraner om søksmålet på elleve milliarder dollar?

– Som honduraner støtter jeg det ikke, men jeg ser hvor det kommer fra. Det var en femti år lang ordning som skulle virke. Det handler om de potensielle inntjeningene som går tapt på grunn av den nåværende honduranske regjeringen. Som honduransk statsborger håper jeg regjeringen setter seg ned og prøver å finne ut av det, sier González.