SSB-tall knuser myten om barnekrim-bølge: – Viktig at vi får riktig fakta

– Særlig de siste årene har bildet av de yngste blitt skjevt sammenlignet med andre aldersgrupper, spesielt innen alvorlig kriminalitet.

Det sier seniorrådgiver Reid J. Stene i Statistisk sentralbyrå (SSB) til NRK.

I et høringssvar til regjeringens prestisjerapport «De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt», kommer SSB med en tydelig korreks.

I rapporten gir regjeringens eksperter et alvorlig bilde av barnekriminaliteten. De foreslår inngripende tiltak for barn helt ned i 12-års alderen.

Men ifølge SSB stemmer ikke statistikken som brukes om barn med virkeligheten.

Teller ulikt for aldersgrupper

Årsaken er at kriminalstatistikkene teller helt ulikt for de under og de over 15 år.

For barn telles nesten hver eneste anmeldelse som et lovbrudd, uansett om det stemmer eller ikke.

For ungdom blir anmeldelsene vurdert og avgjort på flere ulike måter. Mange av disse sakene blir henlagt på grunn av bevisets stilling, for eksempel, og telles dermed ikke med i statistikken.

Ved å bruke samme tellemetode for de under 15 år som de over, forsvinner nesten 40 prosent av siktelsene, ifølge nye beregninger fra SSB:

Antall siktelser i 2023 mot barn blir da 4500, mot ekspertutvalgets 7300.

Når det gjelder de mer alvorlige lovbruddene er tallene enda mer overraskende:

• Antall siktelser for vold blir mer enn halvert.
• Antall siktelser for ran og alvorlige seksuallovbrudd synker med nesten 70 prosent.

SSB: Kunstig høye gjenganger-tall

Statistikkene gir dermed også et skjevt bilde av gjengangere, viser de nye tallene fra SSB.

Når statistikken tar med saker som uansett ville blitt henlagt, blir barna registrert med langt flere lovbrudd enn de ville blitt hvis de var over 15 år og kunne straffes.

– Både gruppen av barn som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet er sannsynligvis enda færre enn ekspertutvalget viser til, sier Stene.

En av dem som ikke lenger er en del av statistikken er 17 år gamle «Erik» fra Rogaland.

15 år gammel fikk han valget i avhør med politiet om å godta bot eller ungdomsoppfølging etter lovbrudd han hadde begått.

Han godtok ungdomsoppfølging og har aldri angret siden.

– Det reddet framtiden min, sier han i dag.

I halvannet år har han fått tett oppfølging av Konfliktrådet.

For «Erik» gikk det gjerne i mye alkohol. Det tok ham ut på ville veier og stadig nye lovbrudd.

I Konfliktrådet møter han varme og gode råd i hyppige møter med ungdomskoordinatoren, ifølge ham selv.

I tillegg er det møter i et eget oppfølgingsteam – der både politi, barnevernet og skolen er inne. Her deltar også foreldrene til Erik.

Risikerer å sette inn strengere tiltak enn nødvendig

SSB mener de nye tallene bør få konsekvenser for hvordan vi beskriver barnekriminaliteten og hvordan myndighetene løser problemet.

– Vi tolker rapportens undertittel, «Om å holde hodet kaldt», som en påminnelse om at Norge er et lite land der svært få barn begår gjentatt og alvorlig kriminalitet. Utvalget beskriver denne virkeligheten ganske godt, men SSB mener likevel bildet må justeres, sier Stene.

– Hadde vi hatt en mer konkret beskrivelse av hvilke lovbrudd disse barna faktisk begår, ville det vært lettere å vurdere om tiltakene faktisk ville ha virket.

Statssekretær Joakim Øren (Ap) i Justisdepartementet henviser til ekspertgruppen som står bak rapporten når NRK forteller om SSB sin kritikk mot tallene som er brukt.

På spørsmål om det blir feil å bruke tallene fra rapporten når de, ifølge SSB, ikke gjenspeiler virkeligheten, svarer Øren slik:

– Denne rapporten er ikke vårt eneste kunnskapsgrunnlag.

Fastholder hovedkonklusjonen

– Det er utrolig viktig at vi får riktig fakta. Så det er grunn til å være oppmerksom på de korrigerte tallene SSB viser til nå. Vi har selv beskrevet behovet for å vise varsomhet med disse tallene i rapporten, og at særlig sammenligning mellom tallene under og 15 år har svakheter. Det fremgår tydelig av vår rapport.

Det sier leder av ekspertgruppen bak rapporten statsforvalter i Innlandet og tidligere justisminister (A) Knut Storberget.

– Men det rokker ikke ved rapportens hovedkonklusjon. Det er fortsatt en alvorlig utvikling vi ser hos de under 15 år, mener han.

Frykter ikke feilaktig virkelighetsbilde

– Men SSB mener tallene i rapporten stemmer dårlig med virkeligheten. Hva er din kommentar til det?

– Det er først og fremst sammenligning mellom grupper man skal være varsom med. Så er vi tydelige på at dette ikke utgjør mange ungdommer, men fullt og helt en alvorlig utvikling som krever tiltak. Vi vet at noen få under 15 år dessverre begår alvorlig kriminalitet, at det vokser og at det også her finnes mørketall.

– Men kan dere komme i skade for å innføre feil tiltak på grunnlag av feil virkelighetsbeskrivelse?

– Snarere tvert imot. De få unge menneskene som begår alvorlig kriminalitet må møtes på en måte som stopper ny kriminalitet og hjelper dem med å få et godt liv.

Tallene viser historisk nedgang for ungdom

Mens tallene for de aller yngste er usikker, er fasiten for de mellom 15 og 20 år, en helt annen.

– Antallet ungdommer som blir tatt for lovbrudd har falt med mer enn 30 prosent de siste 20 årene, sier Stene.

Dette skjer samtidig som det har blitt langt flere ungdommer i Norge.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har antall ungdommer økt med mer enn 20 prosent.

I dag bor det totalt 400.000 personer i alderen 15–20 år her i landet.

Likevel går altså kriminaliteten ned.

NRK har hentet inn tall som viser utviklingen fra årtusenskiftet og frem til i dag:

• Færre lovbrudd: På begynnelsen av 2000-tallet ble 5,1 prosent av alle ungdommer tatt for lovbrudd. I dag er andelen 2,5 prosent.
• Færre gjengangere: Andelen av ungdom med registrert tilbakefall har samtidig sunket enda mer fra 3,0 prosent til 1,3 prosent.

Bryter den kriminelle løpebanen

Det er særlig nedgangen i tilbakefall som gleder fagfolkene.

For 20 år siden begikk over halvparten av de som ble tatt, nye lovbrudd.

– I dag er det langt færre kriminelle gjengangere i politiets register, bekrefter Stene.

Av de over 11.000 ungdommene som ble siktet for lovbrudd i den siste måleperioden, ble 45 prosent siktet på nytt i løpet av de neste fem årene.

For 20 år siden var dette tallet nær 60 prosent.

Nedgangen gjelder aller mest for narkotika og tyveri, men også for vold og nesten alle andre grupper av kriminalitet.

– Ikke lenger «vanlig» å være kriminell

Hvorfor er dagens unge så mye mer skikkelig enn foreldre- og besteforeldregenerasjonen?

Heidi Mork Lomell, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO, peker på at samfunnet – og ungdomslivet – har endret karakter.

– Dagens ungdom er langt mer lovlydig. Gruppen som begår mye kriminalitet, har også blitt mindre, sier Lomell.

Hun viser til store studier i nabolandet vårt, Danmark.

– Dette er en trend vi ser i alle andre land.

Hun forklarer utviklingen med flere faktorer:

• Digitale liv: Ungdom henger mindre ute på gatehjørner og mer foran PC-en.
• Organisert hverdag: Skole og fritidsaktiviteter fyller dagene.
• Konformitet: Unge er mer opptatt av å passe inn og bekymret for fremtiden.
• Velstand: Økt velstand har ført til færre tyverier.

– Ungdomskriminalitet handler om flere ting. De fleste begår noen få lovbrudd og slutter av seg selv, ofte uten å bli oppdaget. Så har du en liten gruppe som begår mye og alvorlig kriminalitet. Det er disse vi leser om i avisen. De er få, men aktive, sier Lomell.

Straff som virker

For den lille gruppen som havner på skråplanet, ser oppfølgingen ut til å fungere bedre enn før.

Konfliktrådet melder om gode resultater med bruk av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

– Jeg har sett mange eksempler på at det skjer noe med ungdommene underveis som gjør at det løsner, sier Michael Rasmussen, ungdomskoordinator i Konfliktrådet i Sør-Vest.

I dag fullfører åtte av ti ungdommer straffen sin, mot kun halvparten da ordningen startet for ti år siden.

I halvannet år har «Erik» fått tett oppfølging av Konfliktrådet.

Nå ser fremtiden lysere ut enn på lenge.

– Jeg drikker mindre alkohol. Jeg innså at det førte til mye problemer. Men det har vært tungt.

Et viktig spørsmål startet prosessen, sier 17-åringen

– Hvordan vil du bli husket?

I dag går han på videregående skole, og ser fram til å få seg et yrke og komme seg ut i jobb.

Ungdomskoordinatoren mener at det er viktig å ha realistiske mål og vite at endring tar tid.

– Kanskje det holder å jobbe eller gå på skolen 1–2 dager i uken, for så å øke etter hvert som det går bedre, sier Rasmussen.

– Dette er en positiv utvikling. På kort sikt handler det om å skape trygghet og bygge relasjoner. På lang sikt handler det om å få ungdommen inn i skole, arbeid og samfunn, avslutter konfliktrådsleder Kirsten Borsheim.