Sprekker skaper ny bekymring

I 2022 bidro sprekker i franske kjernekraftverk til å forverre energikrisen. Nå skaper flere sprekker bekymring for nye produksjonsfall, ifølge analytikere.

Dette er EDFs kjernekraftverk Civaux i Frankrike. Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB

Dette er bare noe av det analytikerne i MontelMontelMontel er en leverandør av analyser av energimarkedet, og driver i tillegg nettsteder som produserer nyheter om energimarkedet trekker frem i en fersk rapport om kraftsituasjonen i Europa i andre kvartal.

Dette er hovedtrekkene i rapporten:

• Økt utbygging av fornybar energi gir stadig flere timer med negative strømpriser i Europa
• Funn av sprekker i et fransk kjernekraftverk skaper frykt for et nytt produksjonsfall som det i 2022
• Europa hadde rekordhøy produksjon av solkraft, men produksjonen av kraft fra kull og brunkull var rekordlav
• Gassprisene i Europa varierer fortsatt mye
• Kollapsen i Spania og Portugals kraftsystem den 28. april skyldtes problemer med å regulere spenningen

Sprekker i kjernekraftverk

Strømpriser og kraftsituasjonen har skapt mye debatt de siste årene, etter energikrisen i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina og stansen i russisk gass til Europa.

Europa bygger ut mye sol- og vindkraft for å bli mer selvstendige, og flere land har planer om å bygge ut mer kjernekraft.

Samtidig kan det være utfordringer også med kjernekraft.

I 2022 ble energikrisen i Europa enda dypere fordi det ble funnet sprekker i flere franske kjernekraftverk. Fransk kjernekraftproduksjon kollapset til det laveste nivået på 33 år, før den hentet seg inn igjen i året etter, påpeker Montel.

«I 2025 ble det oppdaget to sprekker i Civaux 2-enheten, noe som skapte frykt for en gjentagelse av 2022 og førte til at fremtidsprisene på strøm økte», skriver Montel.

«Det er ikke klart om dette er et isolert tilfelle, eller et signal om noe større. Men det at sprekkene oppsto i en rørseksjon som var reparert bare to år tidligere har økt bekymringene», skriver selskapet.

Operatøren EDF gransker nå hvorfor sprekkene oppsto. Ifølge Montel mener noen eksperter at årsaken kan være modulasjon, eller behovet for å justere produksjonen ved kraftverkene raskt opp og ned i takt med prisene i markedet.

Økt innslag av solkraft fører til store variasjoner i kraftproduksjonen og kraftprisene, og til at mer stabile kraftkilder må trå til når det blir overskyet og solkraften demper seg.

Noen kjernekraftverk får også problemer med varmen. De siste årene har varme somre ført til at noen kjernekraftverk må stenges i perioder.

Rekordmange dager med minuspriser

Men stadig mer solkraft og vindkraft fører også til at strømprisen i Europa presses kraftig nedover i perioder, særlig midt på dagen på solrike dager. Dette gir kurven over daglige strømpriser form som en and.

«Negative priser har vært en voksende trend i Europa, etter at en rask utbygging av fornybar energi har ført til at oppnådde priser faller, og det mangler lagringskapasitet for å fange opp overskuddet», skriver Montel.

Flest timer med minuspriser hadde prisområdet SE2 midt i Sverige. Der var det hele 506 timer med negativ strømpris i første halvår, av totalt 4.584 timer, ifølge selskapet.

«Dette var drevet av uvanlig mye tilsig i vannkraften, flaskehalser i overføringskapasiteten, endringer i flytbasert markedskobling og utbygging av fornybar energi», skriver Montel.

Solkraftverk under utbygging av tyske RWE nær Bedburg og Juechen i Tyskland. Foto: Jana Rodenbusch / Reuters / NTB

I Spania var det 459 timer med negative priser i første halvår, i Nederland 408 timer, i Tyskland 389 timer og i Frankrike 363 timer.

Nesten alle europeiske land opplever en økning i antallet timer med minuspriser, og Montel tror trenden vil fortsette.

Sør-Norge fikk ikke så mange timer med minuspriser i første halvår. Norge har ikke så mye solkraft ennå. De store kraftselskapene kan også holde igjen på vannkraftproduksjonen når de ønsker.

I sørnorske NO2 var det bare 19 timer med minuspriser i første halvår, og i Oslo-området var det 21 timer med minuspriser. I Nord-Norge har det vært breddfulle vannmagasiner, og her var det hele 89 timer med minuspriser i første halvår.

Samlet antall timer med minuspriser på strøm i ulike deler av Europa i første halvår. De negative prisene gjelder innkjøpsprisen på strøm. Tar man også med nettleie og avgifter, så er prisene ofte ikke negative likevel. Foto: Montel

En femtedel fossil kraft

Fordelingen av kraftproduksjonen i Europa viser at andelen fossil energi nå er på om lag 21 prosent, mens kjernekraft ligger på om lag 23 prosent og fornybar energi og avfallsforbrenning står for cirka 56 prosent.

Slik var kraftproduksjonen i Europa i andre kvartal, ifølge Montel:

• Fornybar kraft og avfallsforbrenning: 338,2 terawattimer (TWh)
• Fossil kraft: 126,2 TWh
• Kjernekraft: 137,5 TWh

Solkraften i Europa satte rekord med 104,4 TWh produksjon i første halvår, mens kraft fra kull og brunkull dempet seg til rekordlave 52,5 TWh, opplyser Montel.

Det har vært dempet kraftforbruk i Europa etter energikrisen i 2022, da gass- og strømprisene skjøt kraftig i været. Det gjelder særlig i industrien, hvor mye kapasitet har blitt nedstengt.

«Etterspørselen er fortsatt dempet, med en liten nedgang sammenlignet med andre kvartal 2024», skriver Montel.

«Politikerne fortsetter å streve med om denne reduserte etterspørselen er en midlertidig justering eller signaliserer en mer langvarig strukturell endring», skriver de.

Prisene kan variere mye

Montel venter at geopolitikken vil bli viktig for europeiske gass- og kraftpriser i årets tredje kvartal. Prisene kan potensielt presses opp når Europa forsøker å sikre seg skipslaster med flytende naturgass (LNG) og fylle opp gasslagrene før vinteren, mener de.

Begrensninger i kjernekraften og infrastrukturen og den varierende produksjonen fra solkraft kan føre til store svingninger i prisene.

«For industrielle innkjøpere og store forbrukere kan det kommende kvartalet preges av ekstremt lave og ekstremt høye priser gjennom dagen», skriver Montel.

Det er også utfordringer med lav fylling i vannmagasinene i deler av Europa, selv om deler av Skandinavia har rikelig med vann. Lav vannføring i elvene kan i tillegg skape problemer for kulltransporten på Rhinen og for tyske kullkraftverk, ifølge Montel.