Språkrådet gir tommelen ned til regjeringens forslag om å bytte navn til «lagretten»

Domstolkommisjonen anbefalte i 2019 å bytte ut betegnelsen lagmannsrett med et kjønnsnøytralt begrep, ettersom det historiske navnet ikke lenger speiler den faktiske kjønnsrepresentasjonen blant lagdommere.

«Selv om lagmannsrett byttes ut, vil de stedsrelaterte navnene lagmannsrettene i dag har, kunne videreføres. Det vil gi en viss kontinuitet og markere de historiske linjene som vårt domstolsystem springer ut fra», het det i strukturutredningen, som spilte inne alternativene lagrett, ankerett, overrett eller ankedomstol.

I mai fulgte Justis- og beredskapsdepartementet opp forslaget, med et høringsnotat der lagmannsrett, lagmann og førstelagmann foreslås byttet ut med lagrett, lagrettsleder og førstelagrettsleder.

Minner om juryordningen

At ordet lagrett, i hvert fall blant jurister, kan bringe assosiasjonene til den nå avskaffede lagretteordningen i lagmannsretten, får heller stå sin prøve, mente departementet:

«Etter departementet sitt syn er «lagrett» den mest aktuelle nemninga på instansen mellom tingrettane og Høgsterett. Dersom ein tek i bruk nemninga «lagrett» vert namnet på denne instansen i stor grad vidareført som i dag. Fram til juryordninga vart avvikla i 2018 var «lagretten» det offisielle namnet på juryen i lagmannsretten, og vil kan hende for nokon gi assosiasjonar til dette. Historisk sett har nemningane «lagrett», «lagting» og «lagmannsrett» likevel i nokon grad vorte brukt om kvarandre, og omgrepet har i ulike formar ein svært lang tradisjon som nemning for eller knytt til ein overordna domstol i Noreg. I allmenn språkbruk vart dessutan «lagrette» i tydinga lekfolk som deltok i rettargangen ofte omtala som «jury». Departementet meiner derfor det ikkje er eit tungtvegande argument mot nemninga «lagrett» at ordet kan gi assosiasjonar til den tidlegare juryordninga. 

Ikke enig

Mandag gikk, som TV 2 omtalte mandag, høringsfristen ut på forslaget. Rett24 fikk tirsdag opplyst fra departementet at en rekke sentrale instanser har fått utsatt frist, og det foreligger derfor foreløpig ikke uttalelser fra noen deler av domstolsapparatet. Høyesterett har varslet at de ikke vil mene noe. Det ville imidlertid høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg, som i sommer skrev en kronikk her på Rett24, der han tok sterkt til orde for å beholde dagens titler.

Les: Kjære Justisdepartementet: Styr unna «lagretten»!

Nå får han følge av Språkrådet, som i sin høringsuttalelse skriver at det «hefter såpass store lyte ved dette framlegget at vi ikkje kan stille oss bak det»:

«Ordet mann kjem av norrønt maðr (nominativ) / mann (akkusativ). Ordet har gjennom historia dels blitt brukt om personar av hankjønn, dels meir generelt om personar uavhengig av kjønn. I moderne norsk er det utan tvil den kjønnsmarkerte tydinga som dominerer, og titlar med etterleddet -mann blir av dei fleste ikkje oppfatta som kjønnsnøytrale. Ein konsekvens av det er at ein medvite søkjer å finne gode kjønnsnøytrale avløysarar til slike titlar, både i staten og elles. Dette er eit arbeid som Språkrådet stiller seg bak og gjerne bidreg til. Når det gjeld lagmann, meiner vi likevel at det kan vere grunn til å tenkje seg om to gonger», skriver rådet, og fremhever at tittelen lagmann har svært gamle røter, helt tilbake til det norrøne «lǫgmaðr»:

«Forleddet lag- vik i moderne norsk av frå den vanlege forma lov og er slik sett ei leivning frå eit eldre språktrinn. Vi meiner det kan forsvarast å la lagmann bli ståande som tittel i domstolane som eit band til historia. Om ein vel å la lagmann vere, må det tilseie at heller ikkje nemninga lagmannsrett blir endra».

Om man absolutt vil fjerne det, er i så fall lagdømmerett en bedre betegnelse enn lagrett, mener Språkrådet.

Støttes av LDO

Fra påtalemyndigheten er det enn så lenge bare Det nasjonale statsadvokatembetet som har levert synspunkter. De skriver kort:

«Det er en dårlig ide å endre betegnelsen lagmannsrett. Det samme gjelder tittelen lagmann. Tittelen lagmann har meget lange historiske røtter i Norge og går i hvert fall tilbake til høymiddelalderen. Å endre en tittel som er over 1000 år gammel bør ha særdeles gode grunner. Behovet for kjønnsnøytrale titler oppfyller ikke en slik grunn. Det bør her gjøres et unntak fra det kjønnsnøytrale formålet.»

Likestillings- og diskrimineringsombudet skriver kort at de støtter regjeringens forslag, uten ytterligere drøftelse.

Hele høringsrunden finner du her.