Splittet om renten: – Ingen tvil hvilken vei høna sparker

Rentehevingen kommer, men økonomene er uenige om når det skjer.

Kjersti Haugland og Marius Hov Gonsholt er ikke enige om når renten skal opp. Foto: Agnete Brun/E24/Terje Bendiksby/NTB

Både folk og regjering har lenge håpet på lavere rente. Nå ser det ikke særlig lyst ut.

Da inflasjonstallene for mars kom inn på 3,6 prosent, var det ikke noe spørsmål: Renten skal opp igjen.

Det store spørsmål er når.

Les også

Rentefond spriker: Slik velger du riktig

«Close call»

– Vi har kommunisert hele tiden etter rentemøtet i mars at det er en «close call», sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie.

– Det var ikke helt åpenbart for oss, men vi landet på juni og holder på det.

Hun viser til Norges Banks rentebane og DNBs analyser av denne.

– Vi tolker rentebanen helt bokstavelig. Vi mener at sannsynligheten for renteheving i mai er på rundt 30 prosent og at flertallet i pengepolitisk komité mener at rentehevingen kommer i juni.

Hos Handelsbanken tror sjeføkonom Marius Gonsholt Hov på at rentehevingen er rett rundt hjørnet.

– Vi holder på med konjunkturrapporten vår og da oppdateres alle prognoser. Men det er ingen tvil om hvilken vei høna sparker: I mai. Det er ingenting nå som tilsier at Norges Bank ikke kan reagere. Det er bakgrunnen for at renteheving i mai er veldig sannsynlig.

– Prisveksten kan være på vei oppover

Haugland mener at hvis rentehevingen skal komme allerede i mai, må det komme en ny utviklingen i parameterne Norges Bank følger med på når de setter renten.

– Prisveksten i mars var som sentralbanken forventet. Det tolker vi som at hovedplanen deres ikke kan forandres, sier hun.

«Vurderingen vi nå har av inflasjonsutsiktene, tilsier at det trolig vil være nødvendig å sette opp renten på et av de nærmeste rentemøtene». Dette var Norges Banks konklusjon på rentemøtet i slutten av mars. Styringsrenten ble da holdt uendret på 4 prosent.

Prognosen for styringsrenten (rentebanen) er oppjustert siden desember og indikerer at renten stiger til mellom 4,25 og 4,5 prosent ved utgangen av året, skrev sentralbanken.

Hov gjør som Haugland og minner om de siste inflasjonstallene.

– De var som Norges Bank ventet, men det viser bare mer av det samme. Prisveksten holder seg sterk. De øvrige indikatorene på underliggende prisvekst forteller samme bilde, prisveksten kan være på vei oppover.

Søndag morgen ble partene i lønnsoppgjøret for frontfagene enige om en lønnsramme på 4,4 prosent. Både Haugland og Hov er enige om at dette var i tråd med forventningene til Norges Bank.

– Det påvirker ikke rentebanen i noen ny retning. Men lønnsveksten er såpass høy at den bidrar til å holde både inflasjonen og dermed renten oppe, sier Hov.

Kronekurs og krig

Norges Bank skrev i mars at krigen i Midtøsten gjør at usikkerheten om utsiktene er større enn normalt. Men sentralbanksjef Wolden Bache har i ettertid sagt til E24 at renteprognosen ville blitt oppjustert uansett – uavhengig av krigen.

– Mye kan fortsatt skje. Det som er avgjørende nå er kronekursen og krigen i Midtøsten. Svekkelse av kronekursen og forverring av situasjonen i Midtøsten kan begge deler utløse en renteheving tidligere enn juni, sier Haugland.

Hvis Midtøsten-konflikten eskalerer veldig, kan det imidlertid påvirke verdensøkonomien negativt, noe som drar i motsatt retning.

– Hvis situasjonen utvikler seg i sterk negativ retning i Iran – store ødeleggelser av oljefasiliteter for eksempel, som kan føre til et veldig alvorlig og langvarig prissjokk – er det ikke tydelig at det tyder i favør av rentehopp her i Norge, sier Haugland.

Hov mener det er for tidlig å snakke om hvordan krigen i Midtøsten påvirker kjerneinflasjonen.

– Prisdynamikken her hjemme er ikke preget av enkelthendelser, og med inflasjonstallet vi så på fredag, må Norges Bank reagere, og mai er første anledning til det, sier han og avslutter:

– Antagelig brukte de mars-møtet på å forberede folk på at renten skal opp.