Hvordan en forsinket statistikk ble til det som ville vært en av norgeshistoriens store politiske skandaler.
Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
Dette er en kommentar
Statistisk sentralbyrå vil for de fleste gi assosiasjoner til tørre grafer. Byrået, som ble grunnlagt i 1876, har ikke engang et purpose eller slagord på hjemmesiden sin. I stedet har de tall. Blant høydepunkter denne uken er statistikkene Grunnlag for arbeidsgiveravgift, Trafikkulykker med personskade og Verdipapirer.
Men i det siste har SSB blitt omtalt i sosiale medier som blant annet sosialistisk, Putin-aktig og et verktøy for Ap-seier i stortingsvalget.
Alt startet med en forsinket statistikkpublisering.
Den var allerede litt forsinket, men 2. juli skulle statistikk over Utenlandske datterselskaper i Norge legges frem. Men noe skjedde. Fremleggelsen ble utsatt igjen.
Det er ikke uvanlig (hittil i år er 16 statistikker utsatt), men datoen vakte mistanke i noen kretser.
10. september er kanskje en helt vanlig onsdag, men det er også to dager etter et stortingsvalg som er svært jevnt.
Var det virkelig tilfeldig?
At en statistikk som kanskje ville vise hvordan norske selskaper må selge til utenlandske investorer og fond, ble utsatt, og attpåtil til to dager etter valget! «(...) tilfeldig eller taktikk?», spurte et finansnettsted med brokete rykte. «Enda en konspirasjon mot befolkningen?» lurte en som beskriver seg som utvandret seriegründer og skribent.
Vi er kanskje i vår første valgkamp dominert av sosiale medier.
Det er ikke én debatt der ute. Det er en myriade av debatter. For noen er det barnehagekrise, for andre har offentlig sektor sløst seg altfor stor. Vi lever alle i våre ekkokamre.
Det var i ett av disse jeg så noe om SSBs utsettelse for første gang. Jeg tror det var på LinkedIn. Næringslivets versjon av Facebook var en gang i tiden et sted for snikskryt om ny jobb og uendelig med tomler opp. Nå er det blitt politisk. Det syder av engasjement rundt formuesskatt, exitskatt og hvordan Norge blir kjøpt opp av utenlandske investorer. Det siste er det SSBs statistikk kan gi en pekepin om.
En av dem som plukket opp saken, var gründeren og finansmannen Eirik Furuseth. Under overskriften «POLITISK SSB?» stilte han spørsmålet: «Jens Stoltenberg har lagt ut en video om hvor glad han er i Statistisk sentralbyrå – SSB. Og det er jo fint, men spørsmålet er om SSB er litt for glade i Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet.»
I kommentarfeltet hadde mange fjernet spørsmålstegnet.
«SSB – Sosialistisk Statistikk-Byrå.»
«Ap-staten!»
«Skremmende. Litt sånn putinske tilstander dette.»
«Korrupsjon».
På én måte har de rett: Hvis SSB hadde utsatt en statistikkpublisering av politiske grunner, ville det vært en skandale. Om de hadde blitt hvisket det i øret av regjeringen, ville ikke bare finansministeren måttet gå; regjeringen kunne neppe blitt sittende.
Mange konspirasjonsteorier kan inneholde elementer som er sanne, så også denne. Direktøren i SSB har bakgrunn i Ap, blant annet som statssekretær i Finansdepartementet. Byrået er også Jens Stoltenbergs tidligere arbeidsplass. SSB har ikke gått klar av politiske kontroverser, og de ble regnet som en del av jerntriangelet som dominerte økonomisk politikk i Ap-statens storhetstid. Det er også slik at politikere i posisjon liker å vise frem statistikk som setter dem i et godt lys, mens opposisjonen ønsker det motsatte.
Men Axelsen ble ansatt under en borgerlig regjering, og den største kontroversen rundt SSB skjedde da direktøren var en Høyre-kvinne, og finansministeren kom fra Fremskrittspartiet.
Uhildet og ren offentlig statistikk er så viktig for både samfunn og marked at SSBs uavhengighet er nedfelt i lov (§ 18).
Samtidig er det slik at store grupper mister tillit til etablerte institusjoner. Vi ser det i hele Vesten. I USA har Donald Trump erstattet statistikksjefen med en ultralojalist som selv hardbarkede konservative mener er ukvalifisert. Årsaken? Han påstod at tallene var trikset med. De fleste mener han ikke likte hva de viste.
Hva hadde egentlig skjedd i SSB med publiseringen?
Du kan lese hele svaret i faktarammen under, men kort fortalt var det teknisk svikt i et dataprogram som sikrer konfidensialitet, så var publiseringskalenderen full og utsatte det enda noen dager.
«SSB er faglig uavhengige og gjør ikke politiske vurderinger når en publiseringsdato fastslås. Hvorvidt publiseringen kom på den ene eller andre siden av stortingsvalget, ble ikke vurdert i denne prosessen», skriver kommunikasjonssjef Hege Turnes i en e-post.
Tekniske problemer og ferieavvikling, altså.
– Det er litt som forventet, sier Eirik Furuseth da jeg ringer for å høre om svaret viser at SSB er for glad i Arbeiderpartiet, for øvrig et parti han selv har vært medlem av.
– Jeg tror ikke dette er en konspirasjon, men det er likevel ytterst legitimt å stille spørsmål, mener han og forklarer at tallene er interessante for en som har engasjert seg sterkt i debatten om skatt og utenlandske oppkjøp.
– Men hvorfor spurte du ikke bare om hvorfor de ikke skyndet seg mer? I stedet blandet du inn Ap og Stoltenberg allerede i linje to og deler av kommentarfeltet kjørte på, spør jeg.
Finansgründeren humrer litt.
– Det er kanskje sosiale medier-varianten av debatt, sier han. Så blir han alvorlig:
– Men jeg vil si at alle som har fått litt plass i offentligheten, har et ansvar for å ikke spre rene feil eller konspirasjonsteorier.
Han mener fortsatt SSB burde fått frem tallene før valget.
– Forklaringen oser av statlig arroganse – hadde de ønsket å servere oss tallene, hadde de fint klart det.