Sondre Bogen-Straume har autisme. Han mener vi trenger flere spesialskoler

11 hours ago 3

– Hvis du har dårlige opplevelser på skolen, er sjansen større for at ting går dårlig senere også, sier Bogen-Straume.

Da Sondre Bogen-Straume gikk på skolen, ville han helst ha beskjeder skriftlig. Nå er han nestleder i Autismeforeningen. (Foto: Siw Ellen Jakobsen / forskning.no)

Det siste tiåret har flere fått diagnosen autisme, særlig blant de yngste barna.

Hva trenger disse barna for å ha det bra på skolen og i barnehagen?

– Vi må satse mer på universelt utformede løsninger i skoler og øke kompetanse der, sa Sondre Bogen-Straume på Arendalsuka.

Han er nestleder i Autismeforeningen og har selv en autismediagnose.

– Vi vet allerede mye om hvordan dette kan gjøres, mener han.

Lærere ikke klare for autisme-økningen

Forskere skrev nylig i et debattinnlegg på forskning.no at skoler og barnehager trenger bedre tilrettelegging for barn med autisme.

Mange lærere sier de ikke føler seg rustet til å ta imot barn med autismespekterforstyrrelser, ifølge denne undersøkelsen fra avisen Utdanningsnytt.

Så hva kan de gjøre?

På et arrangement i Arendal foreslo Bogen-Straume noen konkrete tiltak:

– For eksempel kan skolehverdagen organiseres slik at informasjon er skriftlig. Muntlige beskjeder kan nemlig være vanskelig for mange autistiske elever, fortalte han.

Han mener også at Norge har gått for langt i å avvikle spesialskolene.

Lettere å finne venner på spesialskoler

Bogen-Straume gikk selv på vanlig skole, og erfaringene derfra gjør at han nå er forkjemper for spesialskoler, sier han til forskning.no.

I dag er det få spesialskoler i Norge.

– Mange med autisme vil lettere knytte sosiale bånd og oppleve fellesskap på slike skoler, sier Bogen-Straume.

Spesialskoler har ofte flere lærere, noe som kan redusere mobbing, mener han.

– Hvis du har dårlige opplevelser på skolen, er risikoen større for at ting går dårlig også senere, sier Bogen-Straume.

Få spesialskoler i dag

Hva kan bidra til at barn med autisme trives bedre i barnehage og skole? Forsker Kenneth Larsen har noen forslag.

Kenneth Larsen forsker på opplæring og tilrettelegging for barn med autisme. Forskeren ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge var en av dem som skrev innlegget på forskning.no.

Larsen støtter Bogen-Straumes syn om at det trengs både spesialskoler og bedre tilrettelegging i vanlige skoler.

– Noen barn trenger spesialskoler. Men vi må også gjøre vanlige skoler bedre rustet, slik at det blir et reelt valg for familiene, sier han til forskning.no.

Bedre lyd, lys og inneklima

Økt antall barn og unge med autisme gjør det viktig å tenke annerledes om skolen, sier Larsen.

De som ikke får god nok oppfølging, kan få problemer. Blant annet med kommunikasjon, utfordrende atferd, mobbing, utenforskap og skolevegring, ifølge Larsen.

– Mer og mer forskning viser at autismevennlig og universelt designet opplæring kan bidra til at barn med autisme trives bedre i barnehage og skole, sier han.

Bygningene kan få tekniske anlegg som utjevner lyd og forbedrer akustikken, og inneklima og belysning kan forbedres, ifølge denne rapporten fra Folkehelseinstituttet. Andre tiltak er å bytte vinduer, dører, farger, overflater, skilt og velge andre materialer.

Støtte i sosiale situasjoner

Dessuten kan barna få støtte i kommunikasjon, sosialt samspill, regulering av inntrykk, struktur og forutsigbarhet.

Dette kan også hjelpe barn med andre nevroutviklingsforstyrrelser, som ADHD eller lese- og skrivevansker, mener Larsen.

– Her kan vi forhåpentligvis lære mer og slå flere fluer i én smekk.

Alexandra Havdahl er leder for Autismestudien ved Folkehelseinstituttet og har nylig skrevet om autisme i FHIs folkehelserapport for 2025.

Hun mener det er viktig at barna kan lære ut fra egne interesser. Hvis barnet liker å tegne, kan læreren ta utgangspunkt i tegning og fargelegging i timene med matte, norsk og naturfag.

Alexandra Havdahl er forsker ved Folkehelseinstituttet.

Varierer veldig hva barna trenger

Barn og unge med autisme er veldig forskjellige.

– Det finnes ingen universelle tiltak som er til hjelp for alle på autismespekteret - tilretteleggingen må tilpasses enkeltpersonens profil av utfordringer og styrker, sier Havdahl.

Dette kartlegges ofte i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen og som del av en diagnostisk utredning i spesialisthelsetjenesten, forteller hun.

– Mange strever med sosial forståelse, slik som å tolke kroppsspråk og andre sosiale signaler i lek og samtale med andre, forstå andres intensjoner og handlinger eller hvordan navigere sosiale relasjoner, forteller Havdahl.

Det er også vanlig å ha en annerledes måte å kommunisere på, for eksempel gjennom blikkontakt, kroppsspråk eller talemåte. Dette gjør at de fort kan bli misforstått.

Andre vanlige trekk kan være overfølsomhet for sanseinntrykk. Det betyr at lyder, lukter, berøring, smak eller synsinntrykk kan oppleves som overveldende eller ubehagelige.

De kan også ha vansker med forandringer i rutiner eller omgivelser.

Betyr mye senere i livet

Det er svært viktig å tilrettelegge for disse barna, sier Havdahl. Hun er enig med Bogen-Straume i at det kan bety mye for fremtiden deres.

– Tidlig tilgang til tilpasset tilrettelegging og oppfølging kan ha stor betydning for barnas utvikling, funksjon og trivsel i barndommen og senere i livet, sier hun.