Som privat næringsaktør er jeg direkte flau over egen stand

Foto: Adrian Nielsen

Intensjonene bak barnehageforliket i 2003 var gode og ga oss full barnehagedekning, men ble på mange måter startskuddet for tilkarringsindustrien som vi ser bre om seg i Norge.

Dette er en kronikk

De siste ukene har E24 og Utdanningsnytt fortjenstfullt undersøkt pengestrømmene i barnehagebransjen. Intensjonene bak barnehageforliket i 2003 var gode og ga oss full barnehagedekning, men ble på mange måter startskuddet for tilkarringsindustrien som vi ser bre om seg i Norge. Mange bransjer har i dag brorparten inntekter sine fra fellesskapets pengepung, og mange milliardærer er avlet. Flere bor nå i Sveits.

Viktig innovasjon kaller NHO og høyresiden det, mens venstresiden prøver å regulere forretningsmodellene så godt de kan. Men store deler av venstresiden ble med på høyresidens initiativ om full barnehagedekning i 2003.

Etter over tjue år med privat «innovasjon og næringsutvikling» i velferdssektoren, har det vokst fram enormt ressurssterke konsulent- og finansvirksomheter og bransjeorganisasjoner. Til sammen representerer næringen 70.000 ansatte fordelt på rundt 4000 virksomheter. I tillegg kommer konsulenter og barnehageorganisasjonenes ansatte. Et raskt søk på helsebemanning gir i tillegg en oversikt på et 30-talls store virksomheter, og det anslås at rundt 10.000 har sitt virke som utleid helsearbeider.

At det jobber mer enn 100.000 mennesker i virksomheter med sugerøret dypt nedi statskassen, er ikke å ta i. Samlet representerer bransjemakten sterk innflytelse over økonomiske, politiske og sosiale forhold i samfunnet. Samtidig avler forretningsmodellene enorme formuer som ikke kan forsvares med hverken effektivitetsutvikling eller innovasjon i velferdssamfunnet vårt.

En undersøkelse fra 2024, utført av Norstat for Abelia, viser at 87 % av offentlige virksomheter kjøpte konsulenttjenester det året. Seks av ti offentlige oppdragsgivere mente at eksterne rådgivere spilte en sentral rolle i moderniseringen, digitaliseringen og effektiviseringen av offentlig sektor.

Helseforetakene alene bruker milliarder på konsulenter. For eksempel har konsulentselskapet Deloitte rundt 100 konsulenter innen helsesektoren. Dette indikerer at konsulentbruk er utbredt i velferdssektoren, spesielt innen helse- og omsorgstjenester.

Som privat næringsaktør er jeg direkte flau over egen stand. At politikere har lagt til rette for dette uvesenet, er en sak for seg. Men at smarte forretningsfolk utnytter politikernes velvilje og gode intensjoner, er på grensen til umoralsk.

Næringsaktører snakker på inn- og utpust om hva vi skal leve av etter oljen. Vi kan ikke klippe hodene til hverandre. Så brukes det samme næringslivet enorme ressurser på å skape næringer som nettopp gjør dette. Attpåtil står hele høyresiden og jubler. De ønsker barnehagemilliardærene velkommen tilbake fra Sveits med lovnad lavere formueskatt. Først i velkomstkomiteen står Frps Tor Mikkel Vara. Stortingskandidaten har levd fett på å lobbe som konsulent for tilkarringsindustrien.

Suksessen næringslivet har hatt i velferdssektoren, har smittet over til andre bransjer. Med litt andre og kreative forretningsmodeller, har konsulenter og bransjeaktører kastet seg over klimasaken. Med Fornybar Norge i spissen turer de fram med et haleheng av driftige konsulentselskaper. Nå er det ikke bare statens penger de er ute etter. Nå går de også løs på landets naturressurser med friskt mot. Nå skal fjell og vidde teppelegges med sol- og vindkraftanlegg. Satsingen har også blitt sugerør ned i vanlig folks lommebøker.

Å legge til rette for privat markedskonkurranse for tjenester som allerede finnes, er hverken innovasjon eller fornuftig samfunnsutvikling. Det fører bare til å stjele penger og arbeidskraft som ellers kunne blitt investert i innovasjon og utvikling av ny teknologi og tjenester som kunne hevdet seg og blitt etterspurt globalt.