Solstormer kan skape strømbrudd: – Helt realistisk

– Det er helt realistisk at vi kan oppleve strømbrudd, sier fysiker og nordlys-ekspert Veronica Danielsen til VG.

Nordlyset har prydet himmelen i store deler av landet den siste tiden. Årsaken er økt solaktivitet.

– Aktiviteten på solen går i sykluser. Den er lav i en periode, så blir den høyere og høyere helt il den når en topp. Så går den ned igjen, gradvis. Hver syklus varer i cirka 11 år, sier Danielsen.

<-Veronica Danielsen

Fysiker, vitenskapsformidler og nordlys-ekspert

I 2025 er vi inne i en topp. Og ikke bare det:

– Solmaksimumene er ikke like store hvert ellevte år. Den vi har nå er mye større enn den vi hadde for 11 år siden, sier Danielsen.

Dette nordlyset ble fanget av en VG-leser natt til lørdag 3. mai. Foto: VG-tipser

Forstyrrer magnetfelt

Natt til lørdag 3. mai var VGs tipsboks fylt til randen av bilder av det grønne, karakteristiske lyset. Naturfenomenet er både fint å se på og lokker turister til Norge.

Samtidig kan økt romværEffekten sola har på jorda kalles romvær. Under en stolstorm, for eksempel, slynges store mengder partikler, stråling og gass ut i verdensrommet. Blir solstormen kraftig nok, kan det få store konsekvenser for teknologien vår. , som nordlys er et eksempel på, skape alvorlige problemer for livet på jorden.

– Det kommer med noen risikoer, sier Danielsen.

Romvær forstyrrer nemlig jordens magnetfeltJordens magnetfelt er et usynlig felt som beskytter planeten mot solstråling og ladede partikler fra verdensrommet.. Når et magnetfelt endrer seg, kan det oppstå elektrisk strøm, som igjen kan overbelaste strømnettetStrømnettet er infrastrukturen som transporterer elektrisitet fra kraftverk til forbrukere..

Bildet er tatt i Våler i Østfold i mai 2024. Foto: Ole Kristian Strøm

– Hvis noe sånt skjer, så kan et helt land miste strømmen samtidig, sier Danielsen.

Da Spania og Portugal ble rammet av et massivt strømbruddet mandag, meldte Reuters at en portugisisk strømoperatør mente strømbruddet kunne skyldes et «sjeldent atmosfærisk fenomen». Dette ble senere tilbakevist.

Men solstormer har forårsaket strømbrudd før:

– I 2003 mistet byen Malmö strømmen i én time på grunn av en solstorm. Vi kaller det for Halloween-stormen, sier Danielsen.

– Helt avgjørende

Pål Brekke er fagsjef for romforskning ved Norsk romsenter. Han trekker frem satellitterSatellitter er objekter som går i bane rundt jorden og brukes til kommunikasjon, navigasjon og overvåking. og GPS-systemer som særlig utsatt for kraftig romvær.

– Romvær er høyt på agendaen i alle land nå. Vi er mye mer avhengig av sårbar teknologi. Satellitter er en innvevd del av samfunnsstrukturen. Nesten alt er koblet til satellitter i dag, sier han til VG.

<-Pål Brekke

Fagsjef for romforskning ved Norsk Romsenter

Det er disse som gjør at klokkene og mobiltelefonene gir oss nøyaktige klokkeslett og posisjoner. Hvis disse funksjonene skulle bli forstyrret, vil hele samfunnet merke det, påpeker Brekke.

– For deg og meg er det kanskje ikke så viktig – vi ville ikke kjørt rett inn i en vegg dersom vi plutselig hadde mistet navigasjonen i bilen. Men for dem som skal lande med helikopter, drive redningsaksjoner, bore etter olje og gass, eller legge til med et supplyskip, stiller det seg annerledes. Da kan noen få centimeter være helt avgjørende, sier han.

Grønt lys over Oslo. Foto: VG-tipser

Mangler varslingstjeneste

I USA overvåker det såkalte NOAA Space Weather Prediction Center romværet. I Norge har Universitetet i Tromsø, sammen med Kartverket, det overordnede ansvaret for å overvåke og varsle om romvær.

– Men vi har ikke en nasjonal ordning med noen som ringer statsministeren eller andre viktige personer hvis vi vet at det er meldt, sier Danielsen.

Det finnes heller ikke en romværvarslingstjeneste som er operativ 24 timer i døgnet.

– Det ligger et satsingsforslag om å få en 24/7-romværvarslingstjeneste. Spørsmålet er om myndighetene vil finansiere dette, sier Brekke.

Det er altså mulig å overvåke solvind for å finne ut mer om hvordan romværet blir i nær fremtid.

Dermed kan man også skru ned strømmen i strømnettet for å prøve å unngå at det blir overbelastet ved en kraftig solstorm, forklarer Danielsen. Problemet er at varslingstiden er kort.

– Vi vet ikke om solstormen før ganske kort tid før det treffer oss, sier hun.

Sårbar teknologi

Den største solstormen som er målt, skjedde i 1859 og er kjent som Carrington-hendelsen.En av de mest kjente solstormene, i alle fall de vi kjenner fra moderne tid. Oppkalt etter den britiske astronomen Richard Carrington som observerte intense solflekker. Kilde: Sintef.no

Slike super-solstormer er sjeldne.

– Vi vet at det kommer til å skje én eller annen gang, men vi aner ikke når. Det kan skje om 100 år, om ett eller ti – det vet vi dessverre ikke.

Dette er koronahullet førte til mye nordlys tidligere i år, forklarte nordlysekspert Pål Brekke til VG i mars. Foto: Foto: SCO/Nasa

Ekspertene understreker at vanlige folk ikke trenger å være redde, men sier det er lurt å være forberedt.

– Vanlige, mindre solstormer er det hvert år. Mennesker vil ikke bli veldig skadet av en stor solstorm i seg selv – det er teknologien vår som er sårbar, sier Danielsen.

Hun anbefaler å ha litt kontanter liggende og alternative kommunikasjonsmidler.

– En gammeldags radio kan jo være kjekt, da, sier hun.