Laveste kjøtt­forbruk siden 1992

En ny rapport fra Animalia viser at forbruket av rødt kjøtt fortsetter å falle. Vi spiste i snitt 37,1 kilo i fjor, ifølge bransjeaktøren.

En ny rapport fra Animalia viser at forbruket av rødt kjøtt fortsetter å falle. Foto: Gorm Kallestad / NTB

• 

• NTB

Oppdatert torsdag 30. oktober kl. 14:52

Animalia er tilfreds med at tallene er noenlunde stabile:

– Forbrukstallene viser at utviklingen i konsum av rødt kjøtt kun har gått ned med 1,2 prosent per person fra 2023 til 2024, heter det i rapporten ved navn «Kjøttets tilstand».

Framtiden i våre hender er ikke uventet glad for nedgangen, og de påpeker at forbruket er det laveste siden 1992. Leder Tale Hungnes sier i en pressemelding at dette er gode nyheter for både klima og folkehelse.

– Vi er fortsatt milevis fra å spise i tråd med kostrådene, men vi ser nå at folk er på rett vei, og at det er store muligheter for påvirkning, sier hun.

Hun understreker hvor viktig det er at myndighetene gjør det enklere og billigere å spise sunt og bærekraftig.

Flere egg

Ifølge rapporten var det en svak nedgang i den samlede kjøttproduksjonen, selv om fjærfeproduksjonen fortsatte å øke noe.

Småfe var den delen som falt mest, med 6 prosent. Nedgangen i produksjon av storfe, gris og sau var på drøyt 8 000 tonn.

Vi fikk smaken på egg i fjor etter en nokså stabil tiårsperiode. Hver person spiste 13 egg mer enn året før.

Når det gjelder selvforsyningsgraden, viser foreløpige tall for 2024 – målt i energi – at den var på 41 prosent. Det er betydelig lavere enn i 2023.

Sykdommer truer

I løpet av de siste par årene har både nye og gamle, kjente husdyrsykdommer dukket opp igjen Europa, også i våre naboland. Rapporten beskriver at det dermed har oppstått en ny situasjon som krever økt bevissthet og intensivert beredskap. Det må til for å forhindre at disse alvorlige sykdommene sprer seg ytterligere.

Munn- og klovsyke kan smitte både storfe, småfe, gris og hjortedyr. Afrikansk svinepest er, som navnet antyder, farlig for svin og villsvin, mens lumpy skin disease er en virussykdom som rammer storfe.

Rapporten tar også for seg klimaspørsmål. Det påpekes blant annet at i 2027 skal norske melkekyr få metanreduserende fôrvarer i minimum 80 dager.

– Når det gjelder ammekyr, sau og økologiske drøvtyggere trenger man mer kunnskap om tildelingsmetode og type fôrvare som egner seg, heter det videre.