Solgte barnehager – ble mangemillionærer

Barnehagekjedenes oppkjøpsraid har gitt store inntekter til flere barnehageeiere. Jon Remme mener det er blitt for vanskelig å drive som liten aktør.

TILFELDIGHET: Jon Remme overtok en konkursrammet barnehage med stort oppussingsbehov i 1997. Han og kona Grethe gikk i gang med å fikse den. – Vi skrudde lekeapparater, og vi skrudde sikringer på vinduene. Svigermor vasket og holdt det reint, sier Jon Remme. Foto: Bjørn Asle Grimstad / Bjørn Asle Grimstad

– Nå er jeg pensjonist. Nå fikk jeg jo penger. Da kan jeg betale skatt og sove godt om natta, sier Remme.

– Jeg hadde to fulle jobber i over 20 år… 

– Og forsaka ferier, istemmer kona Grethe. 

– Ja, forsaka ferier, sier Jon. 

– Men det har jo betalt seg, jeg synes jo det. Selv om det er dårlig timebetalt om man skulle regnet det slik.

I fjor solgte Jon Remme to barnehager i Sarpsborg og én i Oslo til barnehagekjeden Norlandia. Samme år hadde selskapet hans finansinntekter på 42 millioner kroner.

Remme ønsker ikke å kommentere selve salgssummen. Men han legger ikke skjul på at han aldri hadde forestilt seg at det ville være mulig å selge barnehagene for så mye penger da han startet i bransjen.

Han er én av over 200 personer som har tjent over to millioner kroner på å selge barnehager til en kjede. Mange av dem har tjent mye mer. De største salgene er på flere hundre millioner kroner.

Til sammen har de 20 største salgene gitt gevinster på over to milliarder kroner.

Overtok etter konkurs

Det var litt tilfeldig at Remme skulle ende opp som eier, og senere selger, av tre barnehager. Han hadde jobbet som styrer i en foreldreeid barnehage i flere år, da en annen barnehage i Sarpsborg ble slått konkurs i 1997. 

– Foreldrene som hadde barn der, stod i en knipe. Flere av dem hadde barn som hadde vært hos meg tidligere. Så de spurte meg om hva i all verden de skulle gjøre.

DELEGERTE ANSVAR: De ansatte i Jon Remmes barnehager fikk stor frihet til å drive barnehagene slik de mente det var best: – Når folk får ansvar, blir de ansvarsfulle, sier Remme. Foto: Bjørn Asle Grimstad / Bjørn Asle Grimstad

Remme svarte at han var villig til å prøve å få i gang barnehagen igjen. Det endte med at han fikk garanti for et lån på fem millioner kroner fra kommunen. Sammen med kona gikk han i gang med å fikse opp barnehagen, som hadde et betydelig oppussingsbehov.

– Vi skrudde lekeapparater, og vi skrudde sikringer på vinduene. Svigermor vasket og holdt det reint. Og ungene våre satt på personalrommet og gjorde lekser, sier Remme.

Senere ballet det på seg med én barnehage til i Sarpsborg og etter hvert også én i Oslo. Han forteller at de ansatte fikk stor frihet til å drive barnehagene slik de selv mente var best. Tanken var at de som var tettest på driften, visste mest om barnas behov. 

– Når folk får ansvar, blir de ansvarsfulle, sier Remme. 

Fra fangevokter til barnehageeier

Mens Remme fikset opp den første barnehagen i Sarpsborg på slutten av 90-tallet, jobbet Børre Jensen som fengselsbetjent i Bergen. Etter elleve år var han klar for å gjøre noe nytt. 

Jensen forteller at han har vært vitne til en rekke tragiske skjebner i fengselet, der mange av de innsatte hadde fått en dårlig start på livet.

BLE MANGEMILLIONÆR: Ifølge Børre Jensen var det ikke pengene som var årsaken til at han og forretningspartneren startet opp barnehager. – Vi ville legge til rette for barn i tidlig alder og gjøre noe som var givende og motiverende. Foto: Privat

– Vi startet ikke barnehage for å tjene penger. Vi ville skape noe selv. Vi ville legge til rette for barn i tidlig alder og gjøre noe som var givende og motiverende, sier Børre Jensen.

Sammen med Eivind Aase, som ikke har ønsket å bidra til denne artikkelen, startet han opp Åsane Gårds- og Friluftsbarnehage i 2001. Da hadde de allerede brukt fire år på å få prosjektet på beina, forteller Jensen. Senere startet de et lignende konsept i Fana og en maritim avdeling på Åstveit. 

– Det var veldig spennende da vi satte i gang. Vi hadde minigriser, sau, geiter, høns og kaniner. Det ble en veldig stor suksess, og vi hadde enorm pågang på plassene, sier han. 

Selv jobbet han som assistent i 50 prosent stilling, og forteller at han vasket barnehagen på kveldstid for å holde kostnadene nede. 

– For å få konseptet til å funke best mulig, var det viktig at vi var til stede. Vi sørget for at barna fikk plukke egg, stelle med dyra og bruke tid i skogen. De utviklet motorikken på en god måte. 

– Fikk veldig godt betalt

Etter noen års drift startet de også med et nytt konsept. De bygget om en buss til å bli landets første rullende barnehageavdeling.

– Barna elsket det. Vi reiste til badestrender og på akvariet. Når du har buss, er du fleksibel. Om vinteren var det aking og skigåing, sier Jensen. 

I 2017 solgte Jensen og Aase barnehagene til Læringsverkstedet, Norges største barnehagekjede. Samme år var finansinntektene i selskapet deres på 64 millioner kroner, som Jensen og Aase eide hver sin halvpart av. Jensen vil ikke kommentere salgssummen. 

Han forteller at det var sammensatte årsaker til at de solgte barnehagen i 2017. Han og Aase hadde blant annet kjøpt et rehabiliteringssenter, som det gikk mye tid til.

– Så er det en ærlig sak at vi fikk veldig godt betalt. Da tenkte vi at det er en tid for alt. Når du ikke er så tett på som vi var i starten, blir det litt annerledes. Men det var fantastisk spennende og flott å drive barnehage.

Under kan du søke opp barnehager som er blitt solgt. Saken fortsetter etter tabellen.

Vanskeligere for mindre aktører

De store barnehagekjedene har slukt hundrevis av barnehager de siste 20 årene. Siden 2013 har de fem største barnehagekjedene mer enn doblet sin andel av private barnehager. 40 prosent av barna i private barnehager går i disse barnehagene, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Både Jensen og Remme peker på at kjedene har stordriftsfordeler.

Remme mener det er blitt for vanskelig å drive for mindre aktører. Selv hadde han egentlig lyst til å drive barnehagene i noen år til. Han peker på en stor samlet skattebyrde som hovedårsaken til at han valgte å selge i fjor.

Til sammen syntes han summen ble for høy, siden pengene til syvende og sist kom fra barnehagene.

SALGETS NEDSIDE: Jon Remme likte ikke å selge barnehagene ut av Sarpsborg: – Min kommune går glipp av en hel mengde inntekter, sier han. Foto: Bjørn Asle Grimstad / Bjørn Asle Grimstad

– Det er barna som betaler prisen, og det synes ikke jeg er riktig. Det er de som egentlig må betale formuesskatten. For meg har det vært viktig å drive barnehager med god kvalitet for barna, foreldrene og de ansatte, sier han. 

Han likte ikke å selge barnehagene sine ut av Sarpsborg.

– Det som skjer er at min kommune går glipp av en hel mengde inntekter. Pengene forsvinner til Oslo og andre steder. Det var det jeg synes var verst med å selge. 

Han tror det er blitt vesentlig vanskeligere for de som skulle ønske å starte uavhengige barnehager i dag. 

– Du har tatt håpet fra folk. Håpet om å kunne drive som du vil, etter dine idealer. Nå kommer du enten inn i en stor kjede, eller så er det kommunen som driver.